Arveloven § 21: Hvilke eiendeler inngår i uskifteformuen?
§ 21. Hvilke eiendeler som går inn i uskifteformuen etter at boet er overtatt uskiftet
Alt som den lengstlevende ektefellen blir eier av, går inn i uskifteformuen. Dette gjelder likevel ikke eiendeler som skal være særeie for den lengstlevende etter ektepakt mellom ektefellene, eller som en giver eller testator har bestemt at skal være særeie, jf. ekteskapsloven § 48. Hvis den lengstlevende har overtatt arvelaterens særeie uskiftet etter § 14 annet ledd, gjelder reglene der tilsvarende.
Får den lengstlevende gave, arv eller utbetaling etter en livsforsikring, går dette ikke inn i uskifteformuen hvis det blir krevd skifte innen tre måneder etter at gaven, arven eller utbetalingen ble mottatt.
Arveloven § 21: Innledning
Arveloven § 21 omhandler hvilke eiendeler som inngår i uskifteformuen etter at boet er overtatt uskiftet. Uskifte er en særskilt skifteform som tillater lengstlevende ektefelle, under visse forutsetninger, å utsette delingen av arven med arvelaterens øvrige arvinger. I stedet for et umiddelbart arveoppgjør, samles avdødes og lengstlevendes formuer i en felles pott, “uskifteformuen”. Denne formuen forvaltes av lengstlevende, med visse begrensninger, inntil uskiftet opphører, typisk ved lengstlevendes død eller gjengifte.
§ 21 er sentral for å forstå rekkevidden av uskiftet. Den definerer ikke bare hva som initialt inngår i uskifteformuen, men også hvilke eiendeler lengstlevende erverver i løpet av uskifteperioden, som skal tilfalle uskiftefellesskapet. Bestemmelsen balanserer behovet for å sikre lengstlevende økonomisk trygghet og handlefrihet med hensynet til å beskytte arvingenes fremtidige arvekrav.
Hovedregel: Alt lengstlevende blir eier av, inngår
Hovedregelen i § 21 første punktum er klar: Alt den lengstlevende ektefellen erverver eiendomsrett til i løpet av uskifteperioden, inngår i uskifteformuen. Dette omfatter alle typer eiendeler, uavhengig av form og opprinnelse, for eksempel:
-
Lønnsinntekter: All lønn lengstlevende tjener etter arvelaterens død, inngår i uskifteformuen.
-
Arv og gaver: Mottar lengstlevende arv eller gaver fra andre enn arvelateren, inngår disse i uskifteformuen, jf. tredje ledd.
-
Forsikringsutbetalinger: Utbetalinger fra livsforsikringer eller andre forsikringer der lengstlevende er begunstiget, inngår i uskifteformuen, jf. tredje ledd.
-
Avkastning av eiendeler: Renter av bankinnskudd, utbytte av aksjer, leieinntekter fra fast eiendom mv., som tilhører uskifteformuen, inngår også i denne.
-
Gevinst ved salg av eiendeler: Selger lengstlevende eiendeler som inngår i uskifteformuen, vil gevinsten fra salget også inngå i uskifteformuen.
Unntak: Særeie
Det finnes imidlertid viktige unntak fra hovedrege-len, jf. § 21 første punktum annet ledd:
-
Særeie etter ektepakt: Eiendeler som skal være lengstlevendes særeie etter ektepakt, holdes utenfor uskifteformuen. Dette følger direkte av ekteskapslovens regler om særeie.
-
Særeie bestemt av giver eller testator: Gaver eller arv som en giver eller testator har bestemt skal være særeie for lengstlevende, holdes også utenfor uskifteformuen. Dette er en videreføring av ekteskapsloven § 48 om særeie bestemt av giver eller testator.
Disse unntakene sikrer at lengstlevende kan behol-de eiendeler som er ment å være forbeholdt ham eller henne, uavhengig av uskiftet. Dette er særlig viktig for å beskytte lengstlevendes økonomiske interesser dersom uskiftet skulle opphøre før dennes død.
Spesialregel: Overtatt særeie
§ 21 første punktum tredje ledd inneholder en spesialregel for tilfeller der lengstlevende ektefelle har overtatt arvelaterens særeie uskiftet. I slike tilfeller får reglene om særeie anvendelse, slik at for eksempel senere ervervet arv til lengstlevende som skal være særeie, holdes utenfor uskiftefor-muen.
Unntak: Gave, arv og livsforsikring
§ 21 annet ledd gir et tidsbegrenset unntak fra hovedregelen for gaver, arv og livsforsikringsutbe-talinger lengstlevende mottar. Disse verdiene går ikke inn i uskifteformuen hvis lengstlevende krever skifte innen tre måneder etter mottakelsen. Fristen regnes fra den dagen lengstlevende faktisk mottok verdiene.
Dette unntaket er begrunnet i hensynet til lengstlevende, og gir en mulighet til å unngå at verdier som ikke stammer fra arvelateren eller fra forvaltningen av uskifteformuen, skal tilfalle uskiftefellesskapet. Dette er særlig relevant der ver-diene er betydelige eller har en spesiell betyd-ning for lengstlevende, for eksempel arv fra egne foreldre.
Arveloven § 21; Avslutning
Arveloven § 21 definerer dermed omfanget av uskifteformuen ved å regulere hvilke eiendeler som inngår i denne formuesmassen. Bestemmel-sen balanserer hensynet til lengstlevende ektefelles økonomiske trygghet og arvingenes fremtidige arvekrav.
[Se også: Helhetlig oversikt over arveloven]
[Se også: Ressursside for rettsområdet arverett]