Arveloven § 181: Endringer i andre lover

§ 181. Endringer i andre lover

Fra den tid loven trer i kraft gjøres følgende endringer i andre lover: – – –

Arveloven § 181 er en bestemmelse som trådte i kraft 1. januar 2021, og som inneholder endringer i en rekke andre lover. Disse endringene er en konsekvens av den nye arveloven (lov 14. juni 2019 nr. 21 om arv og dødsboskifte), som erstattet både den gamle arveloven fra 1972 og skifteloven fra 1930. Formålet med endringene er å tilpasse de andre lovene til den nye arveloven og sikre at regelverket på arve- og skifterettens område er konsistent og harmonisert.

Analyse av Arveloven § 181

Arveloven § 181 er en omfattende bestemmelse som inneholder endringer i en rekke lover. For å gi en oversiktlig fremstilling av endringene, vil vi i det følgende dele dem inn i kategorier basert på hvilke lover som endres.

1. Endringer i ekteskapsloven

Arveloven § 181 nr. 1 inneholder endringer i ekteskapsloven (lov 4. juli 1991 nr. 47 om ekteskap). Disse endringene er først og fremst en følge av at skiftelovens regler om saksbehandlingsreglene for skifte av felleseie er flyttet til ekteskapsloven. De nevnte reglene er inntatt i et nytt kapittel 18 i ekteskapsloven (§§ 94 flg.).

Ekteskapsloven § 69 gjelder verdsettelse av eiendeler som skal deles ved separasjon eller skilsmisse. Arveloven § 181 nr. 1 endrer denne bestemmelsen på to punkter:

Første ledd første punktum: Det presiseres at skiftetakst må være begjært av en av partene for at verdsettelsen skal skje ved skiftetakst. Dette er i samsvar med den tilsvarende presiseringen i arveloven § 106.
Annet ledd annet punktum: Verdsettelsestidspunktet endres slik at det skal være det samme uansett om det skiftes offentlig eller privat. Det er det tidspunktet som til nå har vært benyttet ved privat skifte, som videreføres for begge skifteformene. Verdsettelsen skal dermed knyttes til det tidspunktet da «det blir bestemt» hvem som skal overta eiendelen. Dette er i samsvar med det som er foreslått for verdsettelse ved sammensatt skifte i arveloven § 115.

Ekteskapsloven § 77 tredje ledd regulerer forholdet mellom ekteskapsloven og arveloven ved sammensatt skifte, det vil si skifte av felleseie etter at den ene ektefellen er død. Arveloven § 181 nr. 1 endrer denne bestemmelsen ved å tydeliggjøre at det er arveloven som regulerer ektefellens rett i forhold til de andre arvingene når det gjelder fordeling av eiendeler. Dette fremgår av følgende formulering:

«Om forholdet ellers mellom den gjenlevende ektefellen og avdødes arvinger, herunder om retten til å overta eiendeler ved delingen, gjelder reglene i arveloven.»

Arveloven § 181 nr. 1 tilføyer en ny bestemmelse i ekteskapsloven, § 78 a, som gir hjemmel for å fradømme en ektefelle retten til deling av felleseie dersom ektefellen ved en straffbar handling har forårsaket den andre ektefellens død. Bestemmelsen lyder:

«§ 78 a. Tap av retten til deling av felleseie

Blir en ektefelle dømt for en straffbar handling mot den avdøde ektefellen, og handlingen forårsaket dødsfallet, kan retten bestemme at deling av felleseiemidler ikke skal finne sted. Arveloven § 72 tredje og fjerde ledd gjelder tilsvarende så langt de passer.»

Bestemmelsen har samme formål som arveloven § 72 om fradømmelse av arverett, og den er ment å hindre at en gjerningsperson skal kunne berike seg på en straffbar handling.

Arveloven § 181 nr. 1 tilføyer et nytt kapittel 18 i ekteskapsloven om fremgangsmåten ved deling av formuen ved separasjon og skilsmisse mv. Kapitlet inneholder de prosessuelle reglene som tidligere var i skifteloven, og det gjelder både for ektefeller med felleseie og for ektefeller med særeie.

2. Endringer i odelsloven

Arveloven § 181 nr. 2 inneholder en endring i odelsloven (lov 28. juni 1974 nr. 58 om odelsretten og åsetesretten). Endringen gjelder verdsettelse av eiendom som overtas på grunnlag av åsetesrett, og den innebærer at bestemmelsen om verdsettelse flyttes fra skifteloven § 62 første ledd til odelsloven § 56 første ledd nytt fjerde punktum.

3. Endringer i rettsgebyrloven

Arveloven § 181 nr. 3 inneholder endringer i rettsgebyrloven (lov 17. desember 1982 nr. 86 om rettsgebyr). Endringene gjelder gebyrer for skiftebehandling og er en følge av at det er innført nye regler om offentlig skifte for ektefeller med særeie og for samboere.

4. Endringer i dekningsloven

Arveloven § 181 nr. 4 inneholder endringer i dekningsloven (lov 8. juni 1984 nr. 59 om fordringshavernes dekningsrett). Endringene gjelder prioritetsrekkefølgen for dekning av forpliktelser i insolvente dødsbo og er ment å avklare to tolkningsspørsmål som har vært reist om dekningsloven § 9-2.

5. Endringer i husstandsfellesskapsloven

Arveloven § 181 nr. 5 inneholder endringer i husstandsfellesskapsloven (lov 4. juli 1991 nr. 45 om rett til felles bolig og innbo når husstandsfellesskap opphører). Endringene er dels en følge av at skifteloven er opphevet, og dels en følge av at det er innført nye regler om offentlig skifte for samboere.

