Arveloven § 26 – Hvem arver ved skifte av uskifteformuen?
§ 26. Hvem som tar arv ved skifte av uskifteformuen
Arvingene etter den førstavdøde tar arv i et uskiftet bo bare hvis de lever når den lengstlevende ektefellen dør, når det skriftlig blir krevd offentlig skifte, når et privat skifte blir innledet, eller når uskifteformuen ellers skal skiftes.
Hvis uskiftet bygger på samtykke fra en arving, tar denne arvingen arv selv om han eller hun ikke lever på tidspunktet nevnt i første ledd. I så fall skal denne arvingens andel av arven fordeles ut fra hvem som var denne arvingens arvinger på det tidspunktet arvingen døde.
Har den lengstlevende sittet i uskifte med arvingene etter den førstavdøde i en arvegangsklasse som senere er dødd ut, går arven ikke videre til en fjernere arvegangsklasse.
Innledning
Arveloven § 26 regulerer hvem som skal arve når en lengstlevende ektefelle, som har sittet i uskifte, dør. Uskifte er en ordning som tillater en gjenlevende ektefelle å utsette arveoppgjøret og beholde avdødes formue udelt. Dette gir lengstlevende større økonomisk trygghet og fleksibilitet etter dødsfallet.
Paragrafen er en videreføring av arveloven fra 1972, men med enkelte presiseringer. Utgangspunktet er at arven etter den førstavdøde skal fordeles mellom den førstavdødes arvinger når den lengstlevende dør, eller når uskiftet opphører av andre grunner. Bestemmelsen sondrer mellom arvinger som samtykket til uskifte, og arvinger som ikke samtykket. Arvinger som samtykket, tar arv selv om de ikke lever på skiftetidspunktet. Bestemmelsen regulerer også hva som skjer med arven hvis alle arvingene i en arvegangsklasse dør ut før uskiftet opphører.
Arvefallet ved uskifte
Arveloven § 26 bygger på et grunnleggende prinsipp ved uskifte: Arven etter den førstavdøde anses ikke falt før uskiftet opphører. I dette ligger det at arvingene til den førstavdøde ikke har et arvekrav de kan gjøre gjeldende med en gang, men at de må vente til uskiftet opphører, med mindre det foreligger særlige grunner til å kreve et tidligere skifte. Reglene om dette fremgår av arveloven §§ 24 og 28.
At arvefallet er utsatt, betyr ikke at arvingene ikke har rettslige interesser i uskifteboet. De kan for eksempel begjære bevissikring utenfor rettssak dersom det er grunn til å tro at den lengstlevende rår over uskifteformuen i strid med arvelovens regler, jf. arveloven § 25. Arvingene har også en rett til å kreve uskifteboet skiftet dersom den lengstlevende rår over boet på en måte som er i strid med arveloven, se arveloven § 28.
Hvem er arvinger?
Første ledd i arveloven § 26 presiserer at det bare er de av den førstavdødes arvinger som lever på det tidspunktet uskiftet opphører, som tar arv i uskifteboet.
Uskiftet kan opphøre på fire måter:
-
Ved den lengstlevende ektefellens død.
-
Ved at det skriftlig kreves offentlig skifte.
-
Ved at det innledes privat skifte.
-
Ved at uskifteformuen ellers skal skiftes, for eksempel ved skifteplikt som følge av gjengifte, jf. arveloven § 27.
Dersom en arving dør før uskiftet opphører, vil vedkommendes andel av arven fordeles mellom hans eller hennes arvinger etter loven eller testamentet.
Et eksempel kan illustrere dette:
Kari og Ola er gift og har felleseie. De har to barn, Per og Lise. Ola dør og Kari sitter i uskifte med barna. Lise dør og etterlater seg to barn. Deretter dør Kari.
I dette tilfellet vil arven etter Ola fordeles mellom Per og Lises to barn. Lises barn representerer sin mor som arving og deler den andelen hun ville ha hatt, dersom hun hadde levd.
Uskifte basert på samtykke
Dersom uskiftet bygger på samtykke fra en arving, tar denne arvingen arv selv om han eller hun ikke lever på det tidspunktet uskiftet opphører, jf. arveloven § 26 annet ledd første punktum. Arvingens andel av arven skal i så fall fordeles mellom dem som var arvingens arvinger på det tidspunktet han eller hun døde.
Et eksempel kan illustrere dette:
Peder og Marte er gift og har felleseie. Peder har en sønn, Lars, fra et tidligere forhold. Peder dør, og Marte ønsker å sitte i uskifte. For å kunne sitte i uskifte med Lars, må hun innhente samtykke fra ham, jf. arveloven § 15. Lars samtykker til uskifte mot at Marte betaler ned et lån han har. Lars dør før Marte og etterlater seg en datter. Deretter dør Marte.
I dette tilfellet vil arven etter Peder fordeles mellom Lises datter og Martes arvinger. Selv om Lars døde før Marte, tar han arv fordi han samtykket til uskifte. Hans andel av arven går videre til hans datter.
Når en arvegangsklasse dør ut
Tredje ledd i arveloven § 26 regulerer hva som skal skje dersom alle arvingene i en arvegangsklasse dør ut før uskiftet opphører. I slike tilfeller går ikke arven videre til en fjernere arvegangsklasse.
Et eksempel kan illustrere dette:
Anders og Berit er gift og har felleseie. Anders har en bror, Carl, som er hans eneste slektning i andre arvegangsklasse. Anders dør og Berit sitter i uskifte med Carl. Carl dør uten å etterlate seg livs-arvinger. Deretter dør Berit.
I dette tilfellet vil hele arven etter Anders gå til Berits arvinger. Selv om Carl var arving i andre arvegangsklasse, og Berit var enearving i konkurranse med tredje arvegangsklasse, vil ikke arven etter Anders gå til tredje arvegangsklasse når Carl er død.
Avslutning
Arveloven § 26 gir klare regler om fordelingen av arv etter en lengstlevende ektefelle som har sittet i uskifte. Bestemmelsen viderefører sentrale prin-sipper fra tidligere arvelov, men med enkelte viktige presiseringer for å øke forutsigbarheten og redusere risikoen for tvister.
[Se også: Helhetlig oversikt over arveloven]
[Se også: Ressursside for rettsområdet arverett]