Råderett over uskifteformuen for samboere
§ 37. Råderetten over uskifteformuen
Den lengstlevende samboeren rår i levende live som en eier over alt som hører til uskifteformuen, med de unntakene som følger av lov, testament eller avtale.
I testament kan den lengstlevende rå over en andel av uskifteformuen som svarer til det den lengstlevendes egne arvinger skal ha når den lengstlevende dør, jf. § 39, og så langt det ikke strider mot reglene om livsarvingenes pliktdelsarv.
For adgangen til å gi gaver og arveoppgjør av uskifteformuen gjelder §§ 23 og 24 tilsvarende.
Arvingene kan begjære bevissikring utenfor rettssak etter reglene i § 25.
Arveloven § 37 regulerer den lengstlevende samboerens rådighet over uskifteformuen. Bestemmelsen gir samboeren en vid adgang til å disponere over formuen, men setter samtidig visse begrensninger for å ivareta arvingenes interesser.
Hovedregel: Eierrådighet
Hovedregelen er at den lengstlevende samboeren “rår i levende live som en eier” over uskifteformuen. Dette innebærer at samboeren står fritt til å foreta både faktiske og rettslige disposisjoner over formuen. Samboeren kan for eksempel selge, pantsette eller leie ut eiendeler som inngår i uskifteformuen. Samboeren kan også bruke uskiftemidlene til forbruk.
Denne vidtrekkende råderetten samsvarer med rådighetsreglene for gjenlevende ektefelle i uskifte, jf. arveloven § 22. Utgangspunktet er at den lengstlevende, enten det er en ektefelle eller samboer, skal kunne fortsette å leve sitt liv uten å måtte forholde seg til arvingenes krav. Formålet med uskifteretten er å gi den lengstlevende en viss økonomisk og praktisk trygghet etter partnerens død.
Unntak fra hovedregelen
Til tross for den omfattende råderetten den lengstlevende samboeren har, er det visse unntak fra hovedregelen om eierrådighet. Disse unntakene følger “av lov, testament eller avtale”.
Begrensninger i lov
Lovforslaget setter visse begrensninger i den lengstlevende samboerens råderett over uskifteformuen, jf. særlig tredje ledd i § 37, som henviser til §§ 23 og 24. Disse reglene gjelder tilsvarende for samboere som for ektefeller, jf. § 37 fjerde ledd.
For det første kan den lengstlevende ikke uten samtykke fra arvingene gi bort gaver av uskifteformuen som står i misforhold til formuen i boet. Dette gjelder også gavesalg. Overskrides denne grensen, kan arvingene kreve gaven omstøtt. Reglene om dette finner man i arveloven § 23.
For det andre kan ikke den lengstlevende gi en arving arveoppgjør av uskifteformuen med mindre alle arvingene får en like stor andel eller har gitt samtykke. Også her kan de andre arvingene kreve et tilsvarende oppgjør dersom reglene ikke følges, eventuelt kreve at boet skiftes. Disse reglene fremgår av arveloven § 24.
Begrensninger i testament
Arvelateren kan i sitt testament begrense den lengstlevende samboerens rådighet over uskifteformuen. For eksempel kan arvelateren bestemme at visse eiendeler ikke skal kunne selges eller pantsettes uten arvingenes samtykke, eller at den lengstlevende ikke skal kunne gi gaver av uskifteformuen ut over det som følger av skikk og bruk.
I andre ledd i § 37 er det i tillegg gitt en regel om at den lengstlevende samboeren i testament kan rå over en andel av uskifteformuen som svarer til det den lengstlevendes egne arvinger skal ha når den lengstlevende dør. Denne retten er begrenset til å ikke stride mot reglene om livsarvingenes pliktdelsarv.
Avtalte begrensninger
Arvingene og den lengstlevende samboeren kan inngå avtale om begrensninger i råderetten. Avtalen kan for eksempel inneholde bestemmelser om at den lengstlevende skal gi arvingene melding om større disposisjoner over uskifteformuen, eller at arvingene skal ha innsyn i den lengstlevendes forvaltning av formuen.
Bevissikring
§ 37 siste ledd gir arvingene adgang til å begjære bevissikring utenfor rettssak dersom det er grunn til å tro at den lengstlevende samboeren har misbrukt sin råderett. Bevissikring kan for eksempel begjæres for å få innsyn i den lengstlevendes disposisjoner over uskifteformuen eller for å få klarlagt verdien av boets eiendeler. Nærmere regler om bevissikring utenfor rettssak finner man i arveloven § 25, jf. tvisteloven kapittel 28.
Praktisk eksempel
Kari og Per har vært samboere i 10 år og har to felles barn. De eier en leilighet sammen, og Per har i tillegg en hytte som han arvet fra sin far. Kari dør, og Per sitter i uskifte med leiligheten og innboet, jf. arveloven § 32. Pers hytte inngår ikke i uskifte-formuen.
Per står fritt til å leie ut eller selge leiligheten. Han kan også bruke penger fra felleskontoen til forbruk, for eksempel til å pusse opp hytten. Derimot kan han ikke gi bort leiligheten uten barnas samtykke, jf. arveloven § 23. Han kan heller ikke gi det ene barnet en større pengegave av uskiftemidlene uten at det andre barnet får det samme, jf. arveloven § 24.
Barna kan kreve bevissikring for å få innsyn i Pers disposisjoner over uskifteformuen dersom de mistenker at Per har misbrukt sin råderett.
Arveloven § 37 Oppsummering
Arveloven § 37 gir en balansert regulering av den lengstlevende samboerens rådighet over uskifteformuen. Bestemmelsen gir samboeren en vid adgang til å disponere over formuen, men setter samtidig grenser for å sikre arvingenes interesser.
[Se også: Helhetlig oversikt over arveloven]
[Se også: Ressursside for rettsområdet arverett]