Arveloven § 55: Arveløsgjøring av livsarvinger

§ 55. Testators bestemmelse om å gjøre en livsarving arveløs
Arvelateren kan bestemme ved testament at en livsarving ikke skal ta pliktdelsarv hvis livsarvingen har gjort seg skyldig til straff for et lovbrudd med en strafferamme på fengsel i ett år eller mer mot arvelateren, arvelaterens ektefelle eller samboer, arvelaterens slektninger i rett opp- eller nedstigende linje eller arvelaterens søsken eller livsarvinger etter dem. Et slikt testament gjelder bare når det er stadfestet av Kongen.

Blir en livsarving gjort arveløs etter reglene i første ledd, skal arven gå som om livsarvingen var død før arven falt.

Innledning

Arveloven § 55 omhandler en arvelaters mulighet til å gjøre en livsarving arveløs i testament. Bestemmelsen gir uttrykk for et unntak fra hovedregelen om at livsarvinger har krav på en pliktdelsarv etter arvelateren, og åpner for at arvelateren kan frata en livsarving denne retten under gitte forutsetninger. Denne artikkelen vil gi en grundig analyse av bestemmelsen, dens formål, virkeområde og anvendelse i praksis.

Formål

Formålet med arveloven § 55 er å gi arvelateren et rettslig verktøy til å reagere på alvorlige krenkelser fra en livsarvings side. Bestemmelsen er et utslag av den moralske dimensjonen i arveretten, som anerkjenner at det kan være situasjoner der en livsarvings handlinger er av en slik karakter at de bryter det tillitsforholdet og den lojaliteten som ligger til grunn for arveretten.

Bestemmelsen balanserer hensynet til testa-sjonsfrihet med hensynet til å beskytte livsarvin-ger. Arvelateren gis mulighet til å reagere på alvorlige krenkelser, men bestemmelsen setter samtidig strenge vilkår for når arvelateren kan gjøre en livsarving arveløs. Det kreves blant annet at livsarvingen er dømt til ubetinget fengsel for en alvorlig forbrytelse rettet mot arvelateren eller arvelaterens nærmeste familie. I tillegg må testa-mentet stadfestes av Kongen (i praksis: Statens sivilrettsforvaltning).

Virkeområde

Arveloven § 55 gjelder kun for livsarvinger. Med livsarvinger menes arvelaterens barn og barnets eller barnas etterkommere, jf. arveloven § 2 annet ledd. Bestemmelsen gjelder ikke for andre slektsarvinger eller for testamentariske arvinger. Bestemmelsen får heller ingen anvendelse på ekte-feller eller samboere med arverett.

Vilkårene for arveløsgjøring

Bestemmelsen oppstiller tre kumulative vilkår for at en livsarving kan gjøres arveløs:

Straffbar handling: Livsarvingen må ha “gjort seg skyldig til straff for et lovbrudd med en strafferamme på fengsel i ett år eller mer”.
Forbrytelsen må være rettet mot arvelateren eller arvelaterens nærmeste familie: Lovbruddet må være rettet mot arvelateren selv, arvelaterens ektefelle eller samboer, arvelaterens slektninger i rett opp- eller nedstigende linje eller arvelaterens søsken eller livsarvinger etter dem.
Testamentet må stadfestes av Kongen: Et testament som gjør en livsarving arveløs, er bare gyldig hvis det er stadfestet av Kongen (i praksis: Statens sivilrettsforvaltning).

Nærmere om vilkårene

Straffbar handling

Vilkåret om at livsarvingen har gjort seg skyldig til straff, innebærer at livsarvingen er ilagt en straffe-rettslig reaksjon for handlingen, jf. straffeloven §§ 29 og 30. Dette omfatter dom til ubetinget fengsel, forvaring, samfunnsstraff, bot og betinget dom. Også påtaleunnlatelse og vedtak om forelegg anses som straff.

