Arveloven § 10 – Inngrep i ektefellens arverett ved testament
§ 10. Inngrep i ektefellens arverett ved testament
Ektefellens rett til arv etter §§ 8 og 9 kan begrenses ved testament bare hvis han eller hun har fått kunnskap om testamentet før arvelaterens død. Vilkåret om at ektefellen må ha fått kunnskap om testamentet, gjelder ikke hvis det var umulig eller urimelig vanskelig å varsle ektefellen om testamentet.
Et beløp tilsvarende seks ganger folketrygdens grunnbeløp ved arvefallet kan ikke fratas ektefellen ved testament. Etterlater arvelateren seg livsarvinger, er beløpsgrensen etter første punktum fire ganger folketrygdens grunnbeløp.
Innledning
Arveloven § 10 omhandler ektefellens beskyttelse mot testamentariske disposisjoner som begrenser hans eller hennes arverett. Bestemmelsen balanserer arvelaterens testasjonsfrihet med hensynet til ektefellens berettigede forventninger og økonomiske trygghet etter dødsfallet.
Kunnskapskravet
Hovedregelen i § 10 første ledd er at ektefellen må ha fått kunnskap om testamentet før arvelaterens død for at testamentariske begrensninger i arveretten skal være gyldige. Dette innebærer at ektefellen ikke kan bli overrasket av testamentet etter arvelaterens død. Kunnskapskravet skal sikre at ektefellen har hatt mulighet til å forholde seg til testamentet og eventuelt foreta nødvendige disposisjoner i sin levetid.
Unntak fra kunnskapskravet
Unntaksvis kan et testament som begrenser ektefellens arverett gjøres gjeldende selv om ektefellen ikke har fått kunnskap om det. Dette gjelder der det var “umulig eller urimelig vanskelig å varsle ektefellen om testamentet”, jf. § 10 første ledd annet punktum. Unntaksbestemmelsen er en sikkerhetsventil som skal hindre urimelige resultater i tilfeller der det for eksempel ikke var mulig å oppspore ektefellen.
I rettspraksis er unntaket fra kunnskapskravet blitt anvendt i et tilfelle der ektefellen var mentalt ute av stand til å motta informasjon om testamentet, jf. Rt. 1979 s. 922.
Arvelovutvalget, som utredet forslaget til ny arvelov i NOU 2014:1, vurderte om ordlyden i unntaksbestemmelsen burde endres for å tydeliggjøre at den omfatter tilfeller der ektefellen er mentalt ute av stand til å forstå testamentet (side 39). Utvalget kom til at slike situasjoner uansett omfattes av kriteriet “umulig”.
Departementet fulgte opp utvalgets vurdering i forarbeidene til ny arvelov (Prop. 107 L (2017-2018) side 50).
Minstearven
§ 10 annet ledd fastsetter en minstearv som ektefellen har krav på, og som ikke kan begrenses ved testament. Minstearven er et uttrykk for et sterkt vern av ektefellen, og skal sikre et minimum av økonomisk trygghet etter dødsfallet.
Størrelsen på minstearven avhenger av om arvelateren etterlater seg livsarvinger eller ikke.
| Arvinger | Minstearv (for ektefellen) |
| Livsarvinger | Fire ganger folketrygdens grunnbeløp (4G) |
| Andre slektsarvinger | Seks ganger folketrygdens grunnbeløp (6G) |
Grunnbeløpet i folketrygden justeres årlig.
Praktisk eksempel:
Ektefellene Per og Kari har vært gift i 20 år og har to felles barn. Per dør og etterlater seg en formue på 3 millioner kroner. Per har opprettet et testament der han testamenterer hele sin formue til sin bror Lars. Kari var ikke kjent med testamentet før Pers død.
I dette tilfellet vil testamentet ikke være gyldig i sin helhet.
For det første må testamentet være kommet til Karis kunnskap før Pers død for at det skal kunne gjøres gjeldende, jf. § 10 første ledd.
For det andre har Kari uansett krav på en minstearv på 4G, jf. § 10 annet ledd annet punktum.
Avslutning
Arveloven § 10 balanserer arvelaterens testas-jonsfrihet med hensynet til ektefellens berettigede forventninger og økonomiske trygghet. Bestem-melsen skal sikre at ektefellen ikke blir urimelig dårlig stilt som følge av et testament han eller hun ikke var kjent med.
[Se også: Helhetlig oversikt over arveloven]
[Se også: Ressursside for rettsområdet arverett]