Innledning
Arveloven § 114 regulerer retten for gjenlevende ektefeller og samboere til å overta bestemte eiendeler fra dødsboet, selv om disse eiendelene var arvelaterens særeie. Paragrafen er en del av arvelovens regler om sammensatt skifte, som kommer til anvendelse når arvelateren etterlater seg ektefelle eller samboer.
I denne artikkelen vil vi gi en grundig analyse av arveloven § 114, inkludert dens formål, anvendelsesområde, tolkning og eventuelle unntak. Vi vil også bruke praktiske eksempler for å illustrere hvordan paragrafen fungerer i praksis.
Lovteksten
§ 114. Retten til å overta eiendeler ved særeie eller samboerskap
Hvis ikke særlige grunner tilsier noe annet, har ektefellen rett til å overta bolig og løsøre som nevnt i § 113 annet ledd som var arvelaterens særeie. § 113 tredje til femte ledd gjelder tilsvarende.
Ved samboerskap som omfattes av husstandsfellesskapsloven § 1, kan den gjenlevende samboeren overta bolig og innbo etter reglene i husstandsfellesskapsloven § 2.
Ved salg av eiendeler i boet til andre enn arvingene har ektefellen forkjøpsrett under ellers like vilkår.
Analyse av Arveloven § 114
Formål
Formålet med arveloven § 114 er å ivareta den gjenlevende ektefellen eller samboerens behov for å kunne fortsette å bo i den tidligere felles boligen, selv om boligen formelt sett tilhørte avdøde som særeie. Paragrafen skal bidra til å sikre kontinuitet og stabilitet for den gjenlevende i en vanskelig tid.
Anvendelsesområde
Arveloven § 114 kommer til anvendelse når:
-
Arvelateren etterlater seg ektefelle eller samboer.
-
Den aktuelle boligen eller løsøret var arvelaterens særeie.
Paragrafen gir ikke den gjenlevende ektefellen eller samboeren en ubetinget rett til å overta eiendelene. Det er et vilkår at “ikke særlige grunner tilsier noe annet”.
Tolkning
“Særlige grunner”
Hva som skal regnes som “særlige grunner” må vurderes konkret i hvert enkelt tilfelle. I vurderingen vil man blant annet se hen til:
-
Forholdet mellom arvelateren og den gjenlevende.
-
Forholdet mellom den gjenlevende og arvelaterens øvrige arvinger.
-
Arvingenes behov for å overta eiendelen.
-
Den gjenlevende ektefellen eller samboerens økonomiske situasjon.
Eksempler på “særlige grunner”
-
Dårlig forhold mellom ektefellene: Dersom ektefellene hadde et dårlig forhold, kan det tale mot at den gjenlevende skal få overta boligen.
-
Arvingenes behov for boligen: Dersom en av arvingene har et sterkt behov for å overta boligen, for eksempel fordi vedkommende er funksjonshemmet eller har bodd i boligen i lang tid, kan det tale mot at den gjenlevende skal få overta.
-
Den gjenlevendes økonomiske situasjon: Dersom den gjenlevende har god økonomi og uten vanskeligheter kan skaffe seg en annen bolig, kan det tale mot at han eller hun skal få overta særeieboligen.
§ 113 annet ledd
Arveloven § 114 viser til § 113 annet ledd, som gir en liste over eiendeler som ektefellen normalt har rett til å overta, uavhengig av om eiendelen var felleseie eller særeie. Disse eiendelene er:
-
Boligeiendom som har vært brukt som felles bolig.
-
Andel eller aksje i boligselskap eller obligasjon som ektefellenes rett til leie av felles bolig har vært knyttet til.
-
Løsøre som har hørt til innboet i ektefellenes felles bolig.
-
Løsøre som ektefellen trenger til å fortsette sin næring.
§ 113 tredje til femte ledd
Arveloven § 114 fastslår at § 113 tredje til femte ledd gjelder tilsvarende. Disse bestemmelsene regulerer:
-
Tredje ledd: Unntak fra retten til å overta boligen dersom den også har vært brukt til ervervsvirksomhet.
-
Fjerde ledd: Ektefellens rett til å overta eiendommen selv om en annen arving har odels- eller åsetesrett.
-
Femte ledd: Ektefellens forkjøpsrett ved salg av eiendeler i boet til andre enn arvingene.
Samboerskap
For samboere gjelder en annen lovbestemmelse, nemlig husstandsfellesskapsloven § 2. Denne paragrafen gir samboeren rett til å overta felles bolig og innbo dersom “særlige grunner taler for det”.
Forkjøpsrett
Siste ledd i arveloven § 114 gir ektefellen forkjøpsrett ved salg av eiendeler i boet til andre enn arvingene. Dette innebærer at ektefellen har rett til å kjøpe eiendelen til samme pris som den utenforstående kjøperen har tilbudt.
Praktiske eksempler
Eksempel 1: Ektefeller med særeie
Per og Kari er gift, men har avtalt særeie i ektepakt. Per eier boligen de bor i, mens Kari eier hytta. Per dør og etterlater seg Kari og to barn fra et tidligere ekteskap. Barna har god økonomi og bor ikke i Pers bolig. Kari har et godt forhold til barna og ønsker å fortsette å bo i boligen.
I dette tilfellet vil Kari etter arveloven § 114 ha rett til å overta boligen, med mindre det foreligger “særlige grunner” som taler mot det. Siden barna har god økonomi og ikke har behov for boligen, og Kari har et godt forhold til dem, er det lite sannsynlig at retten vil finne at det foreligger slike “særlige grunner”. Kari vil dermed kunne overta boligen mot å betale verdien av boligen til dødsboet.
Eksempel 2: Samboere
Ola og Lise er samboere og har bodd sammen i 10 år. De har ett felles barn. Ola eier boligen de bor i. Ola dør og etterlater seg Lise og barnet.
I dette tilfellet vil Lise etter husstandsfellesskapsloven § 2 ha rett til å overta boligen dersom “særlige grunner taler for det”. Siden Lise og Ola har bodd sammen i lang tid og har et felles barn, vil retten sannsynligvis finne at det foreligger slike “særlige grunner”. Lise vil dermed kunne overta boligen.
Unntak
Det finnes enkelte unntak fra reglene i arveloven § 114.
-
Arvelaterens testament: Arvelateren kan i testament bestemme at ektefellen eller samboeren ikke skal ha rett til å overta bestemte eiendeler.
-
Avtale mellom arvingene: Arvingene kan avtale seg imellom at den gjenlevende ektefellen eller samboeren ikke skal få overta eiendelen.
Avslutning
Arveloven § 114 gir gjenlevende ektefeller og samboere en viktig rettighet til å overta bolig og løsøre på skiftet, selv om disse eiendelene var arvelaterens særeie. Paragrafen skal bidra til å sikre kontinuitet og stabilitet for den gjenlevende i en vanskelig tid. Det er imidlertid viktig å være klar over at retten ikke er ubetinget, og at det må foretas en konkret vurdering i hvert enkelt tilfelle.
[Se også: Helhetlig oversikt over arveloven]
[Se også: Ressursside for rettsområdet arverett]