§ 53. Testators bestemmelse om livsarvingens råderett over pliktdelsarven
Når det må anses å være til det beste for livsarvingen, kan arvelateren ved testament fastsette begrensninger for livsarvingens råderett over pliktdelsarven frem til livsarvingen fyller 25 år. Avkastningen av arven tilfaller uansett livsarvingen.
Hvis ikke noe annet følger av testamentet, skal arven forvaltes etter reglene i vergemålsloven kapittel 7. Livsarvingen får full råderett over arven fra fylte 25 år, hvis ikke arvelateren har fastsatt et tidligere tidspunkt.
Arvingens råderett og kreditorenes dekningsrett skal være begrenset som nevnt i dekningsloven § 3-2, hvis ikke noe annet er fastsatt i testamentet. Er råderetten ikke begrenset som nevnt i dekningsloven § 3-2, er kreditorenes dekningsrett begrenset bare etter dekningsloven § 3-1. Dersom midlene blir forvaltet som vergemålsmidler, kan det fastsettes at det ikke skal oppnevnes tillitsmann.
En bestemmelse i testament om begrenset råderett kan oppheves eller omdannes etter reglene i stiftelsesloven. Er det oppnevnt tillitsmann eller verge, er det tillitsmannen eller vergen som representerer arvingen i en slik sak.
Er bare en del av arven pliktdelsarv, gjelder reglene i annet til fjerde ledd likevel for hele arven, hvis ikke noe annet følger av testamentet.
1. Innledning
Arveloven § 53 gir arvelateren en mulighet til å begrense en livsarvings råderett over sin pliktdelsarv. Denne bestemmelsen gir arvelateren et verktøy for å beskytte arven til en livsarving som kan være ung eller som av andre årsaker ikke anses moden nok til å forvalte en større formue på en ansvarlig måte.
Denne artikkelen gir en grundig analyse av arveloven § 53, herunder dens formål, vilkår, virkning og samspill med andre relevante lovbestemmelser.
2. Formål og anvendelsesområde
Formålet med arveloven § 53 er å gi arvelateren et verktøy for å beskytte en livsarvings interesser. Bestemmelsen tar sikte på å hindre at unge eller umodne arvinger forvalter sin arv på en uforsvarlig måte, for eksempel ved å sløse den bort eller foreta risikofylte investeringer.
Bestemmelsen anvendes på pliktdelsarven, som er den delen av arven som en livsarving alltid har krav på, uavhengig av hva som står i testamentet. Pliktdelsarven utgjør to tredeler av arvelaterens formue, men er begrenset oppad til 15 ganger folketrygdens grunnbeløp per barn.
3. Vilkår for begrenset råderett
For at arvelateren skal kunne begrense en livs-arvings råderett over pliktdelsarven, må tre kumulative vilkår være oppfylt:
-
Begrensningen må være “til det beste for livsarvingen”.
-
Begrensningen kan bare gjelde frem til livsarvingen fyller 25 år.
-
Avkastningen av arven skal tilfalle livsarvingen uavhengig av begrensningen.
3.1 «Til det beste for livsarvingen»
Dette er et skjønnsmessig vilkår som må vurderes konkret i hvert enkelt tilfelle. Arvelateren må ha en saklig grunn til å mene at en begrenset råderett vil være til fordel for livsarvingen. Relevante momenter i denne vurderingen kan være:
-
Livsarvingens alder: Er arvingen ung og uerfaren med å håndtere økonomi?
-
Livsarvingens modenhet og dømmekraft: Har arvingen vist seg å være uansvarlig eller impulsiv med penger?
-
Arvens størrelse: Er arven så stor at det er en betydelig risiko for at arvingen kan bli utnyttet eller gjøre uheldige disposisjoner?
-
Eventuelle personlige utfordringer: Har arvingen problemer med rus eller spilleavhengighet?
3.2 Aldersgrensen på 25 år
Arvelateren kan bare begrense livsarvingens råderett frem til arvingen fyller 25 år. Etter dette tidspunktet får livsarvingen full råderett over arven, selv om arvelateren skulle ha ment at en begrenset råderett fortsatt ville være til livsarvingens beste.
Arvelateren kan imidlertid fastsette et tidligere tidspunkt for når livsarvingen skal få full råderett. Dette kan være hensiktsmessig for eksempel hvis arvingen har vist en positiv utvikling i modenhet og dømmekraft, eller hvis arvingen har et særlig behov for å få tilgang til hele arven før fylte 25 år, for eksempel for å finansiere boligkjøp.
3.3 Avkastning
Uavhengig av om arvelateren har begrenset livs-arvingens råderett, skal avkastningen av arven til-falle livsarvingen. Dette innebærer at arvingen får utbetalt renter, utbytte eller annen avkastning fra arven, selv om arvingen ikke kan disponere over selve kapitalen.
4. Forvaltning av arven
4.1 Forvaltning etter vergemålsloven
Hvis ikke noe annet følger av testamentet, skal den båndlagte arven forvaltes etter reglene i vergemålsloven kapittel 7. Dette innebærer at:
-
Fylkesmannen som vergemålsmyndighet fører tilsyn med forvaltningen av midlene.
