Innledning
Arveloven § 107 omhandler oppgjør i forbindelse med skifte av dødsbo, nærmere bestemt når en arving overtar eiendeler fra boet som overstiger verdien av arven han eller hun har krav på. Paragrafen regulerer hvordan dette overskytende beløpet skal betales, og gir arvingen mulighet til å utstede en fordring til de andre arvingene med pantesikkerhet i eiendommen. I tillegg klargjør paragrafen at gjeld arvelateren hadde på en arving, skal avregnes i arven.
Lovteksten
§ 107. Oppgjør
Den som på skiftet overtar eiendeler etter §§ 104, 108, 113 eller 114 som overstiger verdien av den arven han eller hun har krav på, skal betale det overskytende til boet.
Overtar en arving fast eiendom eller andel av fast eiendom eller andel eller aksje i boligselskap eller obligasjon som rett til leie av bolig er knyttet til, kan denne arvingen i stedet utstede en fordring til de andre arvingene med pantesikkerhet i eiendommen eller rettigheten. Første punktum gjelder likevel ikke så langt innbetalingen er nødvendig for å dekke arvelaterens og boets forpliktelser etter § 123 eller § 143.
Fordring som nevnt i annet ledd kan fra begge sidene sies opp med et varsel på seks måneder. Renten tilsvarer mellomrenten etter § 144.
En arving må finne seg i at et krav som arvelateren hadde på ham eller henne, blir avregnet i arven med full verdi.
Analyse av Arveloven § 107
Formål
Formålet med arveloven § 107 er å sikre et rettferdig og ryddig oppgjør mellom arvingene når en arving overtar eiendeler fra dødsboet som overstiger arvebeløpet. Paragrafen skal:
-
Hindre at en arving beriker seg på bekostning av de andre arvingene ved å overta eiendeler til en lavere verdi enn det de er verdt.
-
Gi arvingen fleksibilitet ved å tilby et alternativ til kontant betaling for det overskytende beløpet.
-
Sikre at gjeld arvelateren hadde på en arving, blir gjort opp i forbindelse med arveoppgjøret.
Anvendelsesområde
Arveloven § 107 kommer til anvendelse når en arving overtar eiendeler fra dødsboet etter reglene i §§ 104, 108, 113 eller 114. Disse paragrafene regulerer arvingenes rett til å overta eiendeler på skiftet, herunder:
-
§ 104: Rett til å overta eiendeler og rett til å kreve eiendeler solgt.
-
§ 108: Særlige regler for eiendom som overtas på grunnlag av odels- eller åsetesrett.
-
§ 113: Retten til å overta eiendeler som er i felleseie (gjelder gjenlevende ektefelle).
-
§ 114: Retten til å overta eiendeler ved særeie eller samboerskap.
Paragraf 107 gjelder uavhengig av om boet skiftes privat eller offentlig.
Tolkning av Arveloven § 107
Første ledd i § 107 slår fast hovedregelen om at arvingen skal betale det overskytende beløpet til boet. Dette innebærer at arvingen må betale differansen mellom verdien av eiendelene han eller hun overtar, og verdien av arven han eller hun har krav på.
Eksempel: Arving A har krav på en arv på 200 000 kroner. A ønsker å overta en bil fra dødsboet som er verdt 300 000 kroner. A må da betale 100 000 kroner til boet.
Annet ledd gir arvingen et alternativ til kontant betaling. Arvingen kan i stedet utstede en fordring til de andre arvingene med pantesikkerhet i den faste eiendommen, andelen av fast eiendom, andelen eller aksjen i boligselskap eller obligasjonen som gir rett til leie av bolig.
Dette alternativet er ment å gi arvingen fleksibilitet, for eksempel i tilfeller der arvingen ikke har likvide midler til å betale det overskytende beløpet kontant.
Eksempel: Arving B har krav på en arv på 500 000 kroner. B ønsker å overta arvelaterens bolig, som er verdt 1 000 000 kroner. B kan da utstede en fordring på 500 000 kroner til de andre arvingene med pantesikkerhet i boligen.
