Arveloven § 178: Alt om Tvangsakkord i Dødsbo

Innholdsfortegnelse

§ 178.Tvangsakkord

Etter at proklamafristen er utløpt, men før booppgjøret er fastsatt, kan arvingene fremsette forslag om tvangsakkord for arvelaterens forpliktelser hvis de erklærer overfor tingretten at de overtar fullt og udelt ansvar for den akkorden som måtte bli brakt i stand, eller hvis de etter loven for øvrig ville ha hatt adgang til å overta boet til privat skifte.

Reglene i første ledd gjelder tilsvarende for en ektefelle eller samboer, hvis ektefellen eller samboeren har hatt rett til å sitte i uskifte og sender melding til tingretten om at han eller hun vil benytte sin rett under forutsetning av at akkord blir brakt i stand. Retten utsteder i så fall uskifteattest etter § 97 når stadfestelseskjennelsen er rettskraftig.

Akkordforslaget må være i samsvar med konkursloven § 30, og det skal fremsettes skriftlig overfor tingretten. Finner retten at det er utsikt til at forslaget kan bli vedtatt og stadfestet, skal den sende det til alle kjente kreditorer vedlagt en uttalelse om hvorvidt den anbefaler at det vedtas. Retten skal også uttale seg om sin vurdering av utsikten til og sikkerheten for at forslaget vil bli oppfylt fra arvingenes eller ektefellens eller samboerens side.

Reglene i konkursloven § 18 og §§ 39 til 44 gjelder tilsvarende, likevel slik at retten trer i stedet for gjeldsnemnda. Retten kan gjøre unntak fra møteplikten etter konkursloven § 39.

Etter avstemningen avgjør retten ved kjennelse om akkorden skal stadfestes. Hvis boets kontantbeholdning ikke er tilstrekkelig til å dekke massekrav og fortrinnsberettigede krav, kan akkorden stadfestes bare hvis det stilles betryggende sikkerhet for at det manglende beløpet vil bli innbetalt i tilfelle av stadfestelse. For øvrig gjelder konkursloven § 38§§ 47 til 51§ 54 og § 55 tilsvarende.

Blir akkorden stadfestet, skal skiftebehandlingen innstilles samtidig. Kunngjøring om at akkorden er blitt stadfestet og skiftebehandlingen innstilt, skal sendes til alle kjente kreditorer.

Når kjennelsen om stadfestelse er rettskraftig, skal retten dekke massekravene og de fortrinnsberettigede kravene, eller sette inn i bank nødvendige beløp til dekning av omtvistede krav, jf. konkursloven § 47 annet ledd.

Døden markerer ikke bare et menneskes siste kapittel, men også starten på en ny fase for de etterlatte. Arven etter den avdøde skal fordeles, og forpliktelser skal gjøres opp. I de fleste tilfeller er dette en ryddig og oversiktlig prosess, men av og til kan arvelateren etterlate seg mer gjeld enn eiendeler. Et slikt dødsbo betegnes som insolvent, og reiser en rekke juridiske problemstillinger.

I et insolvent dødsbo er det ikke tilstrekkelige midler til å dekke alle forpliktelsene. Dette kan skape bekymring og usikkerhet for både arvingene og kreditorene. For å håndtere slike situasjoner har norsk rett tradisjonelt sett benyttet seg av reglene i skifteloven, som gir en ramme for behandling av dødsbo. Imidlertid kan konkurslovens regler også komme til anvendelse, jf. konkursloven § 140.

Som et alternativ til konkursbehandling gir arveloven § 178 en mulighet for å inngå en tvangsakkord. Dette er en rettslig prosess der arvingene eller gjenlevende ektefelle/samboer kan forhandle med kreditorene om en reduksjon av gjelden. En tvangsakkord kan være en fordelaktig løsning for alle parter, da den kan bidra til å unngå en mer omstendelig og kostbar konkursbehandling.

I denne artikkelen vil vi foreta en grundig gjennomgang av arveloven § 178, med fokus på vilkårene for å fremsette akkordforslag, saksbehandlingen og rettsvirkningene av en tvangsakkord. Vi vil også belyse forholdet til konkursloven og gi praktiske eksempler for å illustrere bestemmelsens anvendelse.


Forutsetninger for tvangsakkord: insolvens og manglende gjeldsovertakelse

For at bestemmelsen i arveloven § 178 skal komme til anvendelse, må to grunnleggende forutsetninger være oppfylt:

  1. Dødsboet må være insolvent. Dette innebærer at eiendelene i boet ikke er tilstrekkelige til å dekke alle forpliktelsene etter arvelateren.

  2. Ingen av arvingene må ha overtatt ansvaret for arvelaterens forpliktelser. Ved privat skifte er det et vilkår at en eller flere av arvingene påtar seg et personlig ansvar for arvelaterens gjeld, jf. arveloven § 116. Har noen av arvingene overtatt gjeldsansvaret, vil de hefte personlig for all gjeld, uavhengig av om boet er insolvent.

