Arveloven § 169: Hvordan skiftetvister behandles

Arveloven § 169: Hvordan skiftetvister behandles

Med de begrensninger som følger av annet og tredje ledd, bestemmer retten saksforberedelsen frem til skiftetvisten er avgjort, herunder om skiftetvisten skal behandles skriftlig eller helt eller delvis muntlig.

Tvisteloven første, annen, fjerde, femte og sjette del og § 9-6 gjelder tilsvarende for skiftetvister så langt de passer. Tvisteloven kapittel 5 og 6 og kapittel 16 avsnitt III og §§ 13-7 og 13-8 gjelder likevel ikke. Retten kan uten hensyn til første og annet punktum ved behov anvende tvisteloven § 9-10, § 9-16, § 16-6 tredje ledd og § 16-7 annet til fjerde ledd.

Før retten avsier dom skal partene gis anledning til å uttale seg muntlig eller skriftlig.

Fristen for anke over en avgjørelse som ikke skal forkynnes eller meddeles, regnes fra den dagen avgjørelsen er truffet. Skal en avgjørelse meddeles i brev, regnes ankefristen fra den dagen meddelelsen er sendt.

Når kjennelsen om booppgjøret er rettskraftig, kan det ikke gis oppfriskning mot fristforsømmelser under skiftet, og det kan ikke kreves gjenåpning.

Innledning

Arveloven § 169 regulerer saksbehandlingen av tvister som oppstår under offentlig skifte av et dødsbo. Disse tvistene, kalt “skiftetvister”, kan dreie seg om en rekke spørsmål, for eksempel:

Hvem som er de rette arvingene
Omfanget av arveretten
Gyldigheten av et testament
Krav mot boet
Fordelingen av eiendeler

§ 169 fastsetter at skiftetvister skal behandles etter en egen prosess, kalt “skifteprosessen”, som skiller seg fra den alminnelige prosessen i sivile saker (regulert av tvisteloven). Skifteprosessen er mer fleksibel og gir dommeren større frihet til å tilpasse saksbehandlingen til den enkelte sak.

Første ledd: Rettens styring av saksforberedelsen

Første ledd i § 169 fastslår at retten har stor frihet til å bestemme hvordan saksforberedelsen skal foregå frem til skiftetvisten er avgjort. Dette innebærer blant annet at retten kan bestemme:

Om tvisten skal behandles skriftlig eller muntlig
Hvilke frister som skal gjelde
Om det skal holdes rettsmøter
Hvilke bevis som skal føres

Rettens frihet er imidlertid begrenset av annet og tredje ledd i § 169, samt av alminnelige rettsprinsipper som kontradiksjonsprinsippet.

Annet ledd: Anvendelse av tvisteloven

Annet ledd regulerer forholdet mellom skifteprosessen og tvisteloven. Hovedregelen er at tvisteloven gjelder tilsvarende for skiftetvister “så langt de passer”. Dette innebærer at en rekke av tvistelovens bestemmelser om for eksempel bevis, rettsmidler og saksomkostninger også får anvendelse i skiftetvister.

Det er imidlertid gjort unntak fra denne hovedregelen. Bestemte deler av tvisteloven gjelder ikke for skiftetvister. Dette gjelder blant annet:

Tvisteloven kapittel 5 og 6: Disse kapitlene regulerer forliksrådsbehandling og gjelder ikke for skiftetvister. Skiftetvister behandles direkte av tingretten.
Tvisteloven kapittel 16 avsnitt III: Disse bestemmelsene regulerer preklusjon og fraværsdom og gjelder ikke for skiftetvister. Retten har imidlertid adgang til å anvende enkelte av disse bestemmelsene “ved behov”, se tredje punktum i annet ledd.
Tvisteloven §§ 13-7 og 13-8: Disse bestemmelsene regulerer opptak av parts- og vitneforklaringer og protokollasjon under hovedforhandlingen og gjelder ikke for skiftetvister. Retten har imidlertid adgang til å anvende enkelte av disse bestemmelsene “ved behov”, se tredje punktum i annet ledd.

Tredje ledd: Retten skal høre partene før dom

Tredje ledd fastslår at retten skal gi partene anledning til å uttale seg før det avsies dom i skiftetvisten. Dette kan skje både muntlig og skriftlig. Bestemmelsen er et utslag av kontradiksjonsprinsippet, som innebærer at partene skal ha mulighet til å imøtegå motpartens anførsler og bevis før retten treffer avgjørelse.

