§ 44. Ugyldighet ved testasjon til fordel for testamentsvitne mv.
En disposisjon i testamentet til fordel for et av testamentsvitnene er ugyldig. Det samme gjelder en disposisjon til fordel for følgende personer som står vitnet nær:
a. ektefellen eller samboeren
b. ektefellens eller samboerens barn
c. slektning i rett opp- eller nedstigende linje eller søsken
d. ektefellen eller samboeren til slektning i rett opp- eller nedstigende linje.
En disposisjon i testamentet til fordel for noen som vitnet er ansatt hos på testasjonstiden, er ugyldig. Som ansettelse regnes også funksjon som styremedlem og liknende i selskap, forening, stiftelse eller offentlig institusjon. Disposisjonen er likevel gyldig når tilknytningen trolig ikke har hatt betydning for innholdet i testamentet.
En person kan være testamentsvitne selv om han eller hun er innsatt som testamentsfullbyrder, jf. § 99.
Et testament er en viktig juridisk handling som sikrer at arvelaterens ønsker om fordeling av eiendeler etter døden blir respektert. For at et testament skal være gyldig, må det oppfylle en rekke formkrav, blant annet krav til vitner. Arveloven § 44 regulerer testamentsvitners habilitet og fastsetter at visse disposisjoner i testamentet er ugyldige dersom de tilgodeser testamentsvitnet eller personer som står vitnet nær. Denne artikkelen gir en grundig innføring i arveloven § 44 og dens praktiske betydning.
Innledning: Testamentsvitners habilitet og formålet med § 44
Testamentsvitner spiller en avgjørende rolle ved opprettelse av testament. De skal bekrefte at testator har undertegnet testamentet eller vedkjent seg underskriften i deres nærvær, og at testator var ved sans og samling på testasjonstidspunktet. For å sikre testamentets integritet og forhindre misbruk, stiller arveloven strenge krav til testamentsvitners habilitet.
Arveloven § 44 har som formål å forhindre at testamentsvitner misbruker sin posisjon til å oppnå uberettigede fordeler for seg selv eller personer de har en nær tilknytning til. Bestemmelsen skal sikre at testamentet er et reelt uttrykk for testators frie vilje, og ikke et resultat av press eller påvirkning fra testamentsvitnene.
Ugyldige disposisjoner til fordel for testamentsvitnet
Arveloven § 44 første ledd fastslår klart og tydelig at enhver disposisjon i testamentet til fordel for et av testamentsvitnene er ugyldig. Dette innebærer at testamentsvitnet ikke kan arve etter testator, verken direkte eller indirekte, gjennom testamentet.
Ugyldige disposisjoner til fordel for personer som står vitnet nær
Arveloven § 44 utvider ugyldighetsregelen til også å omfatte disposisjoner til fordel for personer som står vitnet nær. Bestemmelsen lister opp fire kategorier av slike personer:
a. Ektefellen eller samboeren
En testamentarisk disposisjon til fordel for testamentsvitnets ektefelle eller samboer er ugyldig. Dette gjelder uavhengig av om ektefellen eller samboeren er kjent med testamentets innhold eller har medvirket til opprettelsen av testamentet.
b. Ektefellens eller samboerens barn
Også disposisjoner til fordel for testamentsvitnets stebarn er ugyldige. Bestemmelsen omfatter både biologiske barn og adopterte barn av ektefellen eller samboeren.
c. Slektning i rett opp- eller nedstigende linje eller søsken
Disposisjoner til fordel for testamentsvitnets foreldre, besteforeldre, barn, barnebarn, oldebarn, søsken, halvsøsken osv. er ugyldige. Bestemmelsen setter ingen begrensninger for antall ledd i opp- eller nedstigende linje.
d. Ektefellen eller samboeren til slektning i rett opp- eller nedstigende linje
Også disposisjoner til fordel for ektefellen eller samboeren til testamentsvitnets slektninger i rett opp- eller nedstigende linje er ugyldige. Dette omfatter for eksempel svigerforeldre, svigerbarn, svogere og svigerinner.
