Arveloven § 173: Overføring av tvister til allmennprosess under offentlig skifte

§ 173. Behandling av tvist ved allmennprosess

Hvis tvistesummen minst tilsvarer beløpet i tvisteloven § 10-1 annet ledd bokstav a, kan retten på begjæring eller av eget tiltak beslutte at et omtvistet krav skal behandles ved allmennprosess. Ved avgjørelsen skal det legges særlig vekt på rettsspørsmålets art, tvistegjenstandens verdi, hensynet til sakens opplysning og skiftebehandlingens fremdrift. Partene skal gis anledning til å uttale seg før retten beslutter behandling ved allmennprosess.

Tvist etter § 168 første ledd bokstav f skal behandles ved allmennprosess hvis tredjepersonen krever det og kravet til tvistesum i første ledd første punktum er oppfylt.

Skal en tvist behandles ved allmennprosess, skal saksøkeren gis en frist for å ta ut stevning hvis saksøkeren ikke allerede har inngitt prosesskriv som tilfredsstiller kravene til stevning. Er det ikke reist skiftetvist, fastsetter retten hvem som skal reise søksmålet, og innen hvilken frist. § 170 gjelder tilsvarende for frister etter første og annet punktum.

En tvist som overføres til behandling ved allmennprosess, behandles ikke i forliksrådet.

Beslutninger etter denne paragrafen kan ikke ankes.

Innledning

Arveloven § 173 regulerer adgangen til å overføre tvister som oppstår under offentlig skiftebehandling av et dødsbo til behandling ved allmennprosess. Allmennprosess er den ordinære saksbehandlingsformen for sivile tvister i tingretten, regulert av tvisteloven. Skiftetvister behandles derimot etter en enklere og mer fleksibel prosessform, regulert av arveloven §§ 168 til 174.

Denne artikkelen gir en grundig analyse av arveloven § 173, med fokus på bestemmelsens formål, virkeområde, tolkning og de praktiske konsekvensene av å overføre en tvist til allmennprosess.

Formål

Formålet med arveloven § 173 er å gi domstolene et verktøy for å sikre en hensiktsmessig og effektiv behandling av tvister som oppstår under offentlig skifte. Skifteprosessen er som nevnt en forenklet prosessform som er godt egnet til å behandle de fleste tvistene som oppstår under et skifte. I noen tilfeller kan det imidlertid være behov for en mer formalisert prosess. Dette kan for eksempel være tilfellet der saken reiser kompliserte rettslige eller faktiske spørsmål, eller der det er et høyt konfliktnivå mellom partene. Ved å overføre tvisten til allmennprosess kan man sikre at saken blir tilstrekkelig opplyst og at partene får en grundigere behandling av tvisten.

Virkeområde

Arveloven § 173 gjelder bare for tvister som oppstår under offentlig skiftebehandling av et dødsbo. Tvister under privat skifte behandles etter tvistelovens ordinære regler.

Paragrafen gir hjemmel for å overføre tvister til allmennprosess i følgende tilfeller:

Tvister om arv, legat, boslodd og krav på bestemte ting: Dette omfatter tvister mellom arvingene seg imellom, tvister mellom arvingene og en legatar, og tvister mellom arvingene og en person som påstår å ha et krav på en bestemt ting i boet.
Tvister om krav mot boet: Dette omfatter tvister mellom boet og en kreditor som har et krav mot arvelateren.
Tvister om boets krav mot en tredjeperson: Dette omfatter tvister mellom boet og en person som boet har et krav mot, for eksempel et gjeldskrav eller et erstatningskrav.

Det er imidlertid et vilkår for å kunne overføre en tvist til allmennprosess at tvistesummen minst tilsvarer beløpet i tvisteloven § 10-1 annet ledd bokstav a. Denne grensen er i dag på 125 000 kroner. Er tvistesummen mindre enn dette, må tvisten behandles som en ordinær skiftetvist.

Tolkning

Ved vurderingen av om en tvist skal overføres til allmennprosess skal retten legge særlig vekt på følgende momenter:

Rettsspørsmålets art: Er det tale om et enkelt eller komplisert rettsspørsmål?
Tvistegjenstandens verdi: Er det tale om en tvist om en eiendel av stor eller liten verdi?
Hensynet til sakens opplysning: Vil saken bli tilstrekkelig opplyst ved behandling som skiftetvist, eller er det behov for en mer grundig saksforberedelse?
Skiftebehandlingens fremdrift: Vil en overføring til allmennprosess forsinke skiftebehandlingen i vesentlig grad?

Retten har et vidt skjønn ved vurderingen av om en tvist skal overføres til allmennprosess. Det avgjørende vil være om retten mener at hensynet til en forsvarlig og effektiv behandling av tvisten tilsier at saken behandles etter tvistelovens ordinære regler.

Praktiske konsekvenser av overføring til allmennprosess

En overføring av en tvist til allmennprosess vil ha en rekke praktiske konsekvenser:

Saksbehandlingsregler: Tvisten vil behandles etter tvistelovens regler om allmennprosess. Dette innebærer blant annet at det skal holdes et planmøte, at partene skal inngi sluttinnlegg, og at det skal forberedes til hovedforhandling.
Forliksrådet: Tvisten behandles ikke i forliksrådet.
Anke: Rettens beslutning om å overføre tvisten til allmennprosess kan ikke ankes.
Saksomkostninger: Partene vil kunne bli idømt saksomkostninger etter tvistelovens regler.

Praktiske eksempler

Eksempel 1:

To søsken, Per og Kari, er arvinger etter sin mor. De er uenige om fordelingen av mors eiendeler, og særlig om hvem som skal arve mors hytte. Hytta har en verdi på 2 millioner kroner. Per mener at han har krav på å overta hytta, mens Kari mener at hytta bør selges. De blir ikke enige, og Per reiser skiftetvist. Tingretten finner at tvisten reiser kompliserte rettslige spørsmål om odelsrett og at det er et høyt konfliktnivå mellom partene. Retten beslutter derfor å overføre tvisten til allmennprosess.

Eksempel 2:

Peder Ås dør og etterlater seg en betydelig gjeld. En av kreditorene, Bank AS, har et krav mot boet på 500 000 kroner. Arvingene bestrider kravet, og Bank AS reiser skiftetvist. Tingretten finner at tvisten reiser kompliserte faktiske spørsmål om gjeldsavtalens gyldighet og at det er behov for en grundig bevisførsel. Retten beslutter derfor å overføre tvisten til allmennprosess.

[Se også: Helhetlig oversikt over arveloven]

[Se også: Ressursside for rettsområdet arverett]