Endringene i §§ 2 og 3 i husstandsfellesskapsloven innebærer at henvisninger til skifteloven erstattes av henvisninger til arveloven.

Arveloven § 181 nr. 5 tilføyer en ny bestemmelse i husstandsfellesskapsloven, § 3 a, som gir samboere adgang til å kreve offentlig skifte ved opphør av samboerskapet. Bestemmelsen lyder:

«§ 3 a. Dersom samboerskap mellom to personer som nevnt i arveloven § 2 tredje ledd opphører mens begge lever, og begge samboerne krever det, skal det foretas offentlig skifte av samboernes samtlige eiendeler og gjeld. Reglene i ekteskapsloven kapittel 18 gjelder i så fall tilsvarende så langt de passer.»

Bestemmelsen er ment å gi samboere tilgang til de samme konfliktløsningsmekanismene som ektefeller har ved separasjon og skilsmisse.

6. Endringer i tvangsfullbyrdelsesloven

Arveloven § 181 nr. 6 inneholder en endring i tvangsfullbyrdelsesloven (lov 26. juni 1992 nr. 86 om tvangsfullbyrdelse). Endringen gjelder tvangsgrunnlag overfor en person som er død, og den innebærer at det i § 4-8 første ledd første punktum tilføyes at et tvangsgrunnlag også gjelder overfor gjenlevende samboer i uskifte.

7. Endringer i gravferdsloven

Arveloven § 181 nr. 7 inneholder en endring i gravferdsloven (lov 7. juni 1996 nr. 32 om gravplasser, kremasjon og gravferd). Endringen gjelder kommunens rett til å få dekket utgifter til gravferd, og den innebærer at det i § 9 femte ledd tilføyes et nytt tredje punktum som gir tingretten fullmakt til å disponere over arvelaterens eiendeler slik at kommunen får dekket sitt krav mot boet i tilfeller der boet ikke er overtatt til privat skifte eller uskifte, og det heller ikke er åpnet offentlig skifte eller utstedt fullmakt etter arveloven § 95.

8. Endringer i tvisteloven

Arveloven § 181 nr. 8 inneholder en endring i tvisteloven (lov 17. juni 2005 nr. 90 om mekling og rettergang i sivile tvister). Endringen gjelder forliksrådets kompetanse, og den innebærer at familiesaker i sin helhet unntas fra forliksrådsbehandling.

9. Endringer i vergemålsloven

Arveloven § 181 nr. 9 inneholder endringer i vergemålsloven (lov 26. mars 2010 nr. 9 om vergemål). Endringene gjelder vergens kompetanse til å begjære uskifte eller kreve skifte av uskifteformuen, og de innebærer at det i § 41 tilføyes et nytt tredje ledd som slår fast at vergen bare kan gjøre dette med samtykke fra fylkesmannen.

10. Endringer i lov om forsvunne personar

Arveloven § 181 nr. 10 inneholder en endring i lov om forsvunne personar (lov 12. mai 2015 nr. 27 om forsvunne personar). Endringen gjelder oppgjøret mellom arvingene ved krav om tilbakeføring av arv, og den innebærer at det i § 19 tilføyes et nytt fjerde ledd som henviser til arveloven § 70 første ledd.

11. Endringer i skatteforvaltningsloven

Arveloven § 181 nr. 11 inneholder en endring i skatteforvaltningsloven (lov 27. mai 2016 nr. 14 om skatteforvaltning). Endringen gjelder unntak fra taushetsplikten for skatteopplysninger, og den innebærer at det i § 3-3 bokstav k presiseres at den som har fullmakt etter arveloven § 92 første eller annet ledd, har rett til innsyn i avdødes skatteopplysninger.

Praktiske eksempler

For å illustrere hvordan endringene i arveloven § 181 fungerer i praksis, kan vi se på noen eksempler:

Eksempel 1:

Peder Ås dør og etterlater seg en ektefelle og to barn fra et tidligere ekteskap. Ektefellene hadde felleseie. Peder Ås hadde i testament bestemt at hans ektefelle skal arve alt. Barna bestrider testamentet og mener at det er ugyldig. Tvisten behandles av tingretten som en skiftetvist etter reglene i arveloven kapittel 17 avsnitt V. Barna mener at saken er så komplisert at den bør behandles etter tvistelovens regler om allmennprosess. De ber derfor retten om å overføre saken til allmennprosess. Retten vurderer begjæringen etter reglene i arveloven § 173 og kommer til at saken bør overføres til allmennprosess. Retten gir deretter barna en frist for å ta ut stevning.

Eksempel 2:

Marte Kirkerud dør og etterlater seg en samboer som hun har bodd sammen med i seks år. Samboerne hadde et felles barn. Marte Kirkerud hadde i testament bestemt at en ideell organisasjon skal arve hele formuen hennes. Samboeren mener at testamentet er ugyldig og krever offentlig skifte. Tingretten behandler tvisten om testamentets gyldighet som en skiftetvist etter reglene i arveloven kapittel 17 avsnitt V.

Eksempel 3:

Lars Holm dør og etterlater seg en ektefelle og et felles barn. Ektefellene hadde felleseie. Lars Holm eide en landbrukseiendom. Etter Lars Holms død blir eiendommen liggende ubrukt. Kommunen varsler ektefellen og barnet om at eiendommen må overføres til en ny eier innen tre år. Ektefellen og barnet blir ikke enige om hvem som skal overta eiendommen. Etter at treårsfristen er utløpt, begjærer kommunen at eiendommen selges etter reglene i konsesjonsloven § 19.

[Se også: Helhetlig oversikt over arveloven]

[Se også: Ressursside for rettsområdet arverett]