Innledning
Arveloven § 105 regulerer verdsettelsen av eiendeler som arvinger overtar på skiftet. Paragrafen er en del av et større regelverk som regulerer fordelingen av arvelaterens eiendeler mellom arvingene.
Lovteksten
§ 105. Verdsettelse av eiendelene
Eiendeler i boet som skal overtas etter §§ 104, 108, 113 eller 114, overtas til den verdien arvingene er enige om. Hvis ikke noe annet er bestemt i arvelaterens testament, kan arvingene avtale hvordan en eiendel skal verdsettes, og om verdsettelsen skal være veiledende eller bindende.
Når en arving skal overta en eiendel etter § 104, er det verdien på det tidspunktet da det ble bestemt hvem som skal overta eiendelen, som skal legges til grunn for oppgjøret, hvis ikke arvingene avtaler noe annet.
[Se også: Helhetlig oversikt over arveloven]
[Se også: Ressursside for rettsområdet arverett]
Analyse
Formål
Formålet med § 105 er å regulere verdsettelsen av eiendeler som arvinger overtar på skiftet. Paragrafen skal sikre en rettferdig fordeling av arven mellom arvingene ved å fastsette prinsipper for verdsettelse og avtaler om verdsettelse.
Anvendelsesområde
§ 105 får anvendelse når en arving skal overta en eiendel etter reglene i §§ 104, 108, 113 eller 114.
-
§ 104: Regulerer retten til å overta eiendeler og retten til å kreve eiendeler solgt.
-
§ 108: Regulerer særlige regler for eiendom som overtas på grunnlag av odels- eller åsetesrett.
-
§ 113: Regulerer retten til å overta eiendeler som er i felleseie.
-
§ 114: Regulerer retten til å overta eiendeler ved særeie eller samboerskap.
Tolkning
Paragrafen gir arvingene stor frihet til å avtale verdsettelsen av eiendeler.
-
Avtalefrihet: Arvingene kan bli enige om en verdi som avviker fra markedsverdien.
-
Tidsrom for verdsettelse: Verdsettelsen skal normalt knyttes til det tidspunktet det ble bestemt hvem som skal overta eiendelen.
-
Testamentsbestemmelser: Arvelateren kan i testament gi bestemmelser om verdsettelse av eiendeler.
Unntak
Det er ingen uttrykkelige unntak fra § 105.
Praktiske eksempler
Eksempel 1: Avtale om verdsettelse
Arvingene A og B skal skifte et dødsbo. En av eiendelene er en hytte som A ønsker å overta. A og B er enige om at hytta skal verdsettes til 2 millioner kroner, selv om markedsverdien er 2,5 millioner kroner.
Eksempel 2: Verdsettelsestidspunkt
Arvingene C og D skal skifte et dødsbo. En av eiendelene er en bil som C ønsker å overta. C og D blir enige om at C skal overta bilen 1. juli. 1. juni er bilen verdt 200 000 kroner, men 1. juli er den verdt 180 000 kroner. Det er verdien på det tidspunktet det ble bestemt hvem som skal overta bilen, 1. juli, som skal legges til grunn for oppgjøret.
Eksempel 3: Testamentsbestemmelse
Arvelateren E har i testament bestemt at en bestemt kunstmaleri skal verdsettes til 100 000 kroner, uavhengig av markedsverdien. Arvingene F og G må respektere denne bestemmelsen.
Konklusjon
Arveloven § 105 gir arvingene stor frihet til å avtale verdsettelsen av eiendeler som overtas på skiftet. Dette sikrer en fleksibel og praktisk løsning for arvingene, men kan også føre til uenighet om verdsettelsen.
[Se også: Helhetlig oversikt over arveloven]
[Se også: Ressursside for rettsområdet arverett]