Arveloven § 28: når kan du kreve skifte av uskifteformuen?

Innholdsfortegnelse

§ 28. Retten til å kreve skifte av uskifteformuen

Den lengstlevende ektefellen kan når som helst skifte uskifteformuen helt eller delvis med alle arvingene, jf. § 24.

En arving kan kreve skifte av uskifteformuen hvis den lengstlevende rår over den på en så klanderverdig måte at den blir vesentlig redusert eller står i fare for å bli det.

Har vergen og statsforvalteren samtykket i uskifte på vegne av en livsarving etter § 15 første ledd annet punktum, kan livsarvingen kreve skifte for seg selv når han eller hun er blitt myndig.

Er den lengstlevende eller arvingen mindreårig eller fratatt rettslig handleevne på det økonomiske området, er det vergen som med samtykke fra statsforvalteren reiser krav om skifte.

Arveloven § 28 omhandler retten til å kreve skifte av uskifteformuen. Uskifte er en ordning som gir en gjenlevende ektefelle mulighet til å utsette arveoppgjøret etter sin avdøde ektefelle. I stedet for å dele arven med avdødes arvinger umiddelbart, kan den gjenlevende ektefellen overta hele formuen og forvalte den som sin egen. Denne retten er imidlertid ikke ubetinget, og arvingene har i visse tilfeller rett til å kreve at uskifteformuen skiftes.

Denne artikkelen gir en grundig gjennomgang av arveloven § 28 og belyser de ulike situasjonene der det kan kreves skifte av uskifteformuen. Vi vil se nærmere på hvem som har rett til å kreve skifte, hvilke vilkår som må være oppfylt, og hvordan prosessen foregår. Artikkelen vil også belyse sentrale rettslige problemstillinger knyttet til bestemmelsen, illustrert med relevante eksempler fra rettspraksis.

Den lengstlevendes rett til å skifte uskifteformuen

Arveloven § 28 gir den lengstlevende ektefellen en ubetinget rett til å skifte uskifteformuen når som helst. Dette innebærer at den lengstlevende ektefellen kan velge å avslutte uskifteordningen og dele arven med avdødes arvinger, selv om det ikke foreligger noen særlige grunner for dette.

Denne retten kan være nyttig i flere situasjoner. For eksempel kan den lengstlevende ektefellen ønske å forenkle sin økonomiske situasjon ved å dele arven med arvingene. Det kan også være at den lengstlevende ektefellen ønsker å unngå fremtidige konflikter med arvingene om forvaltningen av uskifteformuen.

Arvingenes rett til å kreve skifte

Arvingene har i utgangspunktet ikke rett til å kreve skifte av uskifteformuen. Arveloven § 28 gir imidlertid arvingene en rett til å kreve skifte i to situasjoner:

  • Misbruk av uskifteformuen: Arvingene kan kreve skifte dersom den lengstlevende ektefellen forvalter uskifteformuen på en så klanderverdig måte at den blir vesentlig redusert eller står i fare for å bli det.

  • Samtykke fra verge og statsforvalter: Dersom vergen og statsforvalteren har samtykket til uskifte på vegne av en umyndig livsarving, kan livsarvingen kreve skifte når han eller hun blir myndig.

Misbruk av uskifteformuen

Arvingenes rett til å kreve skifte på grunn av misbruk av uskifteformuen er et sentralt element i arveloven § 28. Bestemmelsen skal beskytte arvingenes interesser og hindre at den lengstlevende ektefellen bruker uskifteformuen på en måte som er til skade for arvingene.

For at arvingene skal kunne kreve skifte, må to vilkår være oppfylt:

  1. Klanderverdig forvaltning: Den lengstlevende ektefellen må ha forvaltet uskifteformuen på en måte som kan karakteriseres som klanderverdig.

  2. Vesentlig reduksjon: Den klanderverdige forvaltningen må ha ført til at uskifteformuen er blitt vesentlig redusert eller står i fare for å bli det.

Klanderverdig forvaltning

Vurderingen av om den lengstlevende ektefellens forvaltning er klanderverdig, må foretas konkret ut fra omstendighetene i den enkelte sak. Det er ikke tilstrekkelig at forvaltningen har vært uheldig eller uforstandig. Forvaltningen må ha vært preget av en viss grad av uaktsomhet eller forsett.

