Arveloven § 36: Hvilke eiendeler som inngår i uskifteformuen

Arveloven § 36: Hvilke eiendeler inngår i uskifteformuen for samboere?

§ 36. Hvilke eiendeler som inngår i uskifteformuen

Alt samboeren er eller blir eier av som hører naturlig sammen med de eiendelene han eller hun har overtatt uskiftet, går inn i uskifteformuen. § 21 annet ledd gjelder tilsvarende.

Innledning

Når en samboer dør, kan den gjenlevende samboeren i noen tilfeller ha rett til å overta deler av dødsboet uskiftet. Dette innebærer at den gjenlevende samboeren kan fortsette å bo i den felles boligen og bruke de felles eiendelene uten å måtte dele dem med arvingene. Arveloven § 36 regulerer hvilke eiendeler som inngår i uskifteformuen for samboere, og hvordan denne formuen skal behandles.

Vilkår for uskifterett for samboere

For at en gjenlevende samboer skal ha rett til å sitte i uskifte, må visse vilkår være oppfylt. Disse vilkårene er regulert i arveloven § 32, og kan oppsummeres slik:

Samboerforhold: Den gjenlevende må ha vært samboer med arvelateren på dødstidspunktet.
Felles barn: Samboerne må ha, ha hatt eller vente barn sammen.
Melding til tingretten: Den gjenlevende samboeren må innen 60 dager etter dødsfallet sende melding til tingretten om at han eller hun ønsker å sitte i uskifte.
Samtykke fra særkullsbarn: Dersom arvelateren etterlater seg særkullsbarn, må disse samtykke til uskiftet.

Hvilke eiendeler inngår i uskifteformuen?

Arveloven § 36 fastslår at alle eiendeler som samboeren er eller blir eier av, og som hører naturlig sammen med de eiendelene han eller hun har overtatt uskiftet, går inn i uskifteformuen. Dette innebærer at uskifteformuen ikke er statisk, men kan endre seg i løpet av den tiden den gjenlevende samboeren sitter i uskifte.

Eiendeler som naturlig hører sammen

Begrepet “hører naturlig sammen” er ikke definert i loven, og det må derfor foretas en konkret vurdering i hvert enkelt tilfelle. I vurderingen vil det blant annet være relevant å se hen til eiendelenes art, bruksmønster og verdi.

Eksempler på eiendeler som kan inngå i uskifteformuen:

Innbo: Nye møbler, hvitevarer og annet innbo som erstatter det gamle innboet som ble overtatt uskiftet.
Bil: En ny bil som erstatter den gamle bilen som ble overtatt uskiftet.
Fritidsbolig: En ny fritidsbolig som erstatter den gamle fritidsboligen som ble overtatt uskiftet.
Investeringer: Avkastning av midler som ble investert etter at uskiftet ble etablert, for eksempel renter av bankinnskudd eller utbytte av aksjer.

Eiendeler som ikke inngår i uskifteformuen:

Særeie: Eiendeler som er den gjenlevende samboerens særeie, for eksempel på grunn av ektepakt eller gave, inngår ikke i uskifteformuen.
Arv og gaver: Arv og gaver som den gjenlevende samboeren mottar etter at uskiftet ble etablert, inngår ikke i uskifteformuen, med mindre det blir krevd skifte innen tre måneder etter at arven eller gaven ble mottatt, jf. arveloven § 21 annet ledd.

Eksempel

Samboerne Per og Kari har bodd sammen i 10 år og har to felles barn. De eier en leilighet sammen, og har en felles bil. Per dør, og Kari ønsker å sitte i uskifte med boligen og bilen. Etter Pers død arver Kari en hytte etter sin mor. Kari selger den gamle bilen og kjøper en ny. Hun bruker også deler av arven etter moren til å pusse opp leiligheten.

I dette tilfellet vil følgende gjelde:

Uskifteformuen: Leiligheten og den gamle bilen inngår i uskifteformuen.
Eiendeler som inngår i uskifteformuen: Den nye bilen og verdistigningen på leiligheten som følge av oppussingen inngår i uskifteformuen.
Eiendeler som ikke inngår i uskifteformuen: Hytten og arven etter moren inngår ikke i uskifteformuen.

§ 21 annet ledd

Arveloven § 36 viser til at § 21 annet ledd gjelder tilsvarende. Denne bestemmelsen gir den gjenlevende ektefellen rett til å holde arv eller gave som er mottatt under uskiftet, utenfor uskifteboet dersom han eller hun krever skifte innen tre måneder etter at arven eller gaven ble mottatt. Bestemmelsen er ment å gi den gjenlevende ektefellen en mulighet til å unngå at arv eller gave fra egen familie går inn i uskifteboet og dermed tilfaller arvingene etter den førstavdøde ektefellen.

Praktiske konsekvenser

Arveloven § 36 har flere praktiske konsekvenser for samboere som sitter i uskifte.

Økonomisk fellesskap: Bestemmelsen innebærer at det økonomiske fellesskapet mellom samboerne fortsetter også etter at den ene er død.
Forvaltning av uskifteformuen: Den gjenlevende samboeren har plikt til å forvalte uskifteformuen på en forsvarlig måte, jf. arveloven § 37.
Skifte av uskifteformuen: Når uskiftet opphører, skal uskifteformuen deles mellom arvingene etter den førstavdøde samboeren og arvingene etter den lengstlevende samboeren, jf. arveloven § 39.

Oppsummering

Arveloven § 36 regulerer hvilke eiendeler som inngår i uskifteformuen for samboere. Bestemmelsen fastslår at alle eiendeler som samboeren er eller blir eier av, og som hører naturlig sammen med de eiendelene han eller hun har overtatt uskiftet, går inn i uskifteformuen. Dette innebærer at uskifteformuen ikke er statisk, men kan endre seg i løpet av den tiden den gjenlevende samboeren sitter i uskifte. Bestemmelsen har flere praktiske konsekvenser for samboere som sitter i uskifte, blant annet at det økonomiske fellesskapet mellom samboerne fortsetter også etter at den ene er død.

[Se også: Helhetlig oversikt over arveloven]

[Se også: Ressursside for rettsområdet arverett]