Arveloven § 168: Hva som behandles som skiftetvist

Innholdsfortegnelse

§ 168. Hva som behandles som skiftetvist

Som skiftetvist behandles:

a. tvist om det skal åpnes offentlig skifte

b. tvist om rett til arv og omfanget av arvekrav

c. tvist om krav meldt mot arvelateren og tvist om boets motkrav så langt de kan bringes til motregning. Er ansvaret for arvelaterens forpliktelser overtatt etter §§ 20, 35 eller 116, må skiftetvisten reises av en som har overtatt ansvaret for forpliktelsene

d. tvist om krav på bestemte ting som er i boets eller ektefellens besittelse

e. tvist om krav mot boet

f. tvist om boets krav mot en tredjeperson, herunder krav mot en arving når kravet ikke er knyttet til stillingen som arving.

En tvist behandles likevel ikke som skiftetvist hvis den overføres til allmennprosess etter § 173, hvis den etter ufravikelige vernetingsregler hører under en annen domstol, eller hvis den skal behandles etter andre prosessregler.

En tvist behandles ikke som skiftetvist hvis den er anlagt ved en annen domstol før det ble åpnet offentlig skifte. Gjelder tvisten spørsmål som nevnt i første ledd bokstav b til f, kan den tingretten som har ansvaret for skiftebehandlingen, med partenes samtykke, be om at saken overføres til denne som skiftetvist. Beslutning om overføring treffes av den tingretten som tvisten er brakt inn for. Hvis den tingretten som tvisten er brakt inn for, motsetter seg overføring, avgjøres spørsmålet av den lagmannsretten som er overordnet den tingretten som har ansvaret for skiftebehandlingen.

En tvist behandles heller ikke som skiftetvist hvis den før det ble åpnet offentlig skifte ble anlagt etter andre prosessregler ved den tingretten som har ansvaret for skiftebehandlingen. Gjelder tvisten spørsmål som nevnt i første ledd bokstav b til f, kan tingretten med partenes samtykke beslutte at saken skal behandles som skiftetvist.

Innledning

Arveloven § 168 definerer hva som skal behandles som en “skiftetvist”. En skiftetvist er en spesiell type tvist som behandles etter en forenklet prosess i tingretten, kalt “skifteprosessen”. Denne prosessen er mer fleksibel og mindre formell enn den ordinære sivile prosessen (allmennprosessen) som reguleres av tvisteloven.

Skifteprosessen er ment å være et effektivt og hensiktsmessig verktøy for å løse tvister som oppstår i forbindelse med dødsboskifte. Den tar hensyn til at arveoppgjør ofte involverer nære familiemedlemmer og at det kan være et ønske om å finne løsninger som ivaretar alle parters interesser på en best mulig måte.

Hvilke tvister behandles som skiftetvister?

Arveloven § 168 første ledd lister opp seks typer tvister som skal behandles som skiftetvister:

a. Tvister om det skal åpnes offentlig skifte:

Dette gjelder tvister om hvorvidt et dødsbo skal skiftes privat av arvingene, eller om det skal åpnes offentlig skifte ved tingretten. En slik tvist kan for eksempel oppstå dersom en av arvingene mener at det er uenighet om arveoppgjøret, eller at det er behov for å beskytte en arving som ikke selv kan ivareta sine interesser.

b. Tvister om rett til arv og omfanget av arvekrav:

Dette omfatter alle tvister om hvem som har rett til arv etter arvelateren, og hvor stor andel av arven den enkelte har krav på. Det kan for eksempel være tvist om gyldigheten av et testament, om en person er arving etter loven, eller om en arving har fått for lite eller for mye av arven.

c. Tvister om krav meldt mot arvelateren og tvist om boets motkrav:

Dette gjelder tvister om gyldigheten og omfanget av krav som kreditorer har meldt mot arvelateren. Det kan også være tvist om motkrav som boet har mot en kreditor. Dersom arvingene har overtatt ansvaret for arvelaterens gjeld, må tvisten reises av en av de arvingene som har påtatt seg gjeldsansvaret.

d. Tvister om krav på bestemte ting som er i boets eller ektefellens besittelse:

Dette omfatter tvister om eiendomsretten til bestemte gjenstander som er i boets eller ektefellens besittelse. Det kan for eksempel være tvist om hvem som har rett til å arve en bil, et smykke eller et møbel.

e. Tvister om krav mot boet:

Dette gjelder tvister om krav som er rettet mot boet, for eksempel krav om betaling av gjeld som er oppstått i forbindelse med skiftebehandlingen.

f. Tvister om boets krav mot en tredjeperson:

Dette omfatter tvister om krav som boet har mot en tredjeperson, for eksempel krav om betaling av gjeld som arvelateren hadde på tredjepersonen.

Unntak fra regelen om skiftetvister

Arveloven § 168 annet ledd angir tre unntak fra hovedregelen om at tvister som er nevnt i første ledd, skal behandles som skiftetvister:

  • Tvisten overføres til allmennprosess: Dersom retten finner det hensiktsmessig, kan en tvist overføres til behandling ved allmennprosess etter reglene i tvisteloven. Dette kan for eksempel være aktuelt dersom tvisten er komplisert eller reiser prinsipielle rettslige spørsmål.

