§ 115. Tidspunktet for verdsettelse av eiendeler
Når ektefellen beholder egne eiendeler, er det verdien på tidspunktet for arvelaterens død som skal legges til grunn for oppgjøret. I andre tilfeller er det verdien på det tidspunktet det blir bestemt hvem som skal overta eiendelen, som skal legges til grunn, hvis ikke noe annet blir avtalt.
Innledning
Arveloven § 115 fastsetter hvilket tidspunkt som skal legges til grunn for verdsettelsen av eiendeler i et dødsbo når arvelateren etterlater seg ektefelle. Bestemmelsen er sentral for å sikre en rettferdig fordeling av verdiene i boet, og for å unngå tvister mellom arvingene.
Formål og anvendelsesområde
Formålet med arveloven § 115 er å skape klarhet og forutsigbarhet for arvingene når det gjelder verdsettelsen av eiendeler i et dødsbo. Bestemmelsen skal bidra til å forhindre tvister og sikre en rettferdig fordeling av verdiene i boet.
Bestemmelsen kommer til anvendelse når arvelateren etterlater seg ektefelle, og det skal foretas et skifte av dødsboet. Dette kan være aktuelt i følgende situasjoner:
-
Ektefellen arver en del av boet: Dersom ektefellen ikke velger å sitte i uskiftet bo, vil han eller hun arve en del av boet etter arvelateren, jf. arveloven §§ 8 og 9.
-
Ektefellen sitter i uskiftet bo, men det kreves senere skifte: Ektefellen kan velge å sitte i uskiftet bo, jf. arveloven kapittel 5. Dersom det senere kreves skifte av uskifteboet, jf. arveloven § 28, vil § 115 komme til anvendelse.
Analyse av bestemmelsen
Arveloven § 115 skiller mellom to hovedsituasjoner:
1. Ektefellen beholder egne eiendeler
Dersom ektefellen beholder eiendeler som tilhørte ham eller henne før ekteskapet eller som er ervervet som særeie under ekteskapet, skal disse eiendelene verdsettes ut fra verdien på tidspunktet for arvelaterens død.
Eksempel:
Ektefellene Per og Kari er gift. Per dør og etterlater seg en bankkonto med 100 000 kroner. Kontoen er Pers særeie. Kari beholder bankkontoen. Verdien av bankkontoen på tidspunktet for Pers død (100 000 kroner) skal legges til grunn for oppgjøret.
2. Eiendeler som skal overtas av arvingene
For alle andre eiendeler i boet, det vil si eiendeler som skal overtas av arvingene, skal verdsettelsen knyttes til det tidspunktet da det blir bestemt hvem som skal overta eiendelen.
Eksempel:
Per og Kari eier en hytte i sameie. Per dør. Arvingene blir enige om at Karis sønn, Lars, skal overta Pers andel av hytta. Verdien av Pers andel av hytta på det tidspunktet arvingene blir enige om at Lars skal overta den, skal legges til grunn for oppgjøret.
Unntak fra hovedregelen
Det følger av lovteksten at arvingene kan avtale et annet verdsettelsestidspunkt enn det som følger av hovedregelen.
Eksempel:
Per og Kari eier en aksjeportefølje i sameie. Per dør. Aksjemarkedet er usikkert, og arvingene er bekymret for at verdien av aksjene skal falle. Arvingene kan da avtale at aksjene skal verdsettes ut fra verdien på dødsfallstidspunktet, selv om det ennå ikke er avklart hvem som skal overta aksjene.
Praktiske eksempler
Eksempel 1: Verdistigning etter dødsfallet
Per og Kari eier en fritidseiendom i sameie. Per dør. Arvingene blir enige om at Karis datter, Anne, skal overta Pers andel av eiendommen. I tiden etter Pers død stiger verdien av fritidseiendommer betydelig. Verdien av Pers andel av eiendommen på det tidspunktet arvingene blir enige om at Anne skal overta den, skal legges til grunn for oppgjøret. Anne må dermed betale et høyere beløp til boet enn det hun ville ha betalt dersom verdsettelsen hadde vært knyttet til dødsfallstidspunktet.
Eksempel 2: Verdifall etter dødsfallet
Per og Kari eier en bil i sameie. Per dør. Arvingene blir enige om at Pers sønn, Lars, skal overta bilen. I tiden etter Pers død faller verdien av bilen betydelig. Verdien av bilen på det tidspunktet arvingene blir enige om at Lars skal overta den, skal legges til grunn for oppgjøret. Lars må dermed betale et lavere beløp til boet enn det han ville ha betalt dersom verdsettelsen hadde vært knyttet til dødsfallstidspunktet.
Relevans for andre bestemmelser i arveloven
Arveloven § 115 må ses i sammenheng med andre bestemmelser i arveloven, blant annet:
-
§ 104. Rett til å overta eiendeler og rett til å kreve eiendeler solgt: Denne bestemmelsen gir arvingene rett til å overta eiendeler i boet, eller til å kreve at eiendeler selges. Verdsettelsen av eiendelene vil da skje etter reglene i § 115.
-
§§ 105 og 106. Verdsettelse av eiendelene og verdsettelse ved skiftetakst: Disse bestemmelsene gir nærmere regler om hvordan verdsettelsen av eiendeler skal skje, blant annet om verdsettelse ved skiftetakst.
-
§ 107. Oppgjør: Denne bestemmelsen regulerer oppgjøret mellom arvingene, blant annet om betaling for eiendeler som overtas på skiftet. Verdsettelsen av eiendelene vil da ha betydning for oppgjøret.
Rettspraksis
Det foreligger begrenset rettspraksis om arveloven § 115. Bestemmelsen er imidlertid en videreføring av tidligere bestemmelser i skifteloven, og rettspraksis om disse bestemmelsene vil fortsatt være relevant.
Konklusjon
Arveloven § 115 er en viktig bestemmelse som skal bidra til å sikre en rettferdig og forutsigbar fordeling av verdiene i et dødsbo. Bestemmelsen er relativt enkel å forstå og anvende, men det kan likevel være hensiktsmessig å søke juridisk bistand fra en advokat dersom det oppstår tvil om hvordan bestemmelsen skal tolkes i den konkrete situasjonen.
[Se også: Helhetlig oversikt over arveloven]
[Se også: Ressursside for rettsområdet arverett]