Arveloven § 126: Tvister under privat skifte
Ved privat skifte har dødsboet ikke partsevne, jf. tvisteloven § 2-1. Parter i tvisten er den eller de av arvingene som reiser sak om et krav eller bestrider et krav.
Tvister under privat skifte behandles etter reglene i tvisteloven.
Omkostningene ved en tvist som avgjøres i boets favør, dekkes av boet som massekrav i den utstrekning saksanlegget har kommet boet til gode og saksomkostninger ikke er tilkjent.
En rettskraftig avgjørelse gjelder for og mot alle som har interesser i boet. Avgjørelsen skal legges til grunn for skiftet og har tvangskraft overfor arvingene.
Innledning
Arveloven § 126 omhandler tvister som oppstår under privat skifte av dødsbo. Bestemmelsen klargjør viktige prosessuelle spørsmål knyttet til slike tvister, og sikrer en ryddig og effektiv håndtering av uenigheter mellom arvingene.
Privat skifte er den vanligste måten å gjøre opp et dødsbo på i Norge. Ved privat skifte er det arvingene selv som står for bobehandlingen, i motsetning til offentlig skifte der tingretten har ansvaret. Arvingene må da blant annet sørge for å dekke arvelaterens gjeld, selge eiendeler som ikke skal fordeles mellom arvingene, og fordele de øvrige eiendelene i boet.
Selv om privat skifte er ment å være en enkel og uformell prosess, kan det oppstå uenigheter mellom arvingene. Arveloven § 126 gir da regler for hvordan slike tvister skal håndteres.
Partsevne under privat skifte
Første ledd i § 126 slår fast at et dødsbo under privat skifte ikke har partsevne. Dette innebærer at dødsboet ikke kan saksøke eller saksøkes. I stedet er det arvingene som er parter i en tvist.
Dette følger av tvisteloven § 2-1, som gir en generell oversikt over hvem som har partsevne i sivile saker. Etter tvisteloven § 2-1 første ledd bokstav e har et dødsbo under offentlig skifte partsevne. Denne bestemmelsen gjelder imidlertid ikke for privat skifte.
At dødsboet ikke har partsevne under privat skifte, er begrunnet i at det ved privat skifte ikke er noen klar grense mellom boets midler og arvingenes midler. Arvingene overtar boet når det utstedes skifteattest, og de har da full råderett over boets eiendeler. Det ville derfor være uhensiktsmessig å gi boet partsevne, siden det da ville være uklart hvem som er ansvarlig for å dekke saksomkostninger og eventuelle erstatningskrav.
Saksbehandling av tvister under privat skifte
Annet ledd i § 126 bestemmer at tvister under privat skifte skal behandles etter reglene i tvisteloven. Dette innebærer at arvingene må følge de alminnelige reglene for sivile søksmål når de skal løse en tvist.
Arvingene kan for eksempel ta ut stevning for tingretten dersom de ikke kommer til enighet. Tvis-ten vil da bli behandlet etter reglene i tvisteloven om allmennprosess eller småkravprosess, avhengig av tvistesummen.
Dekning av omkostninger
Tredje ledd i § 126 regulerer dekning av omkostninger ved tvister under privat skifte. Bestem-melsen slår fast at omkostningene ved en tvist som avgjøres i boets favør, skal dekkes av boet som massekrav. Dette gjelder i den utstrekning saksanlegget har kommet boet til gode, og saks-omkostninger ikke er tilkjent.
Bestemmelsen innebærer at dersom en arving reiser sak mot en tredjeperson, og tvisten avgjø-res i boets favør, skal boet dekke arvingens saksomkostninger. Dette gjelder for eksempel der en arving reiser sak for å inndrive et krav som arvelateren hadde på en tredjeperson.