  • Tvungent verneting: Dersom det etter ufravikelige vernetingsregler er en annen domstol som skal behandle tvisten, kan den ikke behandles som skiftetvist.

  • Andre prosessregler: Dersom tvisten skal behandles etter andre prosessregler enn skifteprosessen, kan den ikke behandles som skiftetvist.

Overføring av tvister til skiftetvister

Arveloven § 168 tredje og fjerde ledd gir regler om overføring av tvister til skifteprosessen.

Tredje ledd gjelder tilfeller der en tvist er anlagt ved en annen domstol før det ble åpnet offentlig skifte. Dersom tvisten gjelder et av spørsmålene som er nevnt i § 168 første ledd bokstav b til f, kan den tingretten som har ansvaret for skiftebehandlingen, med partenes samtykke, be om at saken overføres til denne som skiftetvist.

Fjerde ledd gjelder tilfeller der en tvist er anlagt ved den tingretten som har ansvaret for skiftebehandlingen, men etter andre prosessregler enn skifteprosessen. Også her kan tingretten med partenes samtykke beslutte at saken skal behandles som skiftetvist.

Praktiske eksempler

Eksempel 1: Tvister om åpning av offentlig skifte

Peder Ås dør og etterlater seg to barn, Lars og Kari. Lars mener at testamentet er ugyldig, og at arven bør fordeles etter loven. Kari mener at testamentet er gyldig, og at arven bør fordeles etter testamentet. Lars krever offentlig skifte, mens Kari mener at boet bør skiftes privat. Tvisten om hvorvidt det skal åpnes offentlig skifte, skal behandles som en skiftetvist etter arveloven § 168 første ledd bokstav a.

Eksempel 2: Tvister om rett til arv

Ola Nordmann dør og etterlater seg en formue på 10 millioner kroner. Han har to barn, Anne og Per, fra et tidligere ekteskap, og en samboer, Marte Kirkerud, som han har bodd sammen med de siste ti årene. Ola har opprettet et testament der han testamenterer hele formuen til Marte. Anne og Per mener at testamentet er ugyldig, og at de har krav på pliktdelsarv. Tvisten om hvorvidt testamentet er gyldig, og om Anne og Per har rett til arv, skal behandles som en skiftetvist etter arveloven § 168 første ledd bokstav b.

Eksempel 3: Tvister om krav mot arvelateren

Kari Hansen dør og etterlater seg en gjeld på 500 000 kroner til en bank. Arvingene, hennes to barn, Peder og Lise, overtar boet til privat skifte og påtar seg ansvaret for gjelden. Banken mener at gjelden er på 700 000 kroner. Peder og Lise bestrider dette. Tvisten om gjeldskravets størrelse skal behandles som en skiftetvist etter arveloven § 168 første ledd bokstav c. Ettersom Peder og Lise har overtatt gjeldsansvaret, er det de som må reise skiftetvisten mot banken.

Eksempel 4: Tvister om krav på bestemte ting

Lars Olsen dør og etterlater seg en hytte. Han har to barn, Marte og Hans. I testamentet har Lars bestemt at Marte skal arve hytta. Hans mener at testamentet er ugyldig, og at hytta bør selges slik at han og Marte kan dele salgssummen. Tvisten om hvem som har rett til hytta, skal behandles som en skiftetvist etter arveloven § 168 første ledd bokstav d.

Eksempel 5: Tvister om krav mot boet

Peder Ås dør og etterlater seg en formue på 2 millioner kroner. Boet overtas til offentlig skifte. Begravelsesbyrået har et krav mot boet på 50 000 kroner for utgifter til begravelsen. Arvingene, Peder Ås sine to barn, mener at kravet er for høyt. Tvisten om begravelsesbyråets krav skal behandles som en skiftetvist etter arveloven § 168 første ledd bokstav e.

Eksempel 6: Tvister om boets krav mot en tredjeperson

Marte Kirkerud dør og etterlater seg en formue på 3 millioner kroner. Boet overtas til offentlig skifte. Marte hadde lånt ut 100 000 kroner til en venn, Peder Ås. Bostyreren krever at Peder Ås betaler tilbake gjelden. Peder Ås bestrider kravet. Tvisten om gjeldskravet skal behandles som en skiftetvist etter arveloven § 168 første ledd bokstav f.

Avslutning

Arveloven § 168 er en sentral bestemmelse som definerer hva som skal behandles som en skiftetvist. Bestemmelsen er ment å sikre en effektiv og hensiktsmessig behandling av tvister som oppstår i forbindelse med dødsboskifte. Skifteprosessen er mer fleksibel og mindre formell enn den ordinære sivile prosessen, og den tar hensyn til de særlige forholdene som gjør seg gjeldende ved arveoppgjør.

[Se også: Helhetlig oversikt over arveloven]

[Se også: Ressursside for rettsområdet arverett]

Vi kan hjelpe deg, og sørge for at du får hjelp fra en dyktig advokat dersom saken din egner seg til det. Tilbudet er helt gratis og uforpliktende.

Innholdsfortegnelse

Vi kan hjelpe deg, og sørge for at du får hjelp fra en dyktig advokat dersom saken din egner seg til det. Tilbudet er helt gratis og uforpliktende.