§ 170. Frister for å reise skiftetvist
Skal retten avgjøre et omtvistet krav, og det ikke er inngitt prosesskriv om kravet, kan retten bestemme hvem som skal reise tvist, og sette en frist for saksanlegget. Rettens beslutning skal opplyse om konsekvensene av å oversitte fristen. Beslutningen skal forkynnes for den som skal reise tvist. Oversittes fristen, og reglene i annet og tredje punktum er fulgt, faller kravet bort. Reglene om oppfriskning i tvisteloven kapittel 16 gjelder tilsvarende.
Innledning
Arveloven § 170 omhandler en viktig del av den offentlige skiftebehandlingen, nemlig fristene for å reise skiftetvist. Bestemmelsen gir tingretten et verktøy for å sikre en effektiv og hensiktsmessig behandling av dødsbo, der det er uenighet mellom arvingene eller mellom arvingene og andre parter.
Denne artikkelen gir en grundig analyse av arveloven § 170, med fokus på:
-
Formålet med bestemmelsen
-
Anvendelsesområdet
-
Tolkning av de sentrale vilkårene
-
Forholdet til andre bestemmelser i arveloven og tvisteloven
-
Praktiske eksempler
Formålet med arveloven § 170
Hovedformålet med arveloven § 170 er å sikre fremdrift i den offentlige skiftebehandlingen. Ved å gi tingretten kompetanse til å sette frister for å reise skiftetvist, kan man unngå at uavklarte tvistesaker forsinker fordelingen av arven og oppgjøret med arvelaterens kreditorer.
Bestemmelsen har også en konfliktforebyggende funksjon. Ved at retten tydelig angir en frist og konsekvensene av å oversitte fristen, vil partene være mer motivert til å ta initiativ til å få løst tvisten i tide.
Anvendelsesområdet for arveloven § 170
Arveloven § 170 kommer til anvendelse under offentlig skiftebehandling av dødsbo. Bestemmelsen gjelder ikke for privat skifte, der det er arvingene selv som har ansvaret for å avklare eventuelle tvister.
Videre gjelder § 170 bare for omtvistesde krav. Det vil si at det må foreligge en uenighet mellom partene om et rettslig spørsmål som må avklares før boet kan gjøres opp.
Bestemmelsen forutsetter at det ikke er inngitt prosesskriv om kravet. Dersom en av partene allerede har reist skiftetvist ved å inngi et prosesskriv til tingretten, vil det ikke være aktuelt for retten å sette en frist etter § 170.
Tolkning av sentrale vilkår i arveloven § 170
“Retten avgjøre et omtvistet krav”
Dette vilkåret innebærer at det må foreligge en rettslig tvist som tingretten har kompetanse til å avgjøre. Det kan for eksempel være tvist om:
-
Hvem som er arvinger etter loven eller testamentet
-
Gyldigheten av et testament
-
Omfanget av arveretten
-
Verdsettelsen av eiendeler i boet
-
Fordelingen av eiendeler på skiftet
-
Gyldigheten av krav mot boet
“Retten kan bestemme hvem som skal reise tvist”
Bestemmelsen gir tingretten en skjønnsmessig adgang til å bestemme hvem av partene som skal ha ansvaret for å reise skiftetvist. Retten kan for eksempel velge å pålegge den parten som har fremsatt et krav, å reise tvist om kravet dersom det bestrides av en annen part.
“Frist for saksanlegget”
Retten skal sette en rimelig frist for å reise skiftetvist. Ved vurderingen av hva som er en rimelig frist, må retten ta hensyn til blant annet:
-
Kompleksiteten i tvisten
-
Behovet for å innhente ytterligere opplysninger
-
Partenes muligheter til å forberede saken
“Rettens beslutning skal opplyse om konsekvensene av å oversitte fristen”
Det er et vilkår for preklusjon at retten i sin beslutning om å sette en frist for å reise skiftetvist, tydelig angir at kravet vil falle bort dersom fristen oversittes.
“Beslutningen skal forkynnes for den som skal reise tvist”
Rettens beslutning om å sette en frist for å reise skiftetvist, må forkynnes for den parten som skal reise tvist. Forkynnelsen skal skje i samsvar med reglene i domstolloven.
“Oversittes fristen, og reglene i annet og tredje punktum er fulgt, faller kravet bort”
Dersom fristen for å reise skiftetvist oversittes, og retten har oppfylt vilkårene i annet og tredje punktum, vil kravet falle bort. Dette innebærer at kravet ikke lenger kan gjøres gjeldende under skiftet.