Dersom arvingen vinner frem i tvisten, og tredjepersonen dømmes til å betale saksomkostnin-ger, vil disse saksomkostningene gå til fradrag i boets utgifter. Er det derimot boet som må dekke saksomkostningene, skal disse dekkes som et massekrav.
Rettskraft og tvangskraft
Fjerde ledd i § 126 slår fast at en rettskraftig avgjørelse i en tvist under privat skifte gjelder for og mot alle som har interesser i boet. Avgjørelsen skal legges til grunn for skiftet og har tvangs-kraft overfor arvingene.
Bestemmelsen innebærer at en dom i en tvist mellom arvingene er bindende for alle arvinge-ne, også de som ikke var part i tvisten. Dette gjelder for eksempel der to arvinger er uenige om fordelingen av en eiendel, og retten avgjør tvisten. Avgjørelsen vil da være bindende for alle arvin-gene, også de som ikke deltok i tvisten.
Videre innebærer bestemmelsen at en rettskraftig avgjørelse i en tvist mellom en arving og en tredjeperson er bindende for alle arvingene. Dette gjelder for eksempel der en arving reiser sak mot en tredjeperson for å inndrive et krav som arvelateren hadde på tredjepersonen, og retten avgjør tvisten. Avgjørelsen vil da være bindende for alle arvingene, også de som ikke deltok i tvisten.
Praktiske eksempler for arveloven § 126
Eksempel 1: Tvist om fordeling av eiendeler
Ola dør og etterlater seg to barn, Kari og Per. Ola har ikke opprettet testament. Kari og Per velger å skifte boet privat. De er enige om det meste, men de blir uenige om hvem som skal overta en hytte som Ola eide. Kari mener at hun bør få overta hytta, mens Per mener at han bør få overta den.
Kari og Per kommer ikke til enighet, og Kari tar ut stevning for tingretten med påstand om at hun skal få overta hytta. Per bestrider Karis krav.
I dette tilfellet er det Kari og Per som er parter i tvisten. Dødsboet etter Ola har ikke partsevne. Tvisten skal behandles etter reglene i tvisteloven. Dersom retten kommer til at Kari skal overta hytta, vil denne avgjørelsen være bindende for både Kari og Per.
Eksempel 2: Tvist om gyldigheten av et testament
Peder dør og etterlater seg en kone, Marte, og en sønn fra et tidligere ekteskap, Lars. Peder har opprettet et testament der han testamenterer hele formuen sin til Marte. Lars mener at testamentet er ugyldig fordi Peder ikke var ved sans og samling da han opprettet det.
Lars tar ut stevning for tingretten med påstand om at testamentet er ugyldig. Marte bestrider Lars’ krav.
I dette tilfellet er det Lars og Marte som er parter i tvisten. Dødsboet etter Peder har ikke partsevne. Tvisten skal behandles etter reglene i tvisteloven. Dersom retten kommer til at testamentet er ugyldig, vil arven etter Peder fordeles etter loven.
Eksempel 3: Tvist om et krav mot boet
Astrid dør og etterlater seg to barn, Anne og Bjørn. Astrid hadde et lån i banken. Anne og Bjørn velger å skifte boet privat. Banken mener at Anne og Bjørn er ansvarlige for å dekke lånet. Anne og Bjørn bestrider bankens krav.
I dette tilfellet er det Anne og Bjørn som er parter i tvisten. Dødsboet etter Astrid har ikke partsevne. Tvisten skal behandles etter reglene i tvisteloven. Dersom retten kommer til at Anne og Bjørn er ansvarlige for å dekke lånet, vil banken kunne kreve dekning i boets midler.
Avslutning
Arveloven § 126 gir klare regler for hvordan tvister under privat skifte skal håndteres. Bestem-melsen sikrer at slike tvister behandles på en ryddig og effektiv måte, og at avgjørelsene i slike tvister er bindende for alle som har interesser i boet.
[Se også: Helhetlig oversikt over arveloven]
[Se også: Ressursside for rettsområdet arverett]