Arveloven § 148: Virkeområde for regler om bostyrer

Arveloven § 148: Virkeområde for regler om bostyrer

§ 148. Virkeområde

Reglene i §§ 148 til 157 gjelder når det oppnevnes en bostyrer til å gjennomføre skiftet, jf. § 134 annet ledd første punktum.

Innledning

Arveloven § 148 er en innledende bestemmelse i kapittel 17, avsnitt III, som omhandler “Særlig om skiftebehandling med bostyrer”. Denne paragrafen avklarer hvilke regler som kommer til anvendelse når en bostyrer er oppnevnt for å bistå med skiftet av et dødsbo.

Analyse av § 148

Paragrafen er kortfattet og angir at reglene i §§ 148 til 157 i arveloven gjelder når det er oppnevnt en bostyrer til å gjennomføre skiftet. Disse reglene omhandler blant annet:

• Hvem som kan oppnevnes som bostyrer (§ 149)

• Bostyrerens oppgaver og kompetanse (§ 150)

• Bostyrerens plikt til å føre protokoll og regnskap (§ 151)

• Bostyrerens innberetningsplikt til tingretten (§ 152)

• Avholdelse av bomøter (§ 153)

• Retten til å kreve skiftesamling (§ 154)

• Utarbeidelse av utkast til booppgjør (§ 155)

• Klage over bostyreren (§ 156)

• Tilbakekall av bostyrerens oppnevning (§ 157)

Bestemmelsen i § 148 viser videre til arveloven § 134 annet ledd første punktum, som slår fast at tingretten etter å ha åpnet offentlig skifte som hovedregel skal oppnevne en bostyrer til å gjennomføre skiftet.

Formål med § 148

Formålet med § 148 er å tydeliggjøre hvilke regler som gjelder når en bostyrer er oppnevnt for å bistå med skifte av et dødsbo. Bestemmelsen har en avgrensende funksjon og bidrar til å skape oversikt og forutsigbarhet for både arvingene, bostyreren og tingretten.

Anvendelsesområde

§ 148 får anvendelse når det er oppnevnt en bostyrer til å gjennomføre et offentlig skifte. Dette vil si at reglene i §§ 148 til 157 ikke gjelder ved privat skifte, der arvingene selv står for skiftebehandlingen.

Tolkning

Bestemmelsen i § 148 er klar og entydig. Det er ingen tvil om at reglene i §§ 148 til 157 gjelder når en bostyrer er oppnevnt.

Unntak

Det er ingen uttrykkelige unntak fra § 148. Det kan imidlertid tenkes at enkelte av reglene i §§ 148 til 157 ikke vil være relevante i alle tilfeller der det er oppnevnt en bostyrer. For eksempel vil ikke regelen i § 154 om retten til å kreve skiftesamling være aktuell der boet er lite og ukomplisert, og det ikke er noen uenighet mellom arvingene.

Praktiske eksempler

Eksempel 1:

Peder Ås dør og etterlater seg en betydelig formue, herunder flere eiendommer og en virksomhet. Peder har tre barn fra to ekteskap. Barna er uenige om fordelingen av arven, og det er også uenighet om verdien av virksomheten. En av arvingene krever offentlig skifte. Tingretten åpner offentlig skifte og oppnevner en bostyrer. Reglene i §§ 148 til 157 vil da gjelde for bostyrerens oppgaver og kompetanse.

Eksempel 2:

Marte Kirkerud dør og etterlater seg en mindre formue. Marte har to barn som er enige om fordelingen av arven. Barna er usikre på om de bør velge privat eller offentlig skifte. De henvender seg til tingretten for veiledning. Tingretten gir veiledning og opplyser om at det kan være en fordel å velge offentlig skifte for å få bistand fra en bostyrer. Barna velger offentlig skifte. Reglene i §§ 148 til 157 vil da gjelde for bostyrerens oppgaver og kompetanse.

Forholdet til andre bestemmelser

§ 148 må ses i sammenheng med de øvrige reglene i arveloven om offentlig skifte, herunder reglene om:

• Åpning av offentlig skifte (§§ 127 til 133)

• Gjennomføringen av det offentlige skiftet (§§ 134 til 147)

• Avslutning av skiftet (§§ 158 til 167)

• Tvister ved offentlig skifte (§§ 168 til 174)

Konklusjon

Arveloven § 148 er en viktig bestemmelse som avklarer hvilke regler som gjelder når en bostyrer er oppnevnt for å bistå med skiftet av et dødsbo. Bestemmelsen bidrar til å skape oversikt og forutsigbarhet for alle involverte parter.

[Se også: Helhetlig oversikt over arveloven]

[Se også: Ressursside for rettsområdet arverett]