Arveloven § 45: Ugyldighet på grunn av utnyttelse av testator mv.
En testamentarisk disposisjon er ugyldig hvis den er fremkalt ved tvang, svik eller annen utilbørlig påvirkning, for eksempel ved misbruk av testators svakhetstilstand, avhengige stilling eller manglende dømmekraft.
En testamentarisk disposisjon er også ugyldig hvis den går ut på bruk eller ødeleggelse som åpenbart ikke har noe fornuftig formål.
Innledning
Arveloven § 45 er en sentral bestemmelse som beskytter testators selvbestemmelsesrett og sikrer at testamentariske disposisjoner er et reelt uttrykk for testators frie vilje. Paragrafen slår fast at en testamentarisk disposisjon er ugyldig dersom den er fremkalt ved utilbørlig påvirkning eller går ut på meningsløs bruk eller ødeleggelse av formue.
Analyse av Arveloven § 45
Første ledd: Utilbørlig påvirkning
Første ledd i § 45 slår fast at en testamentarisk disposisjon er ugyldig dersom den er fremkalt ved:
-
Tvang: Dette innebærer at testator er blitt truet eller presset til å opprette eller endre et testament mot sin vilje.
-
Svik: Dette innebærer at testator er blitt lurt til å opprette eller endre et testament basert på uriktige opplysninger.
-
Annen utilbørlig påvirkning: Dette er en vid formulering som omfatter enhver form for påvirkning som ikke kan karakteriseres som tvang eller svik, men som likevel har hatt en utilbørlig innflytelse på testators frie vilje.
Første ledd gir også eksempler på hva som kan regnes som utilbørlig påvirkning:
-
Misbruk av testators svakhetstilstand: Dette kan for eksempel være tilfeller der testator er svekket på grunn av sykdom, alderdom eller rus.
-
Misbruk av testators avhengige stilling: Dette kan være tilfeller der testator er avhengig av en annen person for eksempel for pleie eller omsorg.
-
Misbruk av testators manglende dømmekraft: Dette kan være tilfeller der testator har nedsatt evne til å forstå konsekvensene av sine handlinger.
Annet ledd: Disposisjoner uten fornuftig formål
Annet ledd i § 45 slår fast at en testamentarisk disposisjon er ugyldig dersom den går ut på:
-
Bruk eller ødeleggelse: Dette omfatter disposisjoner som pålegger arvingene å bruke eller ødelegge eiendeler i boet.
-
Åpenbart uten fornuftig formål: Dette innebærer at disposisjonen må være åpenbart meningsløs eller urimelig.
Tolkning og anvendelse av Arveloven § 45
Bevisbyrde
Den som påstår at en testamentarisk disposisjon er ugyldig etter § 45, har bevisbyrden for dette. Det vil si at vedkommende må sannsynliggjøre at vilkårene i bestemmelsen er oppfylt.
Vurdering av testators tilstand
Ved vurderingen av om en testamentarisk disposisjon er ugyldig etter § 45 første ledd, vil det ofte være nødvendig å ta stilling til testators mentale tilstand på testasjonstidspunktet. Det kan være aktuelt å innhente sakkyndige erklæringer eller vitneforklaringer fra personer som kjente testator.
Vurdering av disposisjonens formål
Ved vurderingen av om en testamentarisk disposisjon er ugyldig etter § 45 annet ledd, må det foretas en konkret vurdering av disposisjonens formål. Det er ikke tilstrekkelig at disposisjonen fremstår som uvanlig eller lite hensiktsmessig. Disposisjonen må være åpenbart meningsløs eller urimelig.
Praktiske eksempler
Eksempel 1: Misbruk av svakhetstilstand
Ola er 85 år gammel og har de siste årene vært pleietrengende. Hans datter, Kari, har flyttet inn hos ham og tatt seg av ham. Ola er takknemlig for Karis hjelp og ønsker å tilgodese henne i sitt testament. Kari overtaler Ola til å testamentere hele arven til henne, til tross for at Ola også har en sønn, Per, som han har et godt forhold til.
I dette tilfellet kan det være grunnlag for å kjenne testamentet ugyldig etter § 45 første ledd. Kari har misbrukt sin fars svakhetstilstand for å oppnå en uberettiget fordel.
Eksempel 2: Disposisjon uten fornuftig formål
Lise oppretter et testament der hun bestemmer at hennes verdifulle kunstsamling skal brennes etter hennes død. Lise har ingen barn, men hun har en søster som hun har et godt forhold til.
I dette tilfellet kan det være grunnlag for å kjenne testamentet ugyldig etter § 45 annet ledd. Disposisjonen om å brenne kunstsamlingen er åpenbart uten fornuftig formål.
Avslutning
Arveloven § 45 er en viktig bestemmelse som beskytter testator mot utilbørlig påvirkning ved testamentsopprettelse. Paragrafen er et uttrykk for at et testament skal være et reelt uttrykk for testators frie vilje.
Ved tvil om en testamentarisk disposisjon er gyldig etter § 45, bør man søke juridisk bistand fra en kvalifisert advokat.
[Se også: Helhetlig oversikt over arveloven]
[Se også: Ressursside for rettsområdet arverett]