Arveoppgjør av uskifteformuen: En analyse av Arveloven § 24
§ 24. Adgangen til å gi arveoppgjør av uskifteformuen
Den lengstlevende ektefellen kan gi fullt eller delvis arveoppgjør av uskifteformuen til en arving bare hvis alle arvingene får en like stor del av sin arv eller har gitt samtykke. Er en arving mindreårig eller fratatt rettslig handleevne på det økonomiske området, kreves samtykke fra både vergen og statsforvalteren.
Har en arving fått arveoppgjør i strid med første ledd, og ingen av de andre arvingene krever omstøtelse etter § 23, kan hver av dem kreve tilsvarende oppgjør. Et slikt krav kan fremmes også ved et senere skifte av uskifteformuen. Hvis den lengstlevende ikke er villig til å gi et slikt oppgjør, kan arvingene kreve at uskifteformuen skiftes.
Innledning
Arveloven § 24 regulerer adgangen for den lengstlevende ektefellen til å gi arveoppgjør av uskifteformuen. Bestemmelsen søker å balansere den lengstlevendes råderett over uskifteformuen med uskiftearvingenes rett til å motta sin arv. Uskifte er en særnorsk ordning som gir den lengstlevende ektefellen mulighet til å utsette skifteoppgjøret og sitte i uskiftet bo med førstavdødes arv.
Fordeling av arveoppgjør – likedeling eller samtykke
Første ledd i § 24 slår fast hovedregelen om at den lengstlevende ektefellen kun kan gi arveoppgjør av uskifteformuen dersom alle arvingene mottar en like stor andel av arven eller samtykker til en annen fordeling. Dette innebærer at den lengstlevende ikke kan favorisere enkelte arvinger på bekostning av andre.
Likebehandlingsprinsippet sikrer at arvingene behandles rettferdig, og det reduserer risikoen for konflikter mellom arvingene og den lengstlevende.
Samtykke fra arvingene til en ulik fordeling av arveoppgjør må være uttrykkelig og informert. Arvingen må være klar over konsekvensene av å gi et slikt samtykke.
Vergemål og samtykke fra statsforvalteren
Dersom en arving er umyndig eller fratatt rettslig handleevne på det økonomiske området, kreves det samtykke fra både vergen og statsforvalteren for at den lengstlevende skal kunne gi arveoppgjør.
Vergen skal ivareta den umyndige eller handle-uavhengige arvingens interesser og sørge for at arveoppgjøret er til arvingens beste. Statsforvalteren har en tilsynsfunksjon og skal godkjenne vergens disposisjoner.
Dette sikrer at arvinger som ikke selv kan ivareta sine interesser, er beskyttet mot uheldige disposisjoner.
Arveoppgjør i strid med hovedregelen
Annet ledd i § 24 regulerer situasjonen der den lengstlevende har gitt arveoppgjør i strid med første ledd, det vil si uten likedeling eller samtykke. Dersom ingen av de andre arvingene krever omstøtelse av arveoppgjøret etter § 23 (som regulerer omstøtelse av gaver), kan de kreve et tilsvarende oppgjør for seg selv.
Denne regelen gir arvingene et vern mot å bli forbigått og sikrer at de kan kreve en utjevning av arven dersom en annen arving har mottatt en større andel enn det de har rett til. Kravet om tilsvarende oppgjør kan fremmes når som helst, også under et senere skifte av uskifteformuen.
Rett til å kreve skifte av uskifteformuen
Dersom den lengstlevende ikke er villig til å gi et tilsvarende oppgjør til de andre arvingene, kan arvingene kreve at uskifteformuen skiftes. Dette innebærer at arven etter førstavdøde fordeles mellom arvingene etter reglene i arveloven.
Praktiske eksempler
Eksempel 1: Likedeling
Ektefellene Ola og Kari har to felles barn, Per og Marte. Ola dør og Kari sitter i uskifte med arven etter Ola. Kari har en formue på 2 millioner kroner, og uskifteformuen etter Ola er på 4 millioner kroner. Kari ønsker å gi barna et arveoppgjør på 1 million kroner hver. Dette er i samsvar med likebehandlingsprinsippet i § 24 første ledd, siden begge barna får en like stor andel av sin arv (som utgjør 2 millioner kroner per barn).
Eksempel 2: Samtykke til ulik fordeling
Samme eksempel som foran, men Kari ønsker å gi Per 1,5 millioner kroner og Marte 500 000 kroner. For å kunne gjøre dette må Kari innhente samtykke fra Marte. Marte kan samtykke til dette, men hun må være klar over konsekvensene av å gi et slikt samtykke.
Eksempel 3: Arveoppgjør i strid med hovedregelen
Samme eksempel som foran, men Kari gir Per 1,5 millioner kroner uten å informere eller innhente samtykke fra Marte. Marte kan da kreve et tilsvarende arveoppgjør på 1,5 millioner kroner. Dersom Kari nekter, kan Marte kreve skifte av uskifteformuen.
Avslutning
Arveloven § 24 søker å balansere den lengstle-vende ektefellens råderett over uskifteformuen med uskiftearvingenes rett til å motta sin arv. Bestemmelsen slår fast et likebehandlingsprin-sipp som utgangspunkt, men åpner for at arvin-gene kan samtykke til en annen fordeling. Videre sikrer bestemmelsen at umyndige og handle-uavhengige arvinger er beskyttet mot uheldige disposisjoner.
[Se også: Helhetlig oversikt over arveloven]
[Se også: Ressursside for rettsområdet arverett]