§ 167. Forbigått kreditor og forbigått arving
En kreditor som er forbigått ved booppgjøret, kan uten å anke over kjennelsen om booppgjøret kreve arvingene en for alle og alle for en inntil den verdien den enkelte har mottatt. Har en arving betalt mer enn sin andel til kreditoren, kan arvingen kreve det overskytende betalt tilbake fra de øvrige arvingene.
For arving som er forbigått ved booppgjøret, gjelder § 69.
Innledning
Arveloven § 167 omhandler situasjoner der en kreditor eller arving er blitt forbigått ved booppgjøret, det vil si at de ikke har fått det de har krav på. Paragrafen gir disse personene en ekstraordinær mulighet til å få dekket sine krav, selv etter at booppgjøret er formelt avsluttet.
Forbigåtte Kreditorer
Hovedregel
Første ledd i § 167 gir en forbigått kreditor rett til å kreve dekning fra arvingene. Dette gjelder selv om kreditoren ikke har anket over kjennelsen om booppgjøret.
Vilkår for å Kreve Dekning
For at en kreditor skal kunne kreve dekning etter § 167, må følgende vilkår være oppfylt:
-
Kreditoren må være forbigått ved booppgjøret. Dette innebærer at kreditoren ikke har fått det han eller hun har krav på.
-
Kravet må være gyldig. Det vil si at det ikke er foreldet eller ugyldig av andre grunner.
-
Kreditoren må ikke ha anket over kjennelsen om booppgjøret. Har kreditoren anket, vil kravet behandles i ankesaken.
Arvingenes Ansvar
Arvingene er ansvarlige for den forbigåtte kreditorens krav “en for alle og alle for en inntil den verdien den enkelte har mottatt”. Dette innebærer at:
-
Hver arving er ansvarlig for sin andel av gjelden. Andelen beregnes ut fra hvor stor del av arven arvingen har mottatt.
-
Kreditoren kan kreve hele kravet fra en av arvingene. Denne arvingen kan deretter kreve regress fra de øvrige arvingene.
Praktisk Eksempel
Ola dør og etterlater seg to barn, Kari og Per. Ved booppgjøret mottar Kari 2 millioner kroner og Per 1 million kroner. Etter at booppgjøret er avsluttet, dukker det opp en kreditor, Marte, som har et gyldig krav på Ola på 1 million kroner. Marte ble ikke varslet om dødsfallet og var derfor ikke kjent med booppgjøret. Marte kan nå kreve dekning fra Kari og Per. Kari er ansvarlig for 2/3 av kravet (666 667 kroner) og Per er ansvarlig for 1/3 av kravet (333 333 kroner). Marte kan velge å kreve hele beløpet fra Kari. Kari kan deretter kreve 333 333 kroner fra Per.
Regress
Har en arving betalt mer enn sin andel av den forbigåtte kreditorens krav, kan arvingen kreve det overskytende betalt tilbake fra de øvrige arvingene, jf. § 167 første ledd annet punktum.
Forbigåtte Arvinger
Henvisning til § 69
Annet ledd i § 167 slår fast at for arvinger som er forbigått ved booppgjøret, gjelder § 69.
§ 69: Forbigått Arving
§ 69. Forbigått arving
Hvis en arving med urette er forbigått ved skiftet eller har fått for liten del av arven, kan arvingen innen foreldelsesfristen i § 71 kreve arven fra dem som har mottatt den, etter reglene i § 70.
Vilkår for å Kreve Arv
For at en arving skal kunne kreve arv etter § 69, må følgende vilkår være oppfylt:
-
Arvingen må være forbigått ved booppgjøret. Dette innebærer at arvingen ikke har fått den arven han eller hun har krav på.
-
Forbigåelsen må være “med urette”. Det vil si at det må være en rettslig feil at arvingen ikke har fått sin arv.
-
Kravet må være fremsatt innen foreldelsesfristen i § 71. Arveretten foreldes etter ti år.
Arvingenes Ansvar
Reglene om arvingenes ansvar for en forbigått arvings krav følger av § 70.
§ 70: Krav om Tilbakeføring av Arv
§ 70. Krav om tilbakeføring av arv etter §§ 67, 68 eller 69
Reises det krav etter §§ 67, 68 eller 69, er de arvingene som har mottatt for mye i arv, ansvarlige i samme forhold som deres andel av arven. Arvinger som kjente eller burde kjenne til at noen var forbigått, har solidarisk ansvar. Gjelder kravet en bestemt ting på grunnlag av et testament og rettes mot arvingen som har overtatt tingen, kan denne arvingen kreve at tapet fordeles også på de andre arvingene.
Gjelder kravet arv som er avhendet eller forbrukt, er arvingen som kravet rettes mot, ansvarlig for arvens verdi på avhendelses- eller forbrukstidspunktet, men ikke for mer enn en like god ting av samme slag er verd på den tiden da kravet blir fremsatt. Kravet kan settes ned eller falle bort når det etter arvingens kår eller forholdene ellers ville være urimelig om han eller hun skulle svare fullt ut for midler som ikke lenger er i behold. Arvingen svarer ikke for arv som er gått tapt uten at arvingen var skyld i det. Arvingene som har mottatt for mye i arv, svarer ikke for avkastning av arven fra tiden før kravet blir fremsatt.
Er en ting avhendet, skal den som har overtatt tingen, levere den til den rette arvingen etter reglene i annet ledd dersom han eller hun ikke var i god tro ved overtakelsen.
Praktisk Eksempel
Ola dør og etterlater seg to barn, Kari og Per. Ved booppgjøret mottar Kari hele arven på 2 millioner kroner. Etter at booppgjøret er avsluttet, dukker det opp en sønn, Lars, som Ola hadde fra et tidligere forhold. Lars var ukjent for Kari og Per. Lars kan nå kreve sin arv fra Kari. Lars har krav på halvparten av arven etter Ola, det vil si 1 million kroner. Kari må betale Lars 1 million kroner.
Avslutning
Arveloven § 167 gir en viktig sikkerhetsventil for kreditorer og arvinger som er blitt forbigått ved booppgjøret. Bestemmelsen sikrer at disse personene får en mulighet til å få dekket sine krav, selv etter at booppgjøret formelt er avsluttet.
[Se også: Helhetlig oversikt over arveloven]
[Se også: Ressursside for rettsområdet arverett]