Arveloven § 49: Binding av testasjonskompetanse ved arvepakt

Arveloven § 49: Binding av testasjonskompetanse ved arvepakt

§ 49. Arvepakt

Testator kan ved arvepakt binde seg til ikke å opprette, endre eller tilbakekalle et testament.

Arvepakt opprettes etter reglene i §§ 41 til 46. Vil noen som er under vergemål, opprette arvepakt, kreves dessuten samtykke fra statsforvalteren i den utstrekning arvepakten gjelder midler som personen ikke selv rår over.

Innledning

Arveloven § 49 regulerer arvepakter, et juridisk instrument som begrenser testators fremtidige handlefrihet med hensyn til testament. En arvepakt er en bindende avtale der testator forplikter seg til enten å ikke opprette testament, eller til å ikke endre eller tilbakekalle et eksisterende testament.

Denne artikkelen gir en grundig analyse av arveloven § 49, dens formål, anvendelsesområde, tolkning og eventuelle unntak. Videre vil artikkelen belyse hvordan paragrafen fungerer i praksis gjennom praktiske eksempler og rettspraksis.

Formål med arveloven § 49

Formålet med arveloven § 49 er å gi testator mulighet til å binde sin fremtidige testasjonskompetanse. Dette kan være aktuelt i flere situasjoner, for eksempel:

• Sikre en bestemt arvefordeling: Testator kan ønske å sikre at arven fordeles på en bestemt måte, uavhengig av fremtidige endringer i hans eller hennes ønsker eller livssituasjon.

• Unngå press fra arvinger: Testator kan ønske å unngå press fra arvinger om å endre testamentet til deres fordel.

• Forhindre fremtidige disposisjoner: Testator kan ønske å forhindre seg selv fra å foreta fremtidige disposisjoner som kan være preget av sykdom eller svekket dømmekraft.

Anvendelsesområde

Arveloven § 49 gjelder for alle testamentariske disposisjoner. Det vil si at en arvepakt kan binde testator fra å:

• Opprette et nytt testament

• Endre et eksisterende testament

• Tilbakekalle et eksisterende testament

Tolkning av arveloven § 49

Arvepakter er et unntak fra hovedregelen om at testator fritt kan råde over sin formue ved testament. Det er derfor viktig at arvepakter tolkes strengt. Viljen til å binde testasjonskompetansen må komme klart til uttrykk i avtalen.

Ugyldighet

En arvepakt kan være ugyldig av flere grunner, for eksempel:

• Mangel på formkrav: Arvepakter må opprettes etter de samme formkravene som gjelder for testamenter, jf. arveloven §§ 41 til 46.

• Mangel på testasjonsevne: Testator må ha vært ved sans og samling da arvepakten ble opprettet.

• Ugyldig innhold: Arvepakter kan ikke ha et innhold som strider mot loven eller ærbarhet.

• Tvang, svik eller utilbørlig påvirkning: Arvepakter som er fremkalt ved tvang, svik eller utilbørlig påvirkning, er ugyldige.

Unntak

Det finnes ingen uttrykkelige unntak fra reglene om arvepakter i arveloven § 49. Det kan imidlertid tenkes at en arvepakt kan settes til side etter avtaleloven § 36 dersom den er urimelig.

Arvepakt og vergemål

Annet ledd i arveloven § 49 regulerer arvepakter for personer som er under vergemål. Det følger av bestemmelsen at dersom en person under vergemål ønsker å opprette en arvepakt, kreves det samtykke fra statsforvalteren i den utstrekning arvepakten gjelder midler som personen ikke selv rår over. Dette er et vern for personer som ikke selv er i stand til å ivareta sine økonomiske interesser.

Praktiske eksempler

Eksempel 1:

Peder Ås ønsker å sikre at hans samboer, Marte Kirkerud, skal arve ham. Peder har to barn fra et tidligere ekteskap. For å sikre Marte arverett, oppretter Peder en arvepakt der han forplikter seg til ikke å opprette testament. Peder dør senere uten å ha tilbakekalt arvepakten. Marte vil da arve Peder etter lovens regler, uavhengig av om Peder senere skulle ha fått barn med Marte eller giftet seg med henne.

Eksempel 2:

Kari Nordmann har testamentert hele formuen sin til sin sønn, Ola Nordmann. Ola er bekymret for at moren skal ombestemme seg og tilbakekalle testamentet. For å sikre seg arven, inngår Ola en arvepakt med sin mor der hun forplikter seg til ikke å endre eller tilbakekalle testamentet. Kari dør senere uten å ha tilbakekalt arvepakten. Ola vil da arve hele morens formue.

Rettspraksis

Det finnes begrenset rettspraksis om arvepakter. I Rt. 2012 s. 401 ble det lagt til grunn at en arvepakt kan inngås ved forhåndssamtykke. I denne saken hadde en far inngått en avtale med sine barn om at de skulle samtykke til at han kunne sitte i uskifte med sin nye kone. Avtalen ble gjort i testaments form, og barna ble gjort kjent med avtalen. Høyesterett kom til at avtalen var bindende for barna, og at de dermed ikke kunne kreve skifte av uskifteboet etter farens død.

Avslutning

Arvepakter er et juridisk instrument som kan være nyttig i enkelte situasjoner, men det er viktig å være klar over de begrensninger som følger av arveloven § 49. Arvepakter bør bare inngås etter nøye overveielse og med bistand fra advokat.

[Se også: Helhetlig oversikt over arveloven]

[Se også: Ressursside for rettsområdet arverett]