§ 56. Utdeling til barn som fortsatt ble forsørget da arvelateren døde
Barn av arvelateren som arvelateren fortsatt forsørget da han eller hun døde, har rett til en sum av boet til å sikre livsopphold og utdanning mv. dersom dette er rimelig etter forholdene.
Retten etter første ledd kan ikke begrenses ved testament. Bestemmelsene i §§ 52 til 55 gjelder likevel tilsvarende. Retten skal oppfylles i boet før annen arv. Retten kan bare oppfylles i pliktdelsarven så langt midlene i boet ellers ikke strekker til.
Innledning
Arveloven § 56 omhandler en spesiell arverett for barn av arvelateren, kalt forloddsrett. Denne retten gir barn som fortsatt ble forsørget av arvelateren ved dødsfallet, et krav på en sum fra boet for å sikre livsopphold og utdanning mv. Paragrafen tar sikte på å ivareta de spesielle behovene til barn som mister en forsørger, og gir dem en ekstra beskyttelse utover den alminnelige arveretten og pliktdelsarven.
Analyse av § 56
Formål
Formålet med arveloven § 56 er å sikre at barn som mister en forsørger, får dekket sine grunnleggende behov for livsopphold og utdanning. Bestemmelsen er et uttrykk for at foreldreansvaret ikke opphører ved døden, og at det påhviler foreldre en plikt til å sørge for sine barn også etter døden.
Anvendelsesområde
Bestemmelsen får anvendelse når følgende vilkår er oppfylt:
-
Arvelateren er barnets forelder: Bestemmelsen gjelder bare for barn av arvelateren. Stebarn og fosterbarn omfattes ikke.
-
Arvelateren forsørget barnet ved dødsfallet: Barnet må ha vært økonomisk avhengig av arvelateren. Det er ikke et vilkår at barnet bodde sammen med arvelateren.
-
Utbetaling må være rimelig etter forholdene: Det skal foretas en konkret vurdering av barnets behov og andre relevante momenter, se under.
Tolkning
Bestemmelsen inneholder flere skjønnsmessige begreper som må tolkes.
-
“Rimelig etter forholdene”: Ved vurderingen av om en utbetaling er rimelig, skal det legges vekt på:
-
Barnets alder: Yngre barn vil ha større behov for langvarig støtte enn eldre barn.
-
Barnets behov: Utdanningsbehov vil variere. Noen barn kan ha behov for kostbar utdanning.
-
Barnets egen formue: Har barnet arv eller gaver fra før, reduserer det behovet for støtte.
-
Andre barns støtte: Det skal legges vekt på om arvelateren har gitt andre barn tilsvarende støtte.
-
Andre forsørgelsesordninger: Barnepensjon, forsikringsutbetalinger og bidrag skal tas i betraktning.
-
-
“Livsopphold og utdanning mv.”: Bestemmelsen er ikke begrenset til å omfatte bare skolegang og daglige levekostnader. Andre utgifter som bidrar til barnets utvikling og velferd, kan omfattes. Eksempler:
-
Fritidsaktiviteter
-
Førerkort
-
Etableringsstøtte ved flytting
-
Unntak og begrensninger
-
Kan ikke begrenses ved testament: Arvelateren kan ikke frata barnet retten til forloddsrett ved testament.
-
Dekkes av pliktdelsarven: Utbetalingen kan bare tas fra den delen av arven som er pliktdelsarv for livsarvingene. Overstiger utbetalingen pliktdelsarven, kan den ikke tas fra den frie delen av arven.
-
Prioritet foran annen arv: Forloddsretten etter § 56 skal oppfylles før annen arv. Dette innebærer at den går foran både ektefellens og samboerens arverett og minstearv.
Praktiske eksempler for Arveloven § 56
Eksempel 1
Arvelateren A dør og etterlater seg en ektefelle B og to barn, C og D. A og B hadde felleseie. C er 16 år gammel og bor hjemme, mens D er 30 år gammel og har flyttet ut. D har de siste årene mottatt betydelige pengegaver fra A for å kunne kjøpe bolig. A har en formue på 800 000 kroner.
I dette tilfellet vil ektefellen B ha rett til en minstearv på 4 G (ca. 388 000 kroner i 2023), mens de resterende 412 000 kronene skal deles likt mellom barna C og D.
Barnet C har imidlertid rett til å kreve utbetalt et beløp for å sikre livsopphold og utdanning. Retten skal ta hensyn til at C er mindreårig og at D allerede har mottatt betydelige pengegaver fra A. Det er sannsynlig at C vil få et forlodds-krav som utgjør mesteparten av de 412 000 kronene, slik at D sitter igjen med et beskjedent beløp.
Eksempel 2
Arvelateren E dør og etterlater seg en samboer F og et felles barn G. E har en formue på 400 000 kroner.
Samboeren F har rett til en arv på 4G (ca. 388 000 kroner i 2023). Dette medfører at det ikke er noen arv igjen til barnet G.
Barnet G kan likevel kreve et beløp fra boet for å sikre livsopphold og utdanning etter § 56. Bestemmelsen gir G en fortrinnsrett til å få dekket sine behov, selv om det ikke er noe arv igjen etter at samboeren F har fått sin arv.
Kildehenvisninger
-
Arveloven av 14. juni 2019 nr. 21
-
Ot.prp. nr. 107 (2017–2018) Lov om arv og dødsboskifte (arveloven)
-
NOU 2014: 1 Ny arvelov
-
Lødrup og Asland: Arverett (Oslo, 7. utgave, 2019)
-
Unneberg: Arverett (Oslo, 5. utgave, 2020)
[Se også: Helhetlig oversikt over arveloven]
[Se også: Ressursside for rettsområdet arverett]