Fjerde ledd: Fristen for anke

Fjerde ledd regulerer ankefristen i skiftetvister. Hovedregelen er at fristen for å anke over en avgjørelse som ikke skal forkynnes eller meddeles, regnes fra den dagen avgjørelsen er truffet. Skal avgjørelsen meddeles i brev, regnes fristen fra den dagen meddelelsen er sendt.

Femte ledd: Ingen oppfriskning eller gjenåpning etter rettskraftig booppgjør

Femte ledd fastslår at det ikke kan gis oppfriskning mot fristforsømmelser under skiftet, og at det ikke kan kreves gjenåpning av saken etter at kjennelsen om booppgjøret er rettskraftig. Dette innebærer at når booppgjøret er endelig, kan ikke saken tas opp igjen, selv om det skulle vise seg at det er begått feil under skiftebehandlingen.

Formål med skifteprosessen

Skifteprosessen har flere formål:

Effektivitet: Skifteprosessen er ment å være en effektiv måte å løse tvister på, slik at bobehandlingen ikke forsinkes unødig.
Fleksibilitet: Skifteprosessen er mer fleksibel enn allmennprosessen og gir dommeren større frihet til å tilpasse saksbehandlingen til den enkelte sak.
Konfliktdemping: Skifteprosessen legger til rette for mekling og forlik, og dommeren har en aktiv rolle i å forsøke å finne løsninger som partene kan enes om.

Praktiske eksempler

Eksempel 1: Tvist om gyldigheten av et testament

Peder Ås dør og etterlater seg et testament der han testamenterer hele formuen sin til sin samboer, Marte Kirkerud. Peder har to barn fra et tidligere ekteskap. Barna mener at testamentet er ugyldig fordi Peder ikke var ved sans og samling da han opprettet det. Barna reiser skiftetvist mot Marte.

Retten bestemmer at tvisten skal behandles skriftlig. Barna og Marte inngir prosesskriv der de redegjør for sine synspunkter og bevis. Retten oppnevner en sakkyndig lege for å vurdere Peders mentale tilstand på testasjonstidspunktet. Etter å ha mottatt den sakkyndiges erklæring, gir retten partene anledning til å uttale seg om erklæringen. Deretter avsier retten dom i saken.

Eksempel 2: Tvist om fordeling av eiendeler

Ola Nordmann dør og etterlater seg ektefelle og tre barn. Ektefellene hadde felleseie. Boet består blant annet av en fritidseiendom. Barna er uenige om hvem som skal arve fritidseiendommen.

Retten innkaller til et forberedende rettsmøte. I møtet forsøker dommeren å mekle mellom partene. Barna blir enige om at den eldste sønnen skal overta fritidseiendommen mot å betale et beløp til de andre arvingene. Partene inngår rettsforlik i saken.

Overføring til allmennprosess

I noen tilfeller kan det være hensiktsmessig å behandle en skiftetvist etter tvistelovens alminnelige regler (allmennprosessen). Dette kan for eksempel være tilfellet der tvisten er særlig komplisert eller der det er behov for en mer formell saksbehandling.

Etter § 173 kan retten på begjæring fra en av partene eller av eget tiltak beslutte at en skiftetvist skal behandles ved allmennprosess. Det er et vilkår at tvistesummen er minst 125 000 kroner.

Forholdet til andre lovbestemmelser

Arveloven § 169 må ses i sammenheng med en rekke andre bestemmelser i arveloven og tvisteloven, blant annet:

Arveloven § 168: Denne bestemmelsen definerer hva som skal behandles som skiftetvist.
Arveloven § 170: Denne bestemmelsen gir regler om frister for å reise skiftetvist.
Arveloven § 171: Denne bestemmelsen regulerer partsevnen i skiftetvister.
Tvisteloven kapittel 28: Disse bestemmelsene regulerer bevissikring utenfor rettssak.
Tvisteloven kapittel 15: Disse bestemmelsene regulerer partshjelp og endring av partsforhold.
Tvisteloven kapittel 16: Disse bestemmelsene regulerer preklusjon og fraværsdom.
Tvisteloven kapittel 19: Disse bestemmelsene regulerer dommer.
Tvisteloven kapittel 20: Disse bestemmelsene regulerer saksomkostninger.
Tvisteloven kapittel 29: Disse bestemmelsene regulerer anke.

[Se også: Helhetlig oversikt over arveloven]

[Se også: Ressursside for rettsområdet arverett]