Arveloven § 125: Arving som er forsvunnet eller uten kjent oppholdssted

Innholdsfortegnelse

§ 125. Arving som er forsvunnet eller uten kjent oppholdssted

Er en arving forsvunnet etter arvefallet eller fraværende uten kjent oppholdssted, skal det settes av arv til ham eller henne etter reglene i § 146.

Innledning

Arveloven § 125 omhandler en spesifikk situasjon som kan oppstå under et arveoppgjør: Hva skjer når en arving er forsvunnet eller har ukjent oppholdssted? Paragrafen er kortfattet, men den henviser til en mer omfattende regulering i arveloven § 146, som gir detaljerte regler for hvordan man skal håndtere arven til en fraværende arving.

Denne artikkelen gir en grundig analyse av arveloven § 125, dens formål, anvendelsesområde og forholdet til § 146. Artikkelen belyser også de praktiske utfordringene som kan oppstå når en arving er forsvunnet eller har ukjent oppholdssted, og hvordan disse utfordringene kan løses.

Formålet med § 125

Arveloven § 125 har som formål å sikre at en arving som er forsvunnet eller har ukjent oppholdssted, ikke mister sin rett til arv. Bestemmelsen er et uttrykk for et grunnleggende prinsipp i arveretten om at arven skal tilkomme de rettmessige arvingene.

Dersom en arving er forsvunnet eller har ukjent oppholdssted, kan det være vanskelig å vite om vedkommende lever, og dermed om han eller hun har rett til å arve. I slike tilfeller skal arvingen likevel ikke settes ut av betraktning ved skiftet. I stedet skal det settes av arv til arvingen inntil det er avklart om han eller hun lever, eller til arven eventuelt går til andre etter reglene i § 146.

Anvendelsesområde

Arveloven § 125 kommer til anvendelse i to situasjoner:

  1. Arvingen er forsvunnet etter arvefallet: Dette vil si at arvingen var i live da arvelateren døde, men at vedkommende senere er forsvunnet.

  2. Arvingen er fraværende uten kjent oppholdssted: Dette vil si at man ikke vet hvor arvingen befinner seg, og at man heller ikke vet om vedkommende lever.

Bestemmelsen gjelder både for legalarvinger og testamentsarvinger. Den gjelder også uavhengig av om boet skiftes privat eller offentlig.

Forholdet til § 146

Arveloven § 125 henviser til § 146, som gir nærmere regler om hvordan arven til en fravæ-rende arving skal håndteres. § 146 bestemmer blant annet følgende:

  • Arven skal settes av i booppgjøret og forvaltes i samsvar med lov 12. mai 2015 nr. 27 om forsvunne personar kapittel 2.

  • Er arven mindre enn to ganger folketrygdens grunnbeløp, og det ikke er andre eiendeler som skal forvaltes for arvingen etter lov om forsvunne personar, skal det likevel ikke settes av arv til arvingen hvis han eller hun har ektefelle, samboer med arverett etter loven eller slektning i rett oppstigende eller nedstigende linje eller har rådd over hele arven ved testament. Arven skal da fordeles mellom disse personene etter reglene i lovens andre del.

  • En forsvunnet eller fraværende arving som senere kommer til rette, kan ikke kreve til-bakeføring av arv som er fordelt etter fjerde punktum.

Praktiske eksempler

Eksempel 1:

Per dør og etterlater seg to barn, Anne og Lars. Anne er forsvunnet for flere år siden, og ingen vet om hun lever. Per har ikke opprettet testament.

I dette tilfellet skal det settes av arv til Anne i booppgjøret etter reglene i § 146. Arven skal forvaltes inntil det er avklart om Anne lever, eller til arven eventuelt går til Lars etter reglene i § 146.

Eksempel 2:

Kari dør og etterlater seg en formue på 500 000 kroner. Hun har ett barn, Ola, som hun har hatt lite kontakt med de siste årene. Ola har ukjent oppholdssted. Kari har opprettet testament der hun testamenterer hele formuen til sin søster, Marte.

I dette tilfellet skal det settes av arv til Ola etter reglene i § 146. Siden arven er mindre enn to ganger grunnbeløpet, og Ola ikke har ektefelle, samboer eller livsarvinger, vil arven gå til Marte etter § 146 fjerde punktum.

Utfordringer og løsninger

Når en arving er forsvunnet eller har ukjent oppholdssted, kan det oppstå en rekke praktiske utfordringer:

  • Hvordan skal man finne ut om arvingen lever? Det kan være nødvendig å iverksette undersøkelser for å finne ut om arvingen er i live. Dette kan for eksempel gjøres ved å kontakte politi, folkeregisteret eller andre offentlige myndigheter. Man kan også engasjere private etterforskere.

  • Hvordan skal arven forvaltes? Arven skal forvaltes på en forsvarlig måte inntil det er avklart om arvingen lever. Dette kan for eksempel gjøres ved å sette midlene inn på en sperret konto eller investere dem i verdipapirer.

  • Hvem skal ha rett til arven hvis arvingen ikke kommer til rette? Arveloven § 146 gir regler om dette. I noen tilfeller vil arven gå til arvingens nærmeste familie, mens den i andre tilfeller vil gå til staten eller til andre arvinger etter arvelateren.

Avslutning

Arveloven § 125 er en viktig bestemmelse som sikrer at arvinger som er forsvunnet eller har ukjent oppholdssted, ikke mister sin rett til arv. Bestemmelsen henviser til en mer detaljert regule-ring i § 146, som gir regler for hvordan arven til en fraværende arving skal håndteres.

Når en arving er forsvunnet eller har ukjent oppholdssted, kan det oppstå en rekke praktiske utfordringer. Disse utfordringene kan imidlertid løses ved å følge reglene i arveloven og ved å iverksette nødvendige undersøkelser.

[Se også: Helhetlig oversikt over arveloven]

[Se også: Ressursside for rettsområdet arverett]

Vi kan hjelpe deg, og sørge for at du får hjelp fra en dyktig advokat dersom saken din egner seg til det. Tilbudet er helt gratis og uforpliktende.

Innholdsfortegnelse

Vi kan hjelpe deg, og sørge for at du får hjelp fra en dyktig advokat dersom saken din egner seg til det. Tilbudet er helt gratis og uforpliktende.