Arveloven § 160: Fastsettelse av booppgjør ved offentlig skifte

§ 160. Fastsettelse av booppgjøret

Skiftet avsluttes ved at det fastsettes et booppgjør. Bostyreren, eventuelt retten, utarbeider et utkast til booppgjør. Booppgjøret skal inneholde en oppstilling over boets eiendeler og forpliktelser, og det skal vise hvordan kreditorene gis dekning, og hvordan eiendelene deles mellom arvingene.

Utkastet til booppgjør skal sendes arvingene og kreditorer som ikke allerede har fått fullt oppgjør. § 138 første ledd annet punktum gjelder tilsvarende for hvem som skal regnes som arving etter første punktum. Mottakerne skal gis en frist på minst to uker til å påpeke feil ved utkastet før utkastet oversendes retten.

Booppgjøret fastsettes ved rettens kjennelse.

Innledning

Arveloven § 160 regulerer den avsluttende fasen av et offentlig skifte, hvor boets eiendeler og gjeld fordeles mellom arvingene og kreditorene. Paragrafen fastsetter at skiftet avsluttes med et booppgjør, som er en formell oversikt over boets aktiva og passiva, og hvordan disse skal fordeles.

Analyse av § 160

Første ledd: Utkast til booppgjør

Første ledd slår fast at et offentlig skifte avsluttes med et booppgjør. Dette er en formell oversikt over boets aktiva og passiva, og hvordan disse skal fordeles. Booppgjøret utarbeides som et utkast av enten bostyreren eller retten.

Bostyreren er den som normalt utarbeider utkastet til booppgjør. Bostyreren er en person oppnevnt av tingretten til å administrere og fordele boet, jf. arveloven § 134. I noen tilfeller kan retten selv velge å stå for skiftebehandlingen, og da er det retten som utarbeider utkastet.

Utkastet til booppgjør skal inneholde følgende:

Oppstilling over boets eiendeler og forpliktelser: Dette er en oversikt over alt avdøde eide og all gjeld avdøde hadde på dødsfallstidspunktet.
Hvordan kreditorene gis dekning: Utkastet skal vise hvordan avdødes gjeld skal dekkes, enten ved at gjelden allerede er betalt, eller ved at det er satt av midler til å dekke gjelden.
Hvordan eiendelene deles mellom arvingene: Utkastet skal vise hvordan boets eiendeler skal fordeles mellom arvingene etter at gjelden er dekket.

Annet ledd: Foreleggelse for arvinger og kreditorer

Annet ledd regulerer foreleggelsen av utkastet til booppgjør. Utkastet skal sendes til:

Arvingene: Dette er de personene som har rett til arv etter arvelateren, enten etter loven eller etter testament.
Kreditorer som ikke har fått fullt oppgjør: Dette er de kreditorene som har meldt krav i boet, men som ennå ikke har fått full dekning.

Det er presisert at det bare er de arvingene som har rett til å motta arv, som skal ha tilsendt utkastet til booppgjør. Arvinger som etter testament bare skal motta et bestemt, avgrenset gode av liten verdi, skal ikke ha tilsendt utkastet, jf. henvisningen til § 138 første ledd annet punktum.

Mottakerne av utkastet skal gis en frist på minst to uker til å påpeke eventuelle feil ved utkastet. Med feil menes her formelle feil, som for eksempel regnefeil eller utelatelser. Rettslig uenighet om fordelingen av boet dekkes ikke av dette begrepet.

Tredje ledd: Fastsettelse ved kjennelse

Tredje ledd slår fast at booppgjøret fastsettes ved rettens kjennelse. Dette innebærer at tingretten formelt godkjenner fordelingen av boet, og at kjennelsen kan bli rettskraftig.

Praktiske eksempler

Eksempel 1: Enkelt dødsbo

Peder Ås dør og etterlater seg en formue på 2 millioner kroner og en gjeld på 500 000 kroner. Han har to barn, Marte og Lars. Peder har ikke opprettet testament. Boet skiftes offentlig.

I dette tilfellet vil bostyreren utarbeide et utkast til booppgjør som viser at:

Boets eiendeler er 2 millioner kroner.
Boets gjeld er 500 000 kroner.
Gjelden dekkes av boets midler.
De resterende 1,5 millioner kroner fordeles likt mellom Marte og Lars, slik at de arver 750 000 kroner hver.

Utkastet sendes til Marte og Lars, som gis to uker til å påpeke eventuelle feil. Har de ingen merknader, fastsetter retten booppgjøret ved kjennelse.

Eksempel 2: Testament og pliktdelsarv

Kari Nordmann dør og etterlater seg en formue på 5 millioner kroner. Hun har to barn, Ola og Anne. I sitt testament har Kari bestemt at hele formuen skal gå til Ola. Anne er uenig i dette og krever sin pliktdelsarv. Boet skiftes offentlig.

I dette tilfellet vil bostyreren utarbeide et utkast til booppgjør som viser at:

Boets eiendeler er 5 millioner kroner.
Anne har rett til pliktdelsarv på 1/3 av boet, det vil si 1 666 667 kroner.
Ola arver resten av boet, det vil si 3 333 333 kroner.

Utkastet sendes til Ola og Anne, som gis to uker til å påpeke eventuelle feil. Har de ingen merknader, fastsetter retten booppgjøret ved kjennelse.

Tolkning og unntak

Arveloven § 160 skal tolkes i samsvar med lovens formål, som er å sikre en ryddig og rettferdig fordeling av boet.

Det er ingen uttrykkelige unntak fra reglene i § 160, men det kan tenkes tilfeller der reglene må fravikes. For eksempel kan det være at det dukker opp nye eiendeler etter at booppgjøret er fastsatt. I slike tilfeller kan retten beslutte å gjenåpne skiftet eller å foreta en etterutlodning, jf. arveloven § 166.

[Se også: Helhetlig oversikt over arveloven]

[Se også: Ressursside for rettsområdet arverett]