Det er ikke et vilkår at den idømte straffen er ubetinget fengsel. Det avgjørende er at det er ilagt straff, og at lovbruddet har en strafferamme på fengsel i ett år eller mer.

Bestemmelsen gir ikke anvisning på hvilken grad av skyld som kreves. Departementet har imid-lertid i forarbeidene uttalt at det må foreligge forsett eller grov uaktsomhet for at arveløsgjøring skal være aktuelt.

Forbrytelsen må være rettet mot arvelateren eller arvelaterens nærmeste familie

Bestemmelsen stiller krav til hvem den straffbare handlingen er rettet mot. Det er ikke tilstrekkelig at livsarvingen er dømt for en alvorlig forbrytelse mot en utenforstående.

Stadfestelse av Kongen

Kravet om at et testament som gjør en livsarving arveløs, må stadfestes av Kongen, er et utslag av legalitetsprinsippet. Statens sivilrettsforvaltning skal vurdere om vilkårene for arveløsgjøring er oppfylt, og om testamentet gir uttrykk for arve-laterens reelle vilje.

Virkningen av arveløsgjøring

Hvis en livsarving gjøres arveløs etter arveloven § 55, skal arven fordeles som om livsarvingen var død før arven falt. Arven fordeles da til de øvrige arvingene etter lovens arvegangsregler.

Eksempler og rettspraksis

Eksempel 1

Peder er en eldre mann med to barn, Lars og Lise. Lars har i voksen alder hatt et konfliktfylt forhold til Peder. Lars har ved flere anledninger truet Peder med vold. Lars blir til slutt dømt til ubetinget feng-sel for vold mot Peder. Peder er rystet over Lars’ handlinger og bestemmer seg for å gjøre Lars arve-løs i sitt testament. Testamentet blir stadfestet av Kongen.

Eksempel 2

Kari er enke og har to døtre, Marte og Maria. Marte er alkoholiker og har i mange år misbrukt Kari både fysisk og psykisk. Kari er avhengig av Marias hjelp for å klare seg i hverdagen. Marte blir til slutt dømt til ubetinget fengsel for grov vold mot Kari. Kari orker ikke å ha kontakt med Marte lenger og bestemmer seg for å gjøre Marte arveløs i sitt testament. Testamentet blir stadfestet av Kongen.

Rettspraksis

Det er begrenset rettspraksis om arveloven § 55.

I Rt. 1996 s. 1431 ble en sønn fradømt arve-retten fordi han hadde drept sin far. Høyesterett la til grunn at vilkårene i den tilsvarende bestem-melsen i daværende arvelov § 73 var oppfylt, og at det ikke var grunn til å gjøre unntak fra lovens utgangspunkt om at arveretten faller bort i slike tilfeller.

Forholdet til andre bestemmelser

Arveloven § 50: Bestemmelsen gir livsarvingenes rett til pliktdelsarv. Arveloven § 55 er et unntak fra denne regelen.
Arveloven §§ 52 – 54: Bestemmelsene gir arvelateren en viss adgang til å rå over pliktdelsarven ved testament, for eksempel ved å bestemme at den skal være særeie.
Straffeloven §§ 29 og 30: Bestemmelsene regulerer straff og straffereaksjoner.
Vergemålsloven: Loven regulerer vergemål og vergens kompetanse. Har en arving verge, kan vergen i noen tilfeller samtykke til et pliktdelskrenkende testament på vegne av arvingen.

Avslutning

Arveloven § 55 er en viktig bestemmelse som gir arvelateren et rettslig verktøy til å reagere på alvorlige krenkelser fra en livsarvings side. Bestemmelsen er kompleks og krever en nøye vurdering av de konkrete omstendighetene. Det er derfor viktig å søke juridisk bistand fra en kvalifisert advokat for å sikre at bestemmelsen blir anvendt på riktig måte.

[Se også: Helhetlig oversikt over arveloven]

[Se også: Ressursside for rettsområdet arverett]