Arveloven § 19: Frist for melding om uskifte
§ 19. Frist for melding om uskifte
En ektefelle som vil gjøre bruk av retten til uskifte, skal innen 60 dager etter dødsfallet sende melding til tingretten etter reglene i § 96.
Arveloven § 19 regulerer fristen for å melde uskifte til tingretten for en gjenlevende ektefelle som ønsker å benytte seg av denne retten. Uskifte innebærer at den gjenlevende ektefellen overtar hele boet etter avdøde uten å skifte med arvingene. I stedet fordeles arven først når også den gjenlevende ektefellen dør, eller når uskiftet opphører av andre grunner.
Paragrafen er relativt enkel og krever ikke noen inngående juridisk analyse for å forstå hovedinnholdet. I det følgende gis likevel en gjennomgang av de mest sentrale momentene.
Fristen:
Fristen for å melde uskifte er 60 dager etter dødsfallet. Dødsfallet regnes som inntrådt når det foreligger sikre tegn på total ødeleggelse av hjernen, jf. forskrift 10. juni 1977 nr. 2 til lov 9. februar 1973 nr. 6 om transplantasjon, sykehusobduksjon og avgivelse av lik m.m. § 1.
Fristen er preseptorisk. Det vil si at den ikke kan fravikes ved avtale mellom ektefellene. Heller ikke kan retten forlenge fristen ut over de 60 dagene.
Melding til tingretten:
Meldingen skal sendes til tingretten. Hvilken tingrett som er kompetent, følger av reglene om stedlig kompetanse i arveloven § 84.
Det er ikke et krav at meldingen gis skriftlig, men det må likevel anses som mest hensiktsmessig. For det første er det av notoritetshensyn en fordel at meldingen er skriftlig. For det andre er det en rekke opplysninger som skal gis i meldingen, jf. arveloven § 96, og det vil være enklere å få med alle disse opplysningene i en skriftlig melding.
Reglene i arveloven § 96:
Paragrafen viser til at meldingen skal sendes “etter reglene i § 96”.
Arveloven § 96 regulerer innholdet i meldingen om uskifte og har følgende ordlyd:
§ 96. Melding om uskifte mv.
En ektefelle eller samboer som vil gjøre bruk av retten til uskifte etter kapittel 5 eller 6, må sende melding til tingretten innen 60 dager etter dødsfallet. Retten kan fastsette en kortere eller lengre frist hvis den finner grunn til det, og forlenge en fastsatt frist. I meldingen til tingretten skal det opplyses om navn på arvingene og gis en oppstilling over arvelaterens og den lengstlevende ektefellens eller samboerens eiendeler og forpliktelser. Meldingen bør også inneholde opplysninger om arvingenes alder og adresse.
Hvis uskifteboet omfatter særeiemidler og ikke skal deles likt ved et senere skifte, jf. § 29 tredje ledd første punktum, skal den lengstlevende ektefellen og arvingene gi en felles erklæring til tingretten om verdien av særeiemidlene og felleseiemidlene. Hvis den lengstlevende ektefellen og arvingene ikke blir enige om verdien, skal den lengstlevende kreve registrering og verdsettelse gjennom tingretten. I registreringen og verdsettelsen skal det også opplyses hvor mye som har vært felleseiemidler, hvor mye som har vært særeiemidler for hver av ektefellene, og hvilke forpliktelser ektefellene svarer for sammen og hver for seg. Reglene i § 91 første ledd og tredje til sjette ledd gjelder tilsvarende.
Er det en samboer som vil gjøre bruk av retten til uskifte etter kapittel 6, gjelder reglene i annet ledd tilsvarende for å fastslå forholdet mellom samboernes eiendeler og forpliktelser.
Er den lengstlevende ektefellen eller samboeren eller noen av arvingene under vergemål, skal retten sende statsforvalteren der personen bor, opplysninger om melding, erklæring, registrering og verdsettelse som nevnt i første til tredje ledd. For arving under vergemål skal statsforvalteren vurdere om det skal oppnevnes setteverge etter vergemålsloven § 34. Departementet kan i forskrift gi regler om statsforvalterens tilsyn med uskiftebo som nevnt i første punktum og om opplysningsplikt overfor statsforvalteren for den lengstlevende ektefellen eller samboeren der det er arvinger under vergemål.
Fristen etter første ledd er ikke til hinder for at et bo under offentlig skifte tilbakeleveres til arvelaterens ektefelle eller samboer til uskifte etter reglene i § 158 annet ledd. Fristen etter første ledd er heller ikke til hinder for at arvelaterens ektefelle eller samboer overtar boet i uskifte etter at privat skifte er påbegynt, så lenge skiftet ikke er avsluttet.
Bestemmelsen gir en rekke detaljerte regler om hva som skal med i meldingen.
Konsekvenser av å oversitte fristen:
Dersom den lengstlevende ektefellen ikke sender melding til tingretten innen fristen, mister han eller hun retten til å sitte i uskifte. Boet må da skiftes med arvingene. Det er likevel to unntak fra dette utgangspunktet.
-
Tilbakelevering fra offentlig skifte: Selv om fristen i § 19 er utløpt, kan boet likevel tilbakeleveres til den gjenlevende ektefellen til uskifte dersom boet allerede er under offentlig skiftebehandling, jf. arveloven § 158 annet ledd, jf. § 96 femte ledd.
-
Uskifte etter påbegynt privat skifte: Fristen er heller ikke til hinder for at den gjenlevende ektefellen overtar boet i uskifte etter at privat skifte er påbegynt, så lenge privat skifte ikke er avsluttet, jf. arveloven § 96 femte ledd.
Eksempel:
Ektefellen Peder Ås dør 1. januar 2024. Den gjenlevende ektefellen, Marte Kirkerud, ønsker å sitte i uskifte med boet. Hun må da innen 2. mars 2024 sende melding til tingretten. Dersom hun ikke gjør det, mister hun retten til uskifte.
Arveloven § 19: Avslutning:
Arveloven § 19 gir en klar frist for å melde uskifte til tingretten. Fristen er viktig for å sikre en effektiv og forutsigbar skifteprosess. Det er viktig at gjenlevende ektefeller som ønsker å benytte seg av retten til uskifte, er bevisste på denne fristen.
[Se også: Helhetlig oversikt over arveloven]
[Se også: Ressursside for rettsområdet arverett]