§ 134. Skiftebehandling ved tingretten eller ved bostyrer. Revisor og medhjelper
Offentlig skifte skjer ved tingretten, jf. § 83.
Retten oppnevner en bostyrer til å gjennomføre skiftet, jf. §§ 148 til 157. Retten kan likevel selv gjennomføre skiftet når den finner det hensiktsmessig.
Finner retten grunn til det, kan det også oppnevnes en revisor for boet.
Når det ikke oppnevnes bostyrer, kan retten engasjere en medhjelper til forvaltningen av boet.
Innledning
Arveloven § 134 regulerer hvordan et offentlig skifte skal behandles. Bestemmelsen fastslår at det er tingretten som er ansvarlig for gjennomføringen av et offentlig skifte, men åpner samtidig for at retten kan oppnevne en bostyrer til å utføre oppgavene på vegne av retten. Videre gir bestemmelsen tingretten kompetanse til å oppnevne en revisor for boet, og til å engasjere en medhjelper i tilfeller der det ikke oppnevnes bostyrer.
Hovedregel: Offentlig skifte ved tingretten
Første ledd i bestemmelsen slår fast hovedrege-len om at offentlig skifte skjer ved tingretten. Dette innebærer at det er tingretten som har den formelle kompetansen til å behandle et offentlig skifte. Hvilken tingrett som er stedlig kompetent, følger av arveloven § 84.
Unntak: Oppnevnelse av bostyrer
Annet ledd første punktum gir tingretten kompe-tanse til å oppnevne en bostyrer til å gjennomføre skiftet. Bestemmelsen henviser til arveloven §§ 148 til 157, som gir nærmere regler om bostyrerens oppgaver og kompetanse.
I praksis er det svært vanlig at tingretten oppnevner en bostyrer til å gjennomføre et offentlig skifte. Dette innebærer at det er bostyreren som utfører de fleste av de praktiske oppgavene i forbindelse med skiftet, for eksempel å:
-
Kartlegge boets eiendeler og forpliktelser
-
Kontakte arvingene og kreditorene
-
Sørge for at arvelaterens forpliktelser blir dekket
-
Selge eiendeler i boet
-
Fordele arven mellom arvingene
Bostyreren har i utgangspunktet den samme kompetansen som tingretten, men kan ikke avgjøre rettstvister eller innkalle til skiftesamlinger, jf. arveloven § 150.
Skjønnsmessig unntak: Retten kan selv gjennomføre skiftet
Annet ledd annet punktum gir tingretten adgang til å bestemme at den selv skal gjennomføre skiftet. Dette er et unntak fra hovedregelen om at det skal oppnevnes bostyrer.
Bestemmelsen innebærer at tingretten må foreta en konkret vurdering av om det er hensiktsmessig å oppnevne en bostyrer eller ikke. I denne vurderingen vil det være naturlig å se hen til blant annet:
-
Boets størrelse og kompleksitet
-
Konfliktnivået mellom arvingene
-
Rettens egne ressurser og kompetanse
I små og oversiktlige bo, der det ikke er uenighet mellom arvingene, kan det være mer hensiktsmes-sig at retten selv gjennomfører skiftet. Dette vil kunne spare boet for kostnader til bostyrerhonorar. I større og mer komplekse bo, eller der det er uenighet mellom arvingene, vil det derimot nor-malt være mer hensiktsmessig å oppnevne en bostyrer.
Tilleggskompetanse: Oppnevnelse av revisor
Tredje ledd gir tingretten kompetanse til å opp-nevne en revisor for boet. Bestemmelsen inne-bærer at retten må foreta en skjønnsmessig vur-dering av om det er grunn til å oppnevne en revi-sor. I denne vurderingen vil det være naturlig å se hen til blant annet:
-
Boets størrelse og kompleksitet
-
Omfanget av arvelaterens næringsvirksomhet
-
Om det er mistanke om økonomiske uregelmes-sigheter
I bo med store verdier eller omfattende nærings-virksomhet kan det være hensiktsmessig å opp-nevne en revisor for å sikre at boets regnskap blir korrekt ført. Det samme gjelder der det er mistanke om at arvelateren har unndratt midler fra beskatning eller på annen måte har disponert over midler i strid med loven.
Alternativ til bostyrer: Engasjement av medhjelper
Fjerde ledd gir tingretten adgang til å engasjere en medhjelper til forvaltningen av boet i tilfeller der det ikke oppnevnes bostyrer. Bestemmelsen innebærer at retten må foreta en skjønnsmessig vurdering av om det er behov for å engasjere en medhjelper. I denne vurderingen vil det være naturlig å se hen til blant annet:
-
Boets størrelse og kompleksitet
-
Hvilke oppgaver som må utføres
-
Rettens egne ressurser og kompetanse
I bo der det er behov for bistand med for eksem-pel registrering, taksering, forvaltning eller omset-ning av eiendeler, kan det være hensiktsmessig å engasjere en medhjelper.
Forholdet til andre bestemmelser
Arveloven § 134 må ses i sammenheng med en rekke andre bestemmelser i arveloven, blant annet:
-
§ 83: Tingretten er skiftemyndighet
-
§ 84: Skiftemyndighetens stedlige kompetanse
-
§§ 148 til 157: Regler om bostyrerens oppgaver og kompetanse
Praktiske eksempler
Eksempel 1:
Peder Ås dør og etterlater seg en betydelig formue. Peder har to barn fra et tidligere ekteskap og en gjenlevende ektefelle. Barna er uenige med ektefellen om fordelingen av arven. De krever derfor offentlig skifte. Tingretten åpner offentlig skifte og oppnevner en advokat som bostyrer. Bostyreren tar seg av den praktiske gjennomføringen av skiftet, herunder å selge en fritidseiendom som ingen av arvingene ønsker å overta. Bostyreren utarbeider også et forslag til booppgjør som viser hvordan arven skal fordeles mellom arvingene.
Eksempel 2:
Marte Kirkerud dør og etterlater seg en mindre formue. Marte har ingen barn, men en gjenlevende samboer. Samboeren ønsker å overta boet i uskifte, men arvelaterens søster bestrider samboerens rett til uskifte. Søsteren krever offentlig skifte. Tingretten kommer til at det er et enkelt bo, og at det ikke er behov for å oppnevne en bostyrer. Retten behandler saken selv og avgjør tvisten mellom samboeren og søsteren.
Avslutning
Arveloven § 134 gir tingretten en fleksibel adgang til å organisere gjennomføringen av et offentlig skifte. Bestemmelsen legger til rette for at skiftet kan gjennomføres på en hensiktsmessig måte, både for arvingene og for det offentlige.
[Se også: Helhetlig oversikt over arveloven]
[Se også: Ressursside for rettsområdet arverett]