§ 156. Klage over bostyreren
En arving som mener at bostyreren ikke gjennomfører skiftet med tilstrekkelig fremdrift, eller som for øvrig mener at man ikke kan ha tillit til bostyreren, kan klage over bostyreren til tingretten.
Retten skal forelegge klagen for bostyreren og kan pålegge bostyreren å gi en redegjørelse innen en frist.
Klagen avgjøres ved beslutning. Beslutningen kan ikke ankes.
Innledning
Arveloven § 156 gir arvinger en viktig sikkerhetsventil i forbindelse med offentlig skifte av dødsbo. Bestemmelsen gir arvingene en formell rett til å klage over bostyrerens håndtering av skiftet til tingretten. Klagen kan gjelde både manglende fremdrift og manglende tillit til bostyreren.
Formål og anvendelsesområde
Formålet med arveloven § 156 er å sikre at offentlig skifte gjennomføres på en forsvarlig og effektiv måte, og at arvingenes interesser ivaretas. Bestemmelsen gir arvingene en mulighet til å få tingrettens vurdering av bostyrerens arbeid, og til å be retten om å gripe inn dersom bostyreren ikke utfører sine oppgaver på en tilfredsstillende måte.
Bestemmelsen kommer til anvendelse ved offentlig skifte av dødsbo. Den gjelder ikke ved privat skifte, der arvingene selv står for skifteoppgjøret.
Hvem kan klage?
Det er bare arvinger som har rett til å klage over bostyreren etter arveloven § 156. Med arving menes den som etter loven eller etter testament har rett til arv etter arvelateren, jf. arveloven § 2 første ledd.
Hva kan det klages over?
Arvingene kan klage over bostyreren på to grunnlag:
-
Manglende fremdrift: Arvingene kan klage dersom de mener at bostyreren ikke gjennomfører skiftet med tilstrekkelig fremdrift. Dette kan for eksempel være aktuelt dersom bostyreren bruker urimelig lang tid på å registrere boets eiendeler, å avklare boets gjeld, eller å utarbeide et forslag til booppgjør.
-
Manglende tillit: Arvingene kan også klage dersom de for øvrig mener at de ikke kan ha tillit til bostyreren. Dette kan for eksempel være aktuelt dersom bostyreren ikke gir arvingene tilstrekkelig informasjon om skiftet, dersom bostyreren opptrer på en måte som er egnet til å skape mistanke om at han eller hun ikke ivaretar arvingenes interesser på en forsvarlig måte, eller dersom det er uenighet om bostyrerens salær.
Saksbehandling
Dersom en arving klager over bostyreren til tingretten, skal retten forelegge klagen for bostyreren. Retten kan pålegge bostyreren å gi en redegjørelse for sin håndtering av skiftet innen en frist.
Retten avgjør klagen ved beslutning. Beslutningen kan ikke ankes.
Rettens vurdering
Når retten skal vurdere en klage over bostyreren, må den foreta en konkret vurdering av omstendighetene i saken.
Manglende fremdrift:
Dersom det klages over manglende fremdrift, må retten vurdere om bostyrerens tidsbruk er rimelig ut fra kompleksiteten i boet og arvingenes medvirkning. Retten kan for eksempel ta hensyn til:
-
Omfanget av boets eiendeler og gjeld
-
Antall arvinger og deres geografiske spredning
-
Om det er uenighet mellom arvingene om fordelingen av boet
-
Om bostyreren har fått tilstrekkelig informasjon fra arvingene
Manglende tillit:
Dersom det klages over manglende tillit, må retten vurdere om det er grunnlag for arvingenes mistillit. Retten kan for eksempel ta hensyn til:
-
Om bostyreren har gitt arvingene tilstrekkelig informasjon om skiftet
-
Om bostyreren har opptrådt på en måte som er egnet til å skape mistanke om at han eller hun ikke ivaretar arvingenes interesser på en forsvarlig måte
-
Om det er uenighet om bostyrerens salær
Konsekvenser av klagen
Dersom retten finner at klagen er begrunnet, kan den:
-
Henstille til bostyreren om å endre sin fremgangsmåte
-
Gi bostyreren en frist for å utføre bestemte oppgaver
-
Tilbakekalle bostyrerens oppnevning, jf. arveloven § 157
Praktiske eksempler
Eksempel 1: Manglende fremdrift
Arvingene i et dødsbo klager over bostyreren fordi han har brukt over ett år på å registrere boets eiendeler. Bostyreren har ikke gitt arvingene noen forklaring på forsinkelsen. Retten finner at bostyrerens tidsbruk er urimelig og gir ham en frist på to måneder for å fullføre registreringen.
Eksempel 2: Manglende tillit
Arvingene i et dødsbo klager over bostyreren fordi de mener at han ikke gir dem tilstrekkelig informasjon om skiftet. Bostyreren har ikke svart på arvingenes henvendelser. Retten finner at bostyrerens opptreden er egnet til å skape mistillit og henstiller til ham om å gi arvingene den informasjonen de har krav på.
Forholdet til andre bestemmelser
Arveloven § 156 må ses i sammenheng med andre bestemmelser i arveloven, særlig:
-
§ 134: Denne bestemmelsen gir tingretten kompetanse til å oppnevne en bostyrer til å gjennomføre offentlig skifte.
-
§ 150: Denne bestemmelsen gir bostyreren kompetanse til å gjennomføre skiftet på tingrettens vegne.
-
§ 157: Denne bestemmelsen gir tingretten kompetanse til å tilbakekalle bostyrerens oppnevning.
Relevans for søkemotoroptimalisering (SEO)
Denne artikkelen er optimalisert for søkemotorer ved å bruke relevante nøkkelord og uttrykk, som “arveloven”, “paragraf 156”, “klage over bostyrer”, “offentlig skifte”, “dødsbo”, “manglende fremdrift”, “manglende tillit”, “saksbehandling”, “konsekvenser”, “praktiske eksempler” og “forholdet til andre bestemmelser”.
[Se også: Helhetlig oversikt over arveloven]
[Se også: Ressursside for rettsområdet arverett]