Eksempler på klanderverdig forvaltning kan være:

  • Spekulative investeringer: Den lengstlevende ektefellen investerer uskifteformuen i risikofylte prosjekter som medfører tap.

  • Gaver i misforhold til formuen: Den lengstlevende ektefellen gir bort gaver av uskifteformuen som står i misforhold til formuens størrelse.

  • Mislighold av gjeld: Den lengstlevende ektefellen unnlater å betale gjeld knyttet til uskifteformuen, noe som fører til tvangssalg eller andre tap.

Vesentlig reduksjon

For at arvingene skal kunne kreve skifte, må den klanderverdige forvaltningen ha ført til at uskifte-formuen er blitt vesentlig redusert eller står i fare for å bli det. Vurderingen av om reduksjonen er vesentlig, må også foretas konkret ut fra omstendighetene i den enkelte sak.

Eksempler på vesentlig reduksjon kan være:

  • Tap av en betydelig del av formuen: Den lengstlevende ektefellen taper en betydelig del av uskifteformuen på grunn av spekulative investeringer.

  • Tvangssalg av eiendom: Den lengstlevende ektefellen unnlater å betale gjeld knyttet til uskifteformuen, noe som fører til tvangssalg av eiendom.

  • Fare for konkurs: Den lengstlevende ektefellens økonomiske situasjon er så dårlig at det er fare for konkurs, noe som vil kunne medføre tap av uskifteformuen.

Samtykke fra verge og statsforvalter

Arveloven § 28 gir også en livsarving rett til å kreve skifte av uskifteformuen dersom vergen og statsforvalteren har samtykket til uskifte på vegne av livsarvingen mens han eller hun var umyndig. Bestemmelsen skal beskytte umyndige livsarvinger mot å bli bundet av et samtykke som er gitt på deres vegne, og som de senere kan komme til å angre på.

For at livsarvingen skal kunne kreve skifte, må tre vilkår være oppfylt:

  1. Umyndighet: Livsarvingen må ha vært umyndig da samtykket til uskifte ble gitt.

  2. Samtykke fra verge og statsforvalter: Både vergen og statsforvalteren må ha samtykket til uskifte på vegne av livsarvingen.

  3. Myndighet: Livsarvingen må ha blitt myndig.

Prosess for å kreve skifte

Dersom arvingene ønsker å kreve skifte av uskifteformuen, må de sende en skriftlig begjæring om dette til tingretten. Begjæringen bør inneholde en redegjørelse for grunnlaget for kravet, og den bør være dokumentert med relevant bevismateriale.

Tingretten vil deretter behandle begjæringen og innkalle partene til et rettsmøte. I rettsmøtet vil partene få anledning til å uttale seg om saken, og retten vil foreta en vurdering av om vilkårene for skifte er oppfylt.

Dersom retten kommer til at vilkårene for skifte er oppfylt, vil retten treffe en kjennelse om skifte av uskifteformuen. Kjennelsen kan ankes til lagmannsretten.

Oppsummering

Arveloven § 28 gir arvingene en viktig beskyttelse mot misbruk av uskifteformuen. Bestemmelsen skal sikre at arvingene får sin rettmessige del av arven, og at den lengstlevende ektefellen ikke kan forvalte uskifteformuen på en måte som er til skade for arvingene.

Dersom du er arving etter en avdød ektefelle, og du er bekymret for den lengstlevende ektefellens forvaltning av uskifteformuen, bør du kontakte en advokat for å få råd om dine rettigheter.


[Se også: Helhetlig oversikt over arveloven]

[Se også: Ressursside for rettsområdet arverett]

Vi kan hjelpe deg, og sørge for at du får hjelp fra en dyktig advokat dersom saken din egner seg til det. Tilbudet er helt gratis og uforpliktende.

Innholdsfortegnelse

Vi kan hjelpe deg, og sørge for at du får hjelp fra en dyktig advokat dersom saken din egner seg til det. Tilbudet er helt gratis og uforpliktende.