Hvem kan fremsette akkordforslag?

Arveloven § 178 gir to grupper rett til å fremsette forslag om tvangsakkord:

  1. Arvingene i boet: Dette omfatter arvelaterens livsarvinger, det vil si barn, barnebarn og deres etterkommere, samt eventuelle testamentsarvinger.

  2. Gjenlevende ektefelle eller samboer som har rett til å sitte i uskifte: Uskifte er en ordning som gir gjenlevende ektefelle eller samboer rett til å overta hele eller deler av boet uten å skifte med arvingene. For at gjenlevende ektefelle/samboer skal kunne fremsette akkordforslag, må han/hun ha hatt rett til å sitte i uskifte på det tidspunktet arvelateren døde.

Vilkår for å fremsette akkordforslag

For at arvingene skal kunne fremsette akkordfor-slag, må de erklære overfor tingretten at de overtar fullt og udelt ansvar for den akkorden som måtte bli brakt i stand, eller at de etter loven for øvrig ville ha hatt adgang til å overta boet til privat skifte. Dette innebærer at arvingene må erklære at de vil hefte personlig for den gjelden som ikke dekkes av akkorden.

For gjenlevende ektefelle eller samboer er det et vilkår at han eller hun har hatt rett til å sitte i uskifte, og at han eller hun sender melding til ting-retten om at han eller hun vil benytte sin rett til uskifte under forutsetning av at akkord blir brakt i stand.

Når kan det fremsettes akkordforslag?

Et akkordforslag kan fremsettes etter at pro-klamafristen er utløpt, men før booppgjøret er fastsatt.

  • Proklama: En kunngjøring som skal gi arvelaterens kreditorer anledning til å melde sine krav i boet, jf. arveloven §§ 100-103.

  • Proklamafrist: Seks uker regnet fra siste kunngjøring av proklamaet.

  • Booppgjør: En oppstilling over boets aktiva og passiva og over hvordan boet skal fordeles, jf. arveloven § 160.

Krav til akkordforslaget: innhold og form

Akkordforslaget må være i samsvar med konkurs-loven § 30. Dette innebærer blant annet at forsla-get må:

  • Være skriftlig

  • Inneholde en oversikt over boets aktiva og passiva

  • Angi den prosentvise reduksjonen av gjelden som foreslås

  • Angi hvordan den resterende gjelden skal dekkes, for eksempel ved kontant betaling, utstedelse av gjeldsbrev eller en kombinasjon av disse

Saksbehandlingen: fra fremsettelse til stadfestelse

Saksbehandlingen for tvangsakkord i dødsbo er regulert i arveloven § 178, jf. konkursloven § 18 og §§ 39-44. Prosessen kan deles inn i følgende faser:

  1. Fremsettelse av akkordforslag: Arvingene eller gjenlevende ektefelle/samboer sender et skriftlig akkordforslag til tingretten.

  2. Rettens vurdering av forslaget: Tingretten vurderer om forslaget oppfyller de formelle kravene i konkursloven § 30, om det er rimelig for kreditorene og om det er sannsynlig at forslaget vil bli oppfylt.

  3. Innkalling til skiftesamling: Finner retten at forslaget er akseptabelt, innkaller den til skiftesamling, jf. arveloven § 140. Formålet med skiftesamlingen er å gi kreditorene anledning til å uttale seg om forslaget.

  4. Avstemning over forslaget: Kreditorene stemmer over akkordforslaget. For at forslaget skal bli vedtatt, kreves det at et flertall av kreditorene, som representerer minst tre firedeler av den samlede gjelden i boet, stemmer for.

  5. Rettens stadfestelse av akkorden: Blir forslaget vedtatt av kreditorene, vurderer tingretten om akkorden skal stadfestes. Retten skal i denne vurderingen legge vekt på om forslaget er rimelig for kreditorene, og om det er sannsynlig at arvingene eller gjenlevende ektefelle/samboer vil kunne oppfylle forslaget.

Rettsvirkninger: bindende avtale og innstilt skiftebehandling

Blir akkorden stadfestet av tingretten, får den en rekke viktige rettsvirkninger:

  1. Bindende avtale: Akkorden blir en bindende avtale mellom skyldneren (arvingene eller gjenlevende ektefelle/samboer) og kreditorene. Dette innebærer at kreditorene ikke kan kreve mer enn det som følger av akkorden.

  2. Innstilt skiftebehandling: Skiftebehandlingen innstilles samtidig som akkorden stadfestes. Dette innebærer at boet ikke lenger skal behandles etter reglene om offentlig skifte.

