Arveloven § 177: Rettsvern og utlegg i insolvente dødsbo

§ 177. Rettsvern og utlegg

De regler som gjelder i konkurs om rettsvern for rettsstiftelser i skyldnerens eiendeler, gjelder tilsvarende, likevel slik at dødsdagen trer i stedet for konkursåpningsdagen. Hvis dødsboet var solvent ved dødsfallet, men senere slås konkurs, er dagen for konkursåpningen avgjørende.
Det kan ikke tas utlegg i boets eiendeler for forpliktelser som skriver seg fra tiden før dødsfallet.

Innledning

Arveloven § 177 regulerer rettsvern og utlegg i insolvente dødsbo. Et dødsbo er insolvent når eiendelene i boet ikke er tilstrekkelige til å dekke alle forpliktelsene etter arvelateren. Bestemmelsen er plassert i arveloven kapittel 17, som omhandler offentlig skifte, og mer spesifikt i avsnitt VI, som inneholder særregler for insolvente dødsbo.

Denne artikkelen gir en grundig analyse av arveloven § 177, med fokus på bestemmelsens formål, anvendelsesområde, tolkning og eventuelle unntak. Artikkelen vil også belyse hvordan bestemmelsen fungerer i praksis gjennom relevante eksempler fra rettspraksis og hypotetiske scenarier.

Formål og anvendelsesområde

Formålet med arveloven § 177 er å beskytte kreditorene i et insolvent dødsbo ved å sikre at de får en forholdsmessig andel av boets midler. Bestemmelsen skal også hindre at enkelte kreditorer får en urimelig fordel ved å ta utlegg i boets eiendeler før det er foretatt en forholdsmessig fordeling av boets midler.

Bestemmelsen får anvendelse i tilfeller der:

Dødsboet er insolvent, det vil si at eiendelene i boet ikke er tilstrekkelige til å dekke alle forpliktelsene etter arvelateren.
Det er åpnet offentlig skifte av dødsboet.
Det ikke er noen av arvingene som har overtatt ansvaret for arvelaterens forpliktelser.

Analyse av bestemmelsen

Arveloven § 177 består av to ledd:

Første ledd:

De regler som gjelder i konkurs om rettsvern for rettsstiftelser i skyldnerens eiendeler, gjelder tilsvarende, likevel slik at dødsdagen trer i stedet for konkursåpningsdagen. Hvis dødsboet var solvent ved dødsfallet, men senere slås konkurs, er dagen for konkursåpningen avgjørende.

Dette leddet fastslår at reglene om rettsvern i konkursloven kapittel 5 også gjelder for insolvente dødsbo. Rettsvern innebærer at en kreditor har en prioritert rett til dekning i et bestemt formuesgode. I konkurs er konkursåpningsdagen det avgjørende tidspunktet for når rettsvern inntrer. For insolvente dødsbo er det i stedet dødsdagen som er avgjørende. Dette innebærer at en kreditor som har stiftet rettsvern i en eiendel etter arvelaterens død, ikke vil ha rettsvern i eiendelen.

Dersom dødsboet var solvent ved dødsfallet, men senere slås konkurs, vil konkursåpningsdagen være det avgjørende tidspunktet for rettsvern. Dette innebærer at en kreditor som har stiftet rettsvern i en eiendel etter dødsfallet, men før konkursåpningen, vil ha rettsvern i eiendelen.

Annet ledd:

Det kan ikke tas utlegg i boets eiendeler for forpliktelser som skriver seg fra tiden før dødsfallet.

Dette leddet fastslår at det ikke kan tas utlegg i boets eiendeler for gjeld som arvelateren hadde pådratt seg før dødsfallet. Utlegg innebærer at en kreditor kan kreve tvangsdekning av sin fordring i skyldnerens eiendeler. Bestemmelsen skal hindre at enkelte kreditorer får en urimelig fordel ved å ta utlegg i boets eiendeler før det er foretatt en forholdsmessig fordeling av boets midler.

Unntak fra bestemmelsen

Det finnes ingen uttrykkelige unntak fra arveloven § 177. Bestemmelsen må imidlertid ses i sammenheng med andre bestemmelser i arveloven og dekningsloven.

Forholdet til dekningsloven

Dekningsloven kapittel 9 regulerer prioritetsrekkefølgen for dekning av krav i insolvente dødsbo. Bestemmelsene i dekningsloven går foran arveloven § 177. Dette innebærer blant annet at:

Krav som er fortrinnsberettigede etter dekningsloven §§ 9-3 og 9-4, skal dekkes før andre krav.
Rimelige begravelsesomkostninger skal dekkes før andre massekrav.

Forholdet til arveloven § 143

Arveloven § 143 gir regler om dekning av boets og arvelaterens forpliktelser under offentlig skifte. Bestemmelsen innebærer blant annet at:

Massekrav og prioriterte fordringer kan betales dersom det antas at boet vil gi full dekning til disse.
Når proklamafristen er utløpt, kan det foretas en foreløpig utlodning.

Praktiske eksempler

Eksempel 1:

Arvelateren A dør og etterlater seg en gjeld på 2 millioner kroner. Boets eiendeler er verdt 1 million kroner. A etterlater seg to barn, B og C. Ingen av barna ønsker å overta ansvaret for As gjeld. Det åpnes offentlig skifte av boet.

I dette tilfellet er dødsboet insolvent. Etter arveloven § 177 første ledd vil reglene om rettsvern i konkursloven kapittel 5 gjelde tilsvarende. Dette innebærer at en kreditor som har pant i en av As eiendeler, vil ha en prioritert rett til dekning i eiendelen.

Etter arveloven § 177 annet ledd kan det ikke tas utlegg i boets eiendeler for As gjeld. Dette innebærer at en kreditor som ikke har pant i en av As eiendeler, ikke kan kreve tvangsdekning av sin fordring i boets eiendeler.

Eksempel 2:

Arvelateren D dør og etterlater seg en gjeld på 1 million kroner. Boets eiendeler er verdt 2 millioner kroner. D etterlater seg en ektefelle, E. E ønsker å overta boet i uskifte.

I dette tilfellet er dødsboet solvent ved dødsfallet. E overtar boet i uskifte og blir dermed ansvarlig for Ds gjeld. To år senere går boet konkurs.

I dette tilfellet vil konkursåpningsdagen være det avgjørende tidspunktet for rettsvern, jf. arveloven § 177 første ledd annet punktum. Dette innebærer at en kreditor som har stiftet rettsvern i en av Ds eiendeler etter Ds død, men før konkursåpningen, vil ha rettsvern i eiendelen.

Hypotetiske scenarier

Scenario 1:

Hva skjer dersom en arving i et insolvent dødsbo betaler en av arvelaterens kreditorer før booppgjøret er fastsatt?

I et slikt tilfelle vil arvingen kunne kreve å få dekket sin utbetaling som et massekrav i boet, jf. dekningsloven § 9-2. Arvingen vil imidlertid ikke ha noen prioritert rett til dekning.

Scenario 2:

Hva skjer dersom det etter at booppgjøret er fastsatt i et insolvent dødsbo, dukker opp ytterligere eiendeler etter arvelateren?

I et slikt tilfelle skal retten sørge for utdeling av disse eiendelene, jf. arveloven § 166. Eiendelene kan fordeles mellom kreditorene etter prioritetsreglene i dekningsloven kapittel 9.

[Se også: Helhetlig oversikt over arveloven]

[Se også: Ressursside for rettsområdet arverett]