Ugyldige disposisjoner til fordel for testamentsvitnets arbeidsgiver
Arveloven § 44 annet ledd fastslår at en disposisjon i testamentet til fordel for noen som vitnet er ansatt hos på testasjonstiden, er ugyldig. Bestemmelsen omfatter både ansettelsesforhold i tradisjonell forstand og verv som styremedlem, varamedlem til styret, daglig leder, forretningsfører, revisor eller liknende i selskap, forening, stiftelse eller offentlig institusjon.
Unntak fra ugyldighetsregelen
Arveloven § 44 annet ledd tredje punktum inneholder et viktig unntak fra ugyldighetsregelen. En disposisjon til fordel for testamentsvitnets arbeidsgiver eller en person som står vitnet nær, er likevel gyldig dersom tilknytningen trolig ikke har hatt betydning for innholdet i testamentet.
Dette unntaket innebærer at ugyldighetsregelen ikke skal anvendes blindt, men at det skal foretas en konkret vurdering av om tilknytningen mellom vitnet og den tilgodesette har påvirket testamentets innhold. Bevisbyrden for at tilknytningen ikke har hatt betydning, ligger hos den som påberoper seg testamentet.
Praktiske eksempler
For å illustrere arveloven § 44s praktiske betydning, følger her noen eksempler:
Eksempel 1:
Peder Ås oppretter et testament der han testamenterer en hytte til sin gode venn, Marte Kirkerud. Peder bruker Marte og hennes ektemann, Hans Tastad, som testamentsvitner. Disposisjonen til fordel for Marte er ugyldig etter arveloven § 44 første ledd, jf. bokstav a, fordi Marte er samboer med et av testamentsvitnene.
Eksempel 2:
Kari Nordmann oppretter et testament der hun testamenterer en pengegave på 100 000 kroner til sin sykepleier, Ola Hansen. Kari bruker Ola og hans søster, Anne Hansen, som testamentsvitner. Disposisjonen til fordel for Ola er ugyldig etter arveloven § 44 første ledd, jf. bokstav c, fordi Ola er søsken med et av testamentsvitnene.
Eksempel 3:
Lars Holm eier et aksjeselskap. Lars oppretter et testament der han testamenterer en aksjepost i selskapet til sin advokat, Jens Berg. Lars bruker Jens og en ansatt i selskapet, Lise Olsen, som testamentsvitner. Disposisjonen til fordel for Jens er gyldig, forutsatt at tilknytningen mellom Jens og Lise trolig ikke har hatt betydning for testamentets innhold. Lise er ansatt i et selskap som Jens ikke har noen eierinteresser i, og det er dermed ikke noe åpenbart grunnlag for å anta at Lise har påvirket Lars til å testamentere aksjene til Jens.
Testamentsfullbyrder som testamentsvitne
Arveloven § 44 tredje ledd fastslår at en person kan være testamentsvitne selv om han eller hun er innsatt som testamentsfullbyrder i testamentet. En testamentsfullbyrder er en person som testator har utpekt til å sørge for at testamentet blir gjennomført etter hans eller hennes død.
Bestemmelsen innebærer at det ikke er noen inhabilitetsgrunn at testamentsvitnet er testamentsfullbyrder. Dette er en naturlig regel, da testamentsfullbyrderen ofte vil være en person som testator har tillit til, for eksempel en advokat eller en nær venn.
Oppsummering
Arveloven § 44 er en viktig bestemmelse som skal sikre testamentsvitners habilitet og forhindre misbruk. Bestemmelsen fastsetter at visse disposisjoner i testamentet er ugyldige dersom de tilgodeser testamentsvitnet eller personer som står vitnet nær. Det er imidlertid et unntak fra ugyldighetsregelen dersom tilknytningen trolig ikke har hatt betydning for innholdet i testamentet.
For å sikre at et testament er gyldig, er det viktig å være oppmerksom på reglene i arveloven § 44 og velge testamentsvitner som oppfyller habilitetskravene. Ved tvil om en disposisjon i testamentet er gyldig, bør man søke juridisk bistand.
[Se også: Helhetlig oversikt over arveloven]
[Se også: Ressursside for rettsområdet arverett]