  3. Rettskraft: Kjennelsen om stadfestelse av akkorden blir rettskraftig når ankefristen er utløpt eller saken er endelig avgjort i høyere rettsinstans. Dette innebærer at kjennelsen ikke kan angripes på nytt.

  4. Tinglysing: Dersom akkorden omfatter fast eiendom, må den tinglyses for å få rettsvern mot kreditorer som ikke var kjent med akkorden.

Forholdet til konkursloven: et komplementært system

Arveloven § 178 femte ledd bestemmer at reglene i konkursloven § 18 og §§ 39 til 44 gjelder tilsva-rende for tvangsakkord i dødsbo, likevel slik at retten trer i stedet for gjeldsnemnda. Dette inne-bærer at saksbehandlingen for tvangsakkord i dødsbo i stor grad følger reglene for tvangsakkord i konkurs.

Det er imidlertid viktig å være klar over at arveloven § 178 ikke er en ren henvisning til konkursloven. Bestemmelsen inneholder egne særregler for tvangsakkord i dødsbo, og den må ses som et komplementært system til konkurslovens regler.

Unntak fra møteplikten: skriftlig avstemning

Konkursloven § 39 bestemmer at det skal hol-des et møte for kreditorene før de stemmer over akkordforslaget. Arveloven § 178 femte ledd gir imidlertid retten adgang til å gjøre unntak fra møteplikten. Dette innebærer at retten kan be-slutte at avstemningen skal skje skriftlig.

Sikkerhetsstillelse: garanti for oppfyllelse

Hvis boets kontantbeholdning ikke er tilstrekke-lig til å dekke massekrav og fortrinnsberettigede krav, kan akkorden stadfestes bare hvis det stilles betryggende sikkerhet for at det manglende belø-pet vil bli innbetalt i tilfelle av stadfestelse.

  • Massekrav: Krav som er oppstått etter dødsfallet, for eksempel bostyrerens salær, jf. dekningsloven § 9-2.

  • Fortrinnsberettigede krav: Krav som har prioritet foran andre krav, for eksempel lønnskrav, jf. dekningsloven §§ 9-3 og 9-4.

Sikkerhetsstillelsen kan for eksempel være i form av en bankgaranti eller en garanti fra en annen solvent person.

Praktiske eksempler: tvangsakkord i ulike situasjoner

For å illustrere arveloven § 178s anvendelse vil vi se på noen praktiske eksempler:

Eksempel 1: Arvinger overtar gjeldsansvaret

Per Hansen dør og etterlater seg en gjeld på 3 millioner kroner. Boets eiendeler er verdt 1,5 millioner kroner. Pers to barn, Marte og Lars, ønsker å unngå konkurs og fremsetter et forslag om tvangsakkord der kreditorene tilbys 50 % dekning av sine krav. Kreditorene aksepterer forslaget, og tingretten stadfester akkorden. Marte og Lars hefter da personlig for den resterende gjelden på 1,5 millioner kroner, men boet behandles ikke lenger som et offentlig skifte.

Eksempel 2: Gjenlevende ektefelle inngår akkord

Kari Olsen dør og etterlater seg en gjeld på 4 millioner kroner. Boets eiendeler er verdt 2 millioner kroner. Karis ektemann, Ole, har rett til å sitte i uskifte. Ole ønsker å unngå konkurs og sender melding til tingretten om at han vil benytte sin rett til uskifte under forutsetning av at akkord blir brakt i stand. Ole fremsetter et akkordforslag der kreditorene tilbys 50 % dekning av sine krav. Kreditorene aksepterer forslaget, og tingretten stadfester akkorden. Ole hefter da personlig for den resterende gjelden på 2 millioner kroner, men boet behandles ikke lenger som et offentlig skifte, og Ole kan overta boet i uskifte.

Oppsummering: et verdifullt verktøy for å håndtere insolvente dødsbo

Arveloven § 178 gir arvinger og gjenlevende ektefelle/samboer et verdifullt verktøy for å håndtere insolvente dødsbo. Bestemmelsen gir en mulighet til å forhandle med kreditorene om en reduksjon av gjelden og unngå en mer omstendelig og kostbar konkursbehandling. For at en tvangsakkord skal være vellykket, er det imidlertid viktig at forslaget er rimelig for kreditorene, og at det er sannsynlig at arvingene eller gjenlevende ektefelle/samboer vil kunne oppfylle forslaget.

 

[Se også: Helhetlig oversikt over arveloven]

[Se også: Ressursside for rettsområdet arverett]

Vi kan hjelpe deg, og sørge for at du får hjelp fra en dyktig advokat dersom saken din egner seg til det. Tilbudet er helt gratis og uforpliktende.

Innholdsfortegnelse

Vi kan hjelpe deg, og sørge for at du får hjelp fra en dyktig advokat dersom saken din egner seg til det. Tilbudet er helt gratis og uforpliktende.