Arveloven § 58: Tolkning av testamenter – når loven gir svaret

Arveloven § 58: Supplerende tolkningsregler

Når det ikke er grunn til å tro at testator mente noe annet, skal disse reglene gjelde:

a. Strekker ikke arven til, skal den som etter testamentet skal arve en bestemt ting, gå foran den som skal arve en pengesum.
b. Om en testamentsarving dør før testator eller av andre grunner ikke kan ta imot arven, trer testamentsarvingens livsarvinger i testamentsarvingens sted.
c. Har noen innsatt sin ektefelle eller samboer som testamentsarving, og samlivet tok slutt før testator døde, faller testasjonen bort.
d. Den som etter testamentet skal arve en bestemt ting, kan ikke kreve vederlag for heftelser som hviler på tingen. Arvingen kan heller ikke kreve penger hvis tingen ikke finnes i boet.
e. Er det mer enn ett testament etter testator, gjelder alle, hvis ikke et yngre testament tilbakekaller eller står i strid med noe som er bestemt før. Hvis boet ikke strekker til, skal nyere disposisjoner gå foran eldre.

Analyse av Arveloven § 58

Arveloven § 58 inneholder en rekke supplerende tolkningsregler som skal anvendes når det er tvil om hvordan et testament skal forstås. Disse reglene er sekundære, noe som betyr at de kun kommer til anvendelse dersom det ikke er grunn til å tro at testator mente noe annet. Formålet med bestemmelsen er å forenkle arveoppgjør og redusere antallet tvister ved å gi en veiledning for hva som normalt antas å være testators vilje i gitte situasjoner.

Bokstav a: Prioritering av ting foran pengesum

Bokstav a fastslår at dersom arven ikke strekker til for å oppfylle alle testamentariske disposisjoner, skal arvingen som etter testamentet skal arve en bestemt ting, prioriteres foran arvingen som skal arve en pengesum.

Praktisk eksempel:

Ola Nordmann dør og etterlater seg en formue på 1 million kroner. I sitt testament har Ola bestemt følgende:

• Per skal arve bilen hans, verdt 200 000 kroner.

• Kari skal arve 500 000 kroner.

• Resten av formuen skal gå til Røde Kors.

I dette tilfellet er det ikke tilstrekkelige midler i boet til å oppfylle alle disposisjonene. Per, som skal arve en bestemt ting (bilen), vil da prioriteres foran Kari, som skal arve en pengesum. Per vil dermed få bilen, mens Kari vil få 300 000 kroner (1 million – 200 000 – 500 000). Røde Kors vil ikke få noe.

Unntak:

Bestemmelsen i bokstav a gjelder kun dersom det ikke er grunn til å tro at testator mente noe annet. Har Ola for eksempel gitt uttrykk for at han ønsker at Kari skal prioriteres foran Per, skal dette legges til grunn.

Bokstav b: Representasjon for avdøde testamentsarving

Bokstav b slår fast at dersom en testamentsarving dør før testator, eller av andre grunner ikke kan ta imot arven, trer testamentsarvingens livsarvinger i hans eller hennes sted. Dette er en videreføring av representasjonsprinsippet som også gjelder for legalarven.

Praktisk eksempel:

Ola Nordmann har i sitt testament bestemt at hans bror, Per, skal arve hytta hans. Per dør imidlertid før Ola. Per etterlater seg to barn.

I dette tilfellet vil Pers to barn, som er hans livsarvinger, tre inn i Pers sted og arve hytta etter Ola.

Unntak:

Presumsjonen om representasjon gjelder kun dersom det ikke er grunn til å tro at testator mente noe annet. Har Ola for eksempel gitt uttrykk for at han ønsker at hytta skal gå til en annen dersom Per dør før ham, skal dette legges til grunn.

Bokstav c: Bortfall av testasjon ved samlivsbrudd

Bokstav c bestemmer at en testamentarisk disposisjon til fordel for ektefelle eller samboer faller bort dersom samlivet tok slutt før testator døde. Denne regelen er et utslag av den alminnelige rettsoppfatning om at testator i slike tilfeller ikke lenger vil ha et ønske om å begunstige sin tidligere partner.

Praktisk eksempel:

Ola Nordmann har i sitt testament bestemt at hans ektefelle, Kari, skal arve hytta hans. Ola og Kari skiller seg imidlertid før Ola dør.

