Arvingenes adgang til bevissikring utenfor rettssak ved uskifte – En analyse av arveloven § 25
§ 25. Arvingenes adgang til å kreve bevissikring utenfor rettssak
En arving kan begjære bevissikring utenfor rettssak etter reglene i tvisteloven kapittel 28 også i tilfeller der det er grunn til å tro at den lengstlevende ektefellen har rådet over uskifteformuen i strid med reglene i §§ 23 eller 24 eller på en måte som omfattes av § 28 annet ledd.
Arveloven § 25 gir arvingene en viktig sikkerhetsventil i tilfeller der det er grunn til å mistenke at den lengstlevende ektefellen misbruker sin råderett over uskifteformuen. Bestemmelsen åpner for at arvingene kan begjære bevissikring utenfor rettssak etter reglene i tvisteloven kapittel 28, og gir dermed arvingene en mulighet til å avdekke mulige misligheter på et tidlig stadium, uten å måtte gå til det skritt å reise søksmål.
Denne artikkelen vil gi en inngående analyse av bestemmelsen i arveloven § 25, med fokus på vilkårene for å begjære bevissikring, omfanget av bevissikringen, og forholdet til andre relevante bestemmelser i arveloven og tvisteloven.
Vilkår for bevissikring
For at en arving skal kunne begjære bevissikring etter arveloven § 25, må det foreligge “grunn til å tro” at den lengstlevende ektefellen har misbrukt sin råderett over uskifteformuen. Dette innebærer at arvingen må ha konkrete holdepunkter for sin mistanke, men det kreves ikke at mistanken er sannsynliggjort. Terskelen for å begjære bevissikring er med andre ord relativt lav.
Bestemmelsen viser til tre mulige former for misbruk:
-
Disposisjoner i strid med arveloven § 23: § 23 regulerer lengstlevendes adgang til å gi gaver av uskifteformuen, og forbyr gaver som står i misforhold til formuen i uskifteboet. Arvingene kan begjære bevissikring dersom de mistenker at lengstlevende har gitt gaver som overskrider denne grensen. Et eksempel kan være at lengstlevende har gitt bort en verdifull eiendom til en nærstående uten å ha innhentet samtykke fra arvingene.
-
Disposisjoner i strid med arveloven § 24: § 24 gir arvingene rett til å kreve skifte av uskifteformuen dersom lengstlevende forvalter formuen på en måte som fører til at den reduseres eller står i fare for å bli redusert. Arvingene kan begjære bevissikring dersom de mistenker at lengstlevende forvalter formuen på en slik måte. Dette kan for eksempel være aktuelt der lengstlevende har pådratt seg stor gjeld, eller har foretatt risikable investeringer med midler fra uskifteboet.
-
Disposisjoner i strid med arveloven § 28 annet ledd: § 28 annet ledd gir arvingene rett til å kreve skifte av uskifteformuen dersom lengstlevende rår over formuen på en “så klanderverdig måte at den blir vesentlig redusert eller står i fare for å bli det”. Arvingene kan begjære bevissikring dersom de mistenker at lengstlevende har forvaltet uskifteformuen på en slik måte. Dette kan for eksempel være aktuelt der lengstlevende har brukt midler fra uskifteboet til å berike seg selv, eller til å favorisere egne arvinger.
Omfang av bevissikringen
Arveloven § 25 gir ikke noen direkte anvisning på omfanget av bevissikringen. Bestemmelsen viser til tvisteloven kapittel 28, og det er dermed tvistelovens regler som skal legges til grunn for vurderingen av hvilke bevis som kan sikres, og hvordan bevissikringen skal gjennomføres.
Etter tvisteloven § 28-1 kan det begjæres bevissikring av “bevis i en sak som kan reises for domstolene”. Bevissikring kan for eksempel være aktuelt for å sikre forklaring fra vitner, dokumenter, eller besiktigelse av gjenstander. Det er opp til retten å vurdere i hvilken utstrekning det er behov for bevissikring. I denne vurderingen skal det legges vekt på hensynet til å unngå unødige kostnader og ulemper for partene.
Forholdet til andre bestemmelser
Arveloven § 25 må ses i sammenheng med andre relevante bestemmelser i arveloven og tvisteloven.
-
Arveloven § 21: Denne bestemmelsen regulerer den lengstlevendes adgang til å gi arveoppgjør av uskifteformuen. Arvingene kan kreve bevissikring dersom de mistenker at lengstlevende har gitt arveoppgjør i strid med § 21, for eksempel ved å gi en arving en større andel av arven enn det andre arvinger har fått.
-
Arveloven § 92: Denne bestemmelsen gir arvingene adgang til å kreve innsyn i arvelaterens økonomiske forhold, herunder opplysninger om fastsetting av skatt. Arvingene kan bruke denne adgangen til å skaffe seg oversikt over uskifteformuen og dermed avdekke mulige misligheter.
-
Tvisteloven § 28-2: Denne bestemmelsen gir vilkårene for å begjære bevissikring utenfor rettssak. Det er et vilkår at det “er en nærliggende risiko for at beviset vil gå tapt eller bli vesentlig svekket, eller av andre grunner er særlig viktig å få tilgang til beviset før sak er reist”. Arvingenes adgang til bevissikring etter arveloven § 25 kommer i tillegg til dette.
Praktiske eksempler
For å illustrere bestemmelsens praktiske anvendelse gis det i det følgende noen eksempler på situasjoner der det kan være aktuelt for arvingene å begjære bevissikring etter arveloven § 25:
-
Eksempel 1: Lengstlevende ektefelle har solgt en verdifull eiendom fra uskifteboet til en underpris til en nærstående. Arvingene mistenker at dette er et gavesalg som er i strid med arveloven § 23. Arvingene kan da begjære bevissikring for å sikre salgskontrakten og eventuell takst av eiendommen.
-
Eksempel 2: Lengstlevende ektefelle har investert store deler av uskifteformuen i en risikabel virksomhet som har gått konkurs. Arvingene mistenker at dette er et brudd på forvaltningsansvaret etter arveloven § 24. Arvingene kan da begjære bevissikring for å sikre dokumentasjon om investeringene og konkursen.
-
Eksempel 3: Lengstlevende ektefelle har brukt midler fra uskifteboet til å pusse opp en hytte som vedkommende eier utenfor uskifteboet. Arvingene mistenker at dette er et misbruk etter arveloven § 28 annet ledd. Arvingene kan da begjære bevissikring for å sikre regninger og annen dokumentasjon om oppussingsarbeidene.
Avslutning
Arveloven § 25 gir arvingene en viktig adgang til å sikre bevis dersom de har mistanke om at den lengstlevende ektefellen misbruker sin råderett over uskifteformuen. Bestemmelsen er en nyttig sikkerhetsventil som kan bidra til å avdekke misligheter på et tidlig tidspunkt og dermed forhindre at arvingene lider tap.
[Se også: Helhetlig oversikt over arveloven]
[Se også: Ressursside for rettsområdet arverett]