-
Det kan oppnevnes en verge for å forvalte arven på vegne av livsarvingen.
-
Vergen har plikt til å forvalte midlene på en forsvarlig måte og i samsvar med livsarvingens interesser.
4.2 Arvelaterens bestemmelse om forvaltning
Arvelateren kan i testamentet gi nærmere instrukser om hvordan den båndlagte arven skal forvaltes. Arvelateren kan for eksempel:
-
Bestemme at arven skal plasseres i bestemte typer investeringer, for eksempel aksjer, fond eller eiendom.
-
Gi instrukser om risikonivået for investeringene.
-
Utpeke en bestemt person som skal forvalte arven, for eksempel en advokat eller en finansrådgiver.
4.3 Tillitsmann
Hvis arvelateren har bestemt at arven skal forvaltes på en annen måte enn etter vergemålsloven, kan det oppnevnes en tillitsmann for å føre tilsyn med forvaltningen. Tillitsmannens oppgaver kan være:
-
Å påse at forvaltningen skjer i samsvar med arvelaterens instrukser.
-
Å godkjenne disposisjoner av arven.
-
Å gi råd og veiledning til den som forvalter arven.
5. Begrensninger i råderett og dekningsrett
Arvelateren kan i testamentet fastsette ytterligere begrensninger for livsarvingens råderett over arven og for kreditorenes dekningsrett.
5.1 Dekningsloven § 3-2
Dekningsloven § 3-2 gir arvelateren en mulighet til å begrense arvingens råderett og kreditorenes dekningsrett til den delen av arven som ikke er pliktdelsarv. Denne begrensningen innebærer at arvingen ikke kan:
-
Selge eller pantsette arven.
-
Gi arven bort.
-
Bruke arven som sikkerhet for gjeld.
Denne begrensningen gjelder i utgangspunktet bare for gjeld som arvingen pådrar seg etter at arven har falt. Har arvingen gjeld fra før arvefallet, vil denne gjelden kunne dekkes i arven, selv om arve-lateren har begrenset råderetten og dekningsret-ten etter dekningsloven § 3-2.
5.2 Dekningsloven § 3-1
Dekningsloven § 3-1 innebærer at arvingens kredi-torer kan ta utlegg i arven for all gjeld som arvingen har, uavhengig av om gjelden er oppstått før eller etter arvefallet. Arvelateren kan likevel i testamen-tet bestemme at dekningsloven § 3-1 ikke skal gjelde. I så fall får kreditorene bare dekning i arven etter § 3-2, jf. § 53 tredje ledd.
6. Opphevelse eller omdanning av begrenset råderett
En bestemmelse i testamentet om begrenset råde-rett kan oppheves eller omdannes etter reglene i stiftelsesloven. Dette innebærer at:
-
Livsarvingen, vergen eller tillitsmannen kan begjære at tingretten opphever eller omdanner begrensningen.
-
Tingretten skal vurdere om det er grunnlag for å oppheve eller omdanne begrensningen, ut fra en vurdering av om den fortsatt er til livs-arvingens beste, eller om den har blitt urimelig byrdefull.
7. Anvendelse på hele arven
Reglene om begrenset råderett i § 53 gjelder i ut-gangspunktet bare for pliktdelsarven. Hvis det bare er en del av arven som er pliktdelsarv, skal likevel reglene i § 53 gjelde også for den delen av arven som ikke er pliktdelsarv, med mindre noe annet er bestemt i testamentet.
8. Praktiske eksempler
Eksempel 1:
Ola Nordmann dør og etterlater seg en formue på 3 millioner kroner. Ola har to barn, Kari og Per. Kari er 18 år og studerer. Per er 30 år og har en stabil økonomi. Ola er bekymret for at Kari kan komme til å sløse bort arven sin, og bestemmer derfor i testa-mentet sitt at Karis råderett over pliktdelsarven skal være begrenset frem til hun fyller 25 år. Han be-stemmer også at arven skal forvaltes av en advo-kat, som skal gi Kari utbetalinger til livsopphold og studier etter behov.
Eksempel 2:
Peder Ås dør og etterlater seg en formue på 20 millioner kroner. Peder har én datter, Marte, som er 22 år og har rusproblemer. Peder ønsker å beskytte Marte mot å sløse bort arven sin, og bestemmer derfor i testamentet at Martes råderett over arven skal være begrenset til hun er 30 år. Han be-stemmer videre at arven skal forvaltes av fylkes-mannen, og at det skal oppnevnes en tillitsmann for å godkjenne alle utbetalinger til Marte.
9. Avslutning
Arveloven § 53 gir arvelateren en mulighet til å begrense en livsarvings råderett over pliktdelsar-ven. Dette er en viktig bestemmelse som kan være til stor hjelp for å beskytte arven til en arving som ikke er moden nok til å forvalte en større formue. Bestemmelsen er imidlertid kompleks, og det er viktig å være klar over de vilkår og begrens-ninger som gjelder.
[Se også: Helhetlig oversikt over arveloven]
[Se også: Ressursside for rettsområdet arverett]