Arveloven § 166: Eiendeler som dukker opp etter booppgjøret

§ 166. Eiendeler som dukker opp etter fastsettelsen av booppgjøret

Hvis det etter fastsettelsen av booppgjøret viser seg at arvelateren etterlot seg ytterligere eiendeler enn de som er omfattet av booppgjøret, skal retten sørge for utdeling av disse eiendelene ved å fortsette det offentlige skiftet eller ved å overføre den videre behandlingen til privat skifte. Finner retten det ubetenkelig, kan den i stedet overlate fordelingen av eiendelene til en av arvingene. Retten skal i denne vurderingen legge vekt på hva som fremstår som mest hensiktsmessig blant annet ut fra eiendelenes verdi og forholdet mellom arvingene. Reglene om offentlig eller privat skifte gjelder så langt de passer, likevel slik at retten kan tilpasse saksbehandlingen til det som fremstår som mest hensiktsmessig i den enkelte saken.

Departementet kan i forskrift gi nærmere regler om rettens saksbehandling, herunder om omkostningene og gebyr.

Innledning

Arveloven § 166 omhandler situasjoner der det etter at et dødsbo er formelt avsluttet med et booppgjør, viser seg at arvelateren likevel etterlot seg ytterligere eiendeler. Dette kan for eksempel være en bankkonto i utlandet som arvingene ikke kjente til, verdifulle gjenstander som ble oversett under bobehandlingen, eller krav som forfaller først etter at booppgjøret er fastsatt.

Paragrafen gir tingretten fleksibilitet til å håndtere slike situasjoner på en hensiktsmessig måte, enten ved å fortsette det offentlige skiftet, overføre behandlingen til privat skifte, eller overlate fordelingen til en av arvingene.

Formål og virkeområde

Formålet med arveloven § 166 er å sikre at alle eiendeler etter en avdød person blir fordelt mellom de rette arvingene, selv om eiendelene ikke ble oppdaget eller tatt med i det opprinnelige booppgjøret. Bestemmelsen skal bidra til en ryddig og rettferdig fordeling av arven, og samtidig unngå unødvendige kostnader og forsinkelser.

Bestemmelsen kommer til anvendelse i følgende situasjoner:

Det er gjennomført offentlig skifte av dødsboet, og det er fastsatt et booppgjør ved kjennelse fra tingretten.
Etter at booppgjøret er fastsatt, viser det seg at arvelateren etterlot seg ytterligere eiendeler.

Bestemmelsen gjelder ikke for eiendeler som dukker opp før booppgjøret er fastsatt. I slike tilfeller skal eiendelene tas med i det ordinære booppgjøret.

Rettens handlingsalternativer

Arveloven § 166 gir tingretten tre handlingsalternativer når det dukker opp nye eiendeler etter at booppgjøret er fastsatt:

Fortsette det offentlige skiftet: Retten kan velge å fortsette det offentlige skiftet og behandle de nye eiendelene som en del av dette. Dette vil være den mest formelle fremgangsmåten, og den vil innebære at bostyreren får i oppdrag å registrere og verdsette eiendelene, eventuelt selge dem, og deretter utarbeide et nytt utkast til booppgjør.
Overføre behandlingen til privat skifte: Retten kan også velge å overføre den videre behandlingen av de nye eiendelene til privat skifte. Dette innebærer at arvingene selv får ansvaret for å fordele eiendelene seg imellom.
Overlate fordelingen til en av arvingene: Dersom retten finner det «ubetenkelig», kan den overlate fordelingen av eiendelene til en av arvingene. Dette vil være den enkleste og minst formelle fremgangsmåten.

Rettens vurdering

Ved valg mellom de tre alternativene skal retten legge vekt på hva som fremstår som mest hensiktsmessig i den enkelte saken. I denne vurderingen skal retten blant annet ta hensyn til:

Eiendelenes verdi: Er det tale om eiendeler av betydelig verdi, kan det være mer hensiktsmessig å fortsette det offentlige skiftet eller overføre behandlingen til privat skifte. Dette vil gi en bedre kontroll med fordelingen og redusere risikoen for at noen av arvingene blir forfordelt.
Forholdet mellom arvingene: Dersom det er et godt og tillitsfullt forhold mellom arvingene, kan det være tilstrekkelig å overlate fordelingen til en av arvingene. Er det derimot et anstrengt forhold mellom arvingene, eller er det grunn til å tro at noen av arvingene vil forsøke å tilegne seg mer enn de har rett til, bør retten velge en mer formell fremgangsmåte.

Saksbehandling

Reglene om offentlig og privat skifte gjelder så langt de passer når retten skal behandle eiendeler som dukker opp etter booppgjøret. Retten kan imidler-tid tilpasse saksbehandlingen til det som fremstår som mest hensiktsmessig i den enkelte saken.

Departementet kan i forskrift gi nærmere regler om rettens saksbehandling, herunder om omkostningene og gebyr. Det er foreløpig ikke fastsatt noen slik forskrift.

Praktiske eksempler

Eksempel 1:

Ola dør og etterlater seg to barn, Per og Kari. Boet etter Ola skiftes offentlig, og det fastsettes et booppgjør der Per og Kari arver en halvpart hver. Etter at booppgjøret er fastsatt, finner Per et gammelt skrin på loftet i den boligen han arvet etter Ola. I skrinet ligger det gullmynter til en verdi av 500 000 kroner.

I dette tilfellet vil det være naturlig at retten overlater fordelingen av gullmyntene til Per. Det dreier seg om eiendeler av betydelig verdi, men det er et godt forhold mellom Per og Kari, og det er ikke grunn til å tro at Per vil forsøke å tilegne seg mer enn han har rett til.

Eksempel 2:

Lise dør og etterlater seg en betydelig formue. Boet etter Lise skiftes offentlig, og det fastsettes et booppgjør der arven fordeles mellom Lises tre barn. Etter at booppgjøret er fastsatt, viser det seg at Lise eide en leilighet i Spania som ikke var kjent for arvingene. Leiligheten har en verdi på 5 millioner kroner.

I dette tilfellet vil det være mest hensiktsmessig at retten fortsetter det offentlige skiftet. Det dreier seg om en betydelig formuesverdi, og det er et anstrengt forhold mellom arvingene.

Forholdet til andre lovbestemmelser

Arveloven § 166 må ses i sammenheng med andre bestemmelser i arveloven, blant annet:

§ 69. Forbigått arving: Denne bestemmelsen gir en arving som uriktig er forbigått ved skiftet, rett til å kreve sin arv fra de andre arvingene. Bestemmelsen kommer til anvendelse også der det dukker opp nye eiendeler etter at booppgjøret er fastsatt.
§ 71. Foreldelse av arverett: Retten til å kreve arv foreldes etter ti år. Dette gjelder også for arv som dukker opp etter at booppgjøret er fastsatt.

[Se også: Helhetlig oversikt over arveloven]

[Se også: Ressursside for rettsområdet arverett]