Det er imidlertid et unntak fra denne regelen. Arvingen kan ikke utstede en fordring i den grad innbetalingen er nødvendig for å dekke arvelaterens og boets forpliktelser etter § 123 eller § 143. Disse paragrafene omhandler dekning av boets forpliktelser, og sikrer at kreditorene får dekket sine krav før arvingene får utbetalt arv.
Eksempel: Arvelateren etterlater seg en gjeld på 200 000 kroner. Arving C har krav på en arv på 300 000 kroner og ønsker å overta en hytte verdt 400 000 kroner. C kan da ikke utstede en fordring for hele det overskytende beløpet (100 000 kroner), men må betale 200 000 kroner til boet for å dekke gjelden. De resterende 100 000 kronene kan C velge å betale kontant eller utstede en fordring for.
Tredje ledd regulerer oppsigelse av fordringen som er nevnt i annet ledd. Fordringen kan sies opp av både arvingen som utstedte fordringen, og de andre arvingene. Oppsigelsestiden er seks måneder.
Bestemmelsen fastsetter videre at renten på fordringen skal tilsvare mellomrenten etter § 144. Mellomrenten er en rentesats som fastsettes av departementet, og som skal ligge mellom den vanlige rentesatsen og forsinkelsesrenten.
Fjerde ledd klargjør at gjeld arvelateren hadde på en arving, skal avregnes i arven. Dette innebærer at gjelden trekkes fra arvingens arvebeløp.
Eksempel: Arving D skyldte arvelateren 100 000 kroner. D har krav på en arv på 200 000 kroner. Gjelden på 100 000 kroner trekkes fra arven, slik at D får utbetalt 100 000 kroner.
Praktiske eksempler
Eksempel 1: Overtakelse av bolig
Ektefellene Peder og Marte Ås har to fellesbarn. Peder dør og etterlater seg et dødsbo bestående av en bolig verdt 4 000 000 kroner og en bankkonto med 1 000 000 kroner. Peder og Marte hadde felleseie.
Sønnen Lars ønsker å overta boligen.
Fordeling av arven:
-
Marte arver 1/4 av Peders del av felleseiet, det vil si 1/4 av 2 500 000 kroner = 625 000 kroner.
-
I tillegg har Marte krav på sin halvdel av felleseiet = 2 500 000 kroner.
-
Hvert av barna arver 3/8 av Peders del av felleseiet, det vil si 3/8 av 2 500 000 kroner = 937 500 kroner.
Oppgjør for boligen:
-
Lars må betale 4 000 000 kroner (boliggverdi) – 937 500 kroner (arvebeløp) = 3 062 500 kroner til boet.
-
Lars kan velge å betale dette beløpet kontant eller utstede en fordring til Marte og søsteren sin på 3 062 500 kroner med pantesikkerhet i boligen.
Eksempel 2: Motregning av gjeld
Kari Nordmann dør og etterlater seg to barn, Eva og Ola. Dødsboet består av en bankkonto med 500 000 kroner. Ola skyldte moren sin 100 000 kroner.
Fordeling av arven:
-
Eva arver 1/2 av dødsboet = 250 000 kroner.
-
Ola arver 1/2 av dødsboet = 250 000 kroner.
-
Gjelden på 100 000 kroner trekkes fra Olas arv.
Oppgjør:
-
Eva får utbetalt 250 000 kroner.
-
Ola får utbetalt 150 000 kroner.
Unntak
Det finnes ingen uttrykkelige unntak fra reglene i arveloven § 107. Arvingene kan imidlertid avtale en annen løsning seg imellom, for eksempel at arvingen som overtar eiendeler, skal betale et lavere beløp til boet enn det som følger av paragrafen.
Relevante rettsavgjørelser
Det finnes lite rettspraksis knyttet til arveloven § 107. Dette kan tyde på at bestemmelsen er forholdsvis klar og enkel å anvende i praksis.
Konklusjon
Arveloven § 107 er en viktig bestemmelse som sikrer et rettferdig oppgjør mellom arvingene når en arving overtar eiendeler fra dødsboet. Paragrafen gir arvingen fleksibilitet ved å tilby et alternativ til kontant betaling, samtidig som den sikrer at boets forpliktelser blir dekket og at gjeld arvelateren hadde på en arving, blir gjort opp.
[Se også: Helhetlig oversikt over arveloven]
[Se også: Ressursside for rettsområdet arverett]