Arveloven § 16: Uskifteretten når noen arvinger kan kreve arv
§ 16. Uskifteretten når noen av arvingene kan kreve arv
Selv om noen arvinger kan kreve arv, mister ikke den lengstlevende ektefellen retten til uskifte med andre arvinger.
Innledning
Arveloven § 16 omhandler en sentral problemstilling i norsk uskifterett, nemlig hva som skjer når en arvelater etterlater seg både arvinger som kan kreve sin arv umiddelbart, og arvinger som lengstlevende ektefelle kan sitte i uskifte med. Bestemmelsen fastslår at selv om noen arvinger kan kreve arv, mister ikke lengstlevende ektefelle retten til uskifte med andre arvinger.
Dette prinsippet sikrer fleksibilitet i arveoppgjøret og bidrar til at lengstlevende ektefelle kan velge uskifte selv om ikke alle arvingene ønsker å utsette arveoppgjøret. I det følgende analyseres bestemmelsen nærmere, med vekt på dens praktiske betydning, forholdet til øvrige bestemmelser i arveloven og eksempler som illustrerer anvendelsen av regelen.
Praktisk betydning
Bestemmelsen i § 16 er særlig relevant i to situasjoner. For det første er den relevant der arvelateren etterlater seg både fellesbarn og særkullsbarn. Særkullsbarn har etter arveloven § 15 rett til å kreve sin arv umiddelbart. Bestemmelsen i § 16 innebærer at dersom særkullsbarna krever sin arv, mister ikke lengstlevende retten til å sitte i uskifte med eventuelle fellesbarn.
For det andre er bestemmelsen relevant der arvelateren har opprettet testament som gir en eller flere arvinger rett til å kreve sin arv umiddelbart. Dette kan for eksempel være tilfellet der arvelateren testamenterer en hytte til et av barna, mens resten av arven skal gå til lengstlevende ektefelle. Også i slike tilfeller innebærer § 16 at den lengstlevende likevel kan sitte i uskifte med de øvrige arvingene.
Forholdet til øvrige bestemmelser i arveloven
For å forstå rekkevidden av bestemmelsen i § 16 er det nødvendig å se den i sammenheng med øvrige bestemmelser i arveloven, herunder:
-
Arveloven § 9: Denne bestemmelsen gir lengstlevende ektefelle rett til uskifte med “førstavdødes andre arvinger etter loven”. Uskifteretten gjelder i utgangspunktet bare for felleseiemidler, men kan utvides til å omfatte særeie etter avtale, testament eller samtykke fra arvingene.
-
Arveloven § 10: Denne bestemmelsen gir lengstlevende ektefelle rett til uskifte med arvelaterens særkullsbarn kun dersom særkullsbarnet samtykker.
-
Arveloven § 11: Denne bestemmelsen regulerer lengstlevendes uskifterett der arvelateren har opprettet testament.
-
Arveloven § 24: Denne bestemmelsen regulerer arvingenes rett til å kreve skifte av uskifteboet.
Eksempler på anvendelse av regelen
For å illustrere anvendelsen av § 16 kan vi se på følgende eksempler:
Eksempel 1:
Ektefellene Marte og Per har vært gift i 20 år og har to fellesbarn, Anne og Bjørn. Marte har i tillegg et særkullsbarn fra et tidligere forhold, Cecilie. Marte dør og etterlater seg en formue på 3 millioner kroner. Marte og Per har felleseie.
I dette tilfellet har Cecilie rett til å kreve sin arv umiddelbart etter Marte. Dersom Cecilie krever sin arv, vil hun motta en tredel av dødsboet etter fradrag av pers boslodd, altså 500 000 kroner. Per har imidlertid fortsatt rett til å sitte i uskifte med Anne og Bjørn for de resterende 2 500 000 kroner, jf. arveloven § 16.
Eksempel 2:
Ektefellene Kari og Ola har vært gift i 15 år og har ett fellesbarn, Erik. Kari dør og etterlater seg en formue på 2 millioner kroner. Kari og Ola har felleseie. I sitt testament har Kari bestemt at Erik skal arve familiehytta verdt 800 000 kroner. Resten av arven skal gå til Ola.
I dette tilfellet har Erik rett til å kreve familiehytta utlevert til seg i forbindelse med skiftet. Ola har imidlertid fortsatt rett til å sitte i uskifte med den resterende del av Karis dødsbo (1 200 000 kroner), jf. arveloven § 16.
Avslutning
Arveloven § 16 er en sentral bestemmelse i norsk uskifterett som gir lengstlevende ektefelle en fleksibel adgang til å velge uskifte selv om ikke alle arvingene ønsker å utsette arveoppgjøret. Bestemmelsen er særlig relevant i tilfeller der arve-lateren har særkullsbarn, eller har opprettet tes-tament som gir en eller flere arvinger rett til å kreve sin arv umiddelbart.
[Se også: Helhetlig oversikt over arveloven]
[Se også: Ressursside for rettsområdet arverett]