“Reglene om oppfriskning i tvisteloven kapittel 16 gjelder tilsvarende”
Bestemmelsen gir en sikkerhetsventil for den som har oversittet fristen for å reise skiftetvist. Dersom parten kan godtgjøre at fristoversittelsen skyldes et forhold han eller hun ikke kan bebreides for, kan retten oppfriske fristen. Reglene om oppfriskning er inntatt i tvisteloven §§ 16-9 til 16-14.
Forholdet til andre bestemmelser
Arveloven
-
§ 168: Bestemmelsen angir hvilke tvister som skal behandles som skiftetvist. Arveloven § 170 får anvendelse bare for tvister som omfattes av § 168.
-
§ 173: Bestemmelsen gir regler om overføring av skiftetvister til allmennprosess. Dersom en tvist overføres til allmennprosess, vil arveloven § 170 ikke lenger gjelde.
Tvisteloven
-
Kapittel 2: Reglene om partsbevillingskompetanse i tvisteloven kapittel 2 kommer til anvendelse også i skiftetvister.
-
Kapittel 9: Reglene om saksforberedelse i tvisteloven kapittel 9 gjelder ikke direkte i skiftetvister, men retten kan ved behov anvende enkelte av reglene i kapittel 9, jf. arveloven § 169 annet ledd tredje punktum.
-
Kapittel 16: Reglene om oppfriskning i tvisteloven kapittel 16 kommer til anvendelse også i skiftetvister, jf. arveloven § 170 femte punktum.
Praktiske eksempler
Eksempel 1
Peder Ås dør og etterlater seg to barn, Arne og Bjarne. Peder har i sitt testament bestemt at Arne skal arve familiens hytte. Bjarne mener at testamentet er ugyldig fordi Peder ikke var ved sans og samling da han opprettet det. Boet skiftes offentlig. Under en skiftesamling kommer det frem at Bjarne er uenig i testamentets gyldighet. Retten bestemmer at Bjarne skal reise skiftetvist om testamentets gyldighet og setter en frist på tre måneder. Rettens beslutning forkynnes for Bjarne. Bjarne unnlater å reise skiftetvist innen fristen. Konsekvensen av dette er at testamentet legges til grunn for skiftet, og Arne arver hytta.
Eksempel 2
Kari Nordmann dør og etterlater seg en betydelig formue. Kari var gift med Ola Nordmann, men de var separert da Kari døde. Kari og Ola hadde ingen felles barn, men Kari hadde to barn fra et tidligere ekteskap. Ola mener at han har krav på en større andel av arven enn det som følger av arveloven § 9. Boet skiftes offentlig. Under en skiftesamling kommer det frem at Ola er uenig i arvefordelingen. Retten bestemmer at Ola skal reise skiftetvist om arveretten og setter en frist på to måneder. Rettens beslutning forkynnes for Ola. Ola reiser skiftetvist innen fristen. Retten behandler tvisten og kommer til at Ola ikke har rett til en større andel av arven enn det som følger av loven.
Eksempel 3
Lars Holm dør og etterlater seg en betydelig gjeld. Lars var gift med Marte Kirkerud. Lars og Marte hadde ingen felles barn, men Lars hadde ett barn fra et tidligere ekteskap. En av Lars’ kreditorer, Peder Ås, mener at han har et krav mot boet på 500 000 kroner. Kravet bestrides av Marte. Boet skiftes offentlig. Retten bestemmer at Peder Ås skal reise skiftetvist om kravet og setter en frist på fire måneder. Rettens beslutning forkynnes for Peder Ås. Peder Ås blir syk og innlagt på sykehus. Han glemmer å reise skiftetvist innen fristen. Etter at Peder Ås er skrevet ut fra sykehuset, blir han klar over at fristen er oversittet. Han ber retten om å oppfriske fristen. Retten kommer til at Peder Ås ikke kan bebreides for fristoversittelsen og oppfrisker fristen. Peder Ås reiser deretter skiftetvist innen den nye fristen. Retten behandler tvisten og kommer til at Peder Ås har et gyldig krav mot boet på 500 000 kroner.
Avslutning
Arveloven § 170 er et viktig verktøy for å sikre en effektiv og hensiktsmessig behandling av dødsbo under offentlig skifte. Bestemmelsen gir tingretten kompetanse til å sette frister for å reise skiftetvist, og den har en konfliktforebyggende funksjon. Ved å forstå reglene i § 170 kan arvinger og andre parter i et dødsbo bidra til at skiftet gjennomføres på en smidig og rettferdig måte.
[Se også: Helhetlig oversikt over arveloven]
[Se også: Ressursside for rettsområdet arverett]