Arveloven § 175: Virkeområde for særregler om insolvente dødsbo

§ 175. Virkeområde

§§ 175 til 178 gjelder hvis eiendelene i boet ikke er tilstrekkelige til å oppfylle alle forpliktelsene etter arvelateren (insolvent dødsbo), og det ikke er noen av arvingene som har overtatt ansvaret for arvelaterens forpliktelser etter §§ 20, 35 eller 116.

Innledning

Arveloven § 175 definerer virkeområdet for de særlige reglene som gjelder for insolvente dødsbo, det vil si dødsbo der eiendelene ikke strekker til for å dekke all gjeld og andre forpliktelser etter arvelateren. Disse særreglene, som finnes i arveloven §§ 175 til 178, er ment å sikre en ryddig og rettferdig behandling av boet, og å ivareta kreditorenes interesser.

I denne artikkelen vil vi gi en grundig analyse av arveloven § 175, med fokus på dens formål, anvendelsesområde, tolkning og eventuelle unntak. Vi vil også bruke praktiske eksempler for å illustrere hvordan paragrafen fungerer i praksis.

Formål med arveloven § 175

Formålet med arveloven § 175 er å avgrense hvilke dødsbo som skal behandles etter de særlige reglene for insolvente dødsbo. Disse reglene er et supplement til de alminnelige reglene om offentlig skifte, og de er ment å sikre en forsvarlig behandling av boet når det er underdekning.

Hovedformålet med særreglene er å:

Beskytte kreditorenes interesser: Når et dødsbo er insolvent, er det viktig å sikre at kreditorene får en forholdsmessig andel av boets midler, i samsvar med prioritetsreglene i dekningsloven.
Sikre en ryddig og rettferdig behandling av boet: Særreglene gir anvisning på hvordan boet skal forvaltes og avvikles når det er underdekning, og de bidrar til å forhindre at arvingene tar ut verdier fra boet på bekostning av kreditorene.
Gi et alternativ til konkursbehandling: Selv om et dødsbo er insolvent, kan det behandles etter arvelovens regler i stedet for å bli slått konkurs. Dette kan være en fordel for arvingene, som da slipper å forholde seg til konkurslovens strengere regler.

Anvendelsesområde

Arveloven § 175 slår fast at særreglene for insolvente dødsbo gjelder når to kumulative vilkår er oppfylt:

Eiendelene i boet er ikke tilstrekkelige til å oppfylle alle forpliktelsene etter arvelateren: Dette innebærer at boets aktiva (eiendeler) har lavere verdi enn boets passiva (gjeld og andre forpliktelser).
Ingen av arvingene har overtatt ansvaret for arvelaterens forpliktelser: Etter arveloven §§ 20, 35 og 116 kan arvinger overta ansvaret for arvelaterens gjeld. Har en arving overtatt gjeldsansvaret, vil han eller hun være personlig ansvarlig for gjelden, og boet vil ikke lenger være insolvent.

Tolkning av “insolvent dødsbo”

Begrepet “insolvent dødsbo” er ikke definert i arveloven. Det er likevel lagt til grunn i juridisk teori og praksis at et dødsbo er insolvent når boets midler ikke er tilstrekkelige til å dekke alle forpliktelsene etter arvelateren.

Det er viktig å skille mellom insolvens og illikviditet. Et dødsbo kan være illikvidt uten å være insolvent. Illikviditet innebærer at boet ikke har tilstrekkelig med likvide midler (kontanter) til å dekke forpliktelser som forfaller på kort sikt. Et dødsbo kan for eksempel ha en verdifull eiendom, men mangle kontanter til å betale løpende regninger. I et slikt tilfelle kan det være nødvendig å selge eiendommen for å skaffe likviditet, men boet vil ikke være insolvent hvis verdien av eiendommen overstiger boets gjeld.

Unntak fra virkeområdet

Det finnes enkelte unntak fra virkeområdet for arveloven § 175. Særreglene for insolvente dødsbo gjelder for eksempel ikke:

Dersom boet behandles etter konkurslovens regler: Er et dødsbo slått konkurs, vil det behandles etter konkurslovens regler, og ikke etter arvelovens særregler for insolvente dødsbo.
Dersom arvingene inngår en tvangsakkord med kreditorene: Arveloven § 178 gir arvingene adgang til å inngå en tvangsakkord med kreditorene. En tvangsakkord innebærer at kreditorene godtar å motta en lavere andel av sine krav enn det de opprinnelig hadde krav på. Blir det inngått en tvangsakkord, vil boet ikke lenger være insolvent.

Praktiske eksempler

For å illustrere hvordan arveloven § 175 fungerer i praksis, kan vi se på følgende eksempler:

Eksempel 1:

Peder Ås dør og etterlater seg en formue på 500 000 kroner og en gjeld på 700 000 kroner. Ingen av arvingene ønsker å overta gjeldsansvaret. Boet er dermed insolvent, og det skal behandles etter særreglene i arveloven §§ 175 til 178.

Eksempel 2:

Marte Kirkerud dør og etterlater seg en formue på 1 million kroner og en gjeld på 800 000 kroner. En av arvingene, Kari, påtar seg ansvaret for arvelaterens gjeld. Boet er dermed ikke insolvent, og det kan skiftes privat. Kari vil være personlig ansvarlig for å dekke gjelden, også om den skulle vise seg å være større enn 1 million kroner.

Eksempel 3:

Lars Holm dør og etterlater seg en formue på 2 millioner kroner og en gjeld på 3 millioner kroner. Arvingene inngår en tvangsakkord med kreditorene, der kreditorene godtar å motta 60 % av sine krav. Boet er dermed ikke insolvent, og det kan skiftes privat.

Forholdet til dekningsloven

Dekningsloven gir regler om fordringshavernes dekningsrett i insolvente bo. Dekningsloven §§ 1-6, 2-1, 5-1 og 9-1 gjelder tilsvarende for offentlig skifte av insolvente dødsbo. Dette innebærer at kreditorene i et insolvent dødsbo skal dekkes i samsvar med prioritetsreglene i dekningsloven.

Konsekvenser av insolvens

Når et dødsbo behandles etter særreglene for insolvente dødsbo, vil det ha en rekke konsekvenser for arvingene og kreditorene. Blant annet vil:

Arvingene ikke ha rett til arv: Arvingene har bare rett til arv hvis det er midler igjen i boet etter at alle forpliktelsene er dekket.
Kreditorene ikke få full dekning: Kreditorene vil bare få en forholdsmessig andel av sine krav, i samsvar med prioritetsreglene i dekningsloven.
Boet forvaltes av tingretten eller en bostyrer: Tingretten vil ha ansvaret for å forvalte boet og sørge for at kreditorene dekkes på en forsvarlig måte. I de fleste tilfeller vil det oppnevnes en bostyrer til å bistå med den praktiske gjennomføringen av skiftet.

Avslutning

Arveloven § 175 er en viktig bestemmelse som avgrenser hvilke dødsbo som skal behandles etter de særlige reglene for insolvente dødsbo. Disse reglene er ment å sikre en ryddig og rettferdig behandling av boet, og å ivareta kreditorenes interesser.

Det er viktig å være klar over at et dødsbo kan være insolvent selv om det har verdier. Det avgjørende er om verdiene er tilstrekkelige til å dekke all gjeld og andre forpliktelser etter arvelateren.

Dersom du er i tvil om et dødsbo er insolvent, bør du søke juridisk rådgivning fra en kvalifisert advokat.

[Se også: Helhetlig oversikt over arveloven]

[Se også: Ressursside for rettsområdet arverett]