Arveloven § 43: Påtegning på testamentet om formkrav mv.

§ 43. Påtegning på testamentet om formkrav mv.

Testamentsvitnene bør i påtegning på testamentet opplyse om reglene i § 42 er fulgt, om testator har opprettet testamentet av fri vilje, og om testator var ved sans og samling. Påtegningen bør dateres, og vitnene bør oppgi sine fødselsdatoer. Påtegningen skal anses som bevis nok for de forhold den omfatter, om ikke særlige forhold gir grunn til å tvile på den.

Innledning

Arveloven § 43 omhandler påtegningen på et testament, en bestemmelse som spiller en sentral rolle i å sikre testamentets gyldighet og ivareta testators intensjoner. Bestemmelsen er av ordensrettslig karakter, noe som innebærer at manglende overholdelse av dens anvisninger ikke automatisk fører til testamentets ugyldighet. Likevel har den stor praktisk betydning, og dens formål er å skape notoritet rundt testamentets opprettelse og styrke bevisverdien av at testamentet er gyldig.

Innholdet i påtegningen

Bestemmelsen oppstiller ingen formelle krav til påtegningens innhold utover at testamentsvitnene “bør” opplyse om følgende:

Om reglene i arveloven § 42 om formkrav for testamenter er fulgt
Om testator har opprettet testamentet av fri vilje
Om testator var ved sans og samling på testasjonstidspunktet

Videre “bør” påtegningen dateres, og vitnene “bør” oppgi sine fødselsdatoer.

Betydningen av ordensregler

Som nevnt innledningsvis er bestemmelsen i § 43 en ordensregel. Dette innebærer at den ikke er absolutt. I motsetning til de ufravikelige formkravene i § 42, fører ikke manglende overholdelse av § 43 til testamentets ugyldighet. Likevel har bestemmelsen stor praktisk betydning, og den bør følges av både testator og testamentsvitner for å sikre at testamentets gyldighet ikke trekkes i tvil.

En manglende eller ufullstendig påtegning kan i seg selv gi grunn til å vurdere testamentets gyldighet. Departementet uttaler i forarbeidene til arveloven at dersom vitnene ikke har avgitt noen påtegning om at formkravene er fulgt, vil dette svekke tilliten til at testator var ved sans og samling og opprettet testamentet av fri vilje (Prop. 107 L (2017–2018) s. 116). Det samme gjelder dersom påtegningen er ufullstendig eller upresis, for eksempel ved at vitnene ikke husker om reglene i arveloven § 42 var fulgt.

Bevisverdi

§ 43 siste punktum inneholder en bevisregel som gir påtegningen en forsterket bevisverdi. Påtegningen skal «anses som bevis nok for de forhold den omfatter», med mindre det foreligger “særlige forhold” som gir grunn til å tvile på den. Dette innebærer at den som bestrider gyldigheten av et testament, må sannsynliggjøre at det som fremgår av påtegningen ikke stemmer med de faktiske for-hold.

For forhold som ikke omfattes av påtegningen gjelder alminnelige bevisregler.

Forholdet til andre bestemmelser

Bestemmelsen i § 43 må ses i sammenheng med andre bestemmelser i arveloven som regulerer testamentets gyldighet. For det første er påtegningen en bekreftelse av at testamentet oppfyller de ufravikelige formkravene i § 42. Disse formkravene er nærmere omtalt i Prop. 107 L (2017–2018) punkt 13.2 og i merknadene til § 42.

Videre har bestemmelsen betydning for vurde-ringen av om et testament er ugyldig på grunn av testators sinnstilstand, jf. arveloven § 41 annet ledd. Departementet uttaler i forarbeidene at påteg-ningen fra testamentsvitnene vil kunne ha betyd-ning for bevisvurderingen i slike saker (Prop. 107 L (2017–2018) s. 110).

Bestemmelsen har også betydning for vurde-ringen av om et testament er ugyldig på grunn av utnyttelse av testator, jf. arveloven § 45. I forarbeide-ne til arveloven vises det til at testamentsvitnenes påtegning kan ha betydning i tvister om testa-mentet er ugyldig på grunn av at testator har vært utsatt for press, jf. Prop. 107 L (2017–2018) s. 114.

Konklusjon

Arveloven § 43 om påtegning på testamentet er en viktig bestemmelse for å sikre testamentets gyldighet. Selv om den ikke er et formelt gyldighets-krav, har bestemmelsen stor praktisk betydning, og den bør følges for å unngå tvil om testamentets gyldighet. Påtegningen er med på å skape notoritet rundt testamentets opprettelse og bidrar til å styrke bevisverdien av at testator har opprettet testamentet av fri vilje og var ved sans og samling på testasjonstidspunktet.

[Se også: Helhetlig oversikt over arveloven]

[Se også: Ressursside for rettsområdet arverett]