I dette tilfellet vil Olas testamentariske disposisjon til fordel for Kari falle bort. Hytta vil da gå til Olas arvinger etter loven, med mindre det er gitt andre bestemmelser i testamentet.

Unntak:

Presumsjonen om bortfall gjelder kun dersom det ikke er grunn til å tro at testator mente noe annet. Har Ola for eksempel gitt uttrykk for at han ønsker at Kari skal arve hytta uansett om de skulle bli skilt, skal dette legges til grunn.

Bokstav d: Ingen vederlagskrav for heftelser eller manglende ting

Bokstav d fastslår at arvingen som etter testamentet skal arve en bestemt ting, ikke kan kreve vederlag for heftelser som hviler på tingen, eller kreve et pengebeløp dersom tingen ikke lenger finnes i boet.

Praktisk eksempel:

Ola Nordmann har i sitt testament bestemt at hans sønn, Per, skal arve bilen hans. Bilen er imidlertid pantsatt for 100 000 kroner.

I dette tilfellet kan ikke Per kreve at dødsboet dekker pantegjelden på 100 000 kroner. Han må overta bilen med gjelden.

Et annet eksempel:

Ola Nordmann har i sitt testament bestemt at hans datter, Kari, skal arve maleriet “Skrik”. Ola har imidlertid solgt “Skrik” før han døde.

I dette tilfellet kan ikke Kari kreve at hun får utbetalt et pengebeløp tilsvarende verdien av “Skrik”.

Unntak:

Presumsjonen om at det ikke kan kreves vederlag, gjelder kun dersom det ikke er grunn til å tro at testator mente noe annet. Har Ola for eksempel gitt uttrykk for at han ønsker at pantegjelden på bilen skal dekkes av boet, skal dette legges til grunn. Tilsvarende gjelder dersom Ola for eksempel har bestemt at Kari skal få et pengebeløp dersom han skulle selge “Skrik” før han dør.

Bokstav e: Forholdet mellom flere testamenter

Bokstav e regulerer situasjoner der det finnes mer enn ett testament etter testator. Hovedregelen er at alle testamentene skal gjelde, med mindre et yngre testament tilbakekaller eller strider mot noe som er bestemt i et eldre testament.

Praktisk eksempel:

Ola Nordmann har i sitt første testament bestemt at hans sønn, Per, skal arve hytta hans. I et senere testament bestemmer Ola at hytta i stedet skal gå til datteren hans, Kari.

I dette tilfellet vil det yngre testamentet gå foran det eldre, og Kari vil arve hytta.

Et annet eksempel:

Ola Nordmann har i sitt første testament bestemt at hans sønn, Per, skal arve hytta hans. I et senere testament bestemmer Ola at datteren hans, Kari, skal arve båten hans.

I dette tilfellet vil begge testamentene gjelde, siden det yngre testamentet ikke tilbakekaller eller strider mot det eldre testamentet. Både Per og Kari vil arve.

Prioritering av nyere disposisjoner:

Dersom boet ikke rekker til for å oppfylle alle testamentariske disposisjoner, skal nyere disposisjoner gå foran eldre disposisjoner.

Praktisk eksempel:

Ola Nordmann har i sitt første testament bestemt at Per skal arve 500 000 kroner. I et senere testament bestemmer Ola at Kari skal arve 1 million kroner. Ola dør og etterlater seg en formue på 1,2 millioner kroner.

I dette tilfellet vil det ikke være tilstrekkelige midler i boet til å oppfylle begge disposisjonene. Karis arv, som er en nyere disposisjon, vil da prioriteres foran Pers arv. Kari vil dermed få 1 million kroner, mens Per vil få 200 000 kroner.

Unntak:

Reglene i bokstav e gjelder kun dersom det ikke er grunn til å tro at testator mente noe annet. Har Ola for eksempel gitt uttrykk for at han ønsker at det eldre testamentet skal gå foran det yngre, skal dette legges til grunn.

Kildehenvisninger

• Arveloven av 14. juni 2019 nr. 21

• Ot.prp. nr. 36 (1968–69) Om lov om arv m.m.

• Utkast til lov om arv m.v. avgitt av Arvelovkomiteen 21. desember 1962 (NOU 1962: 16)

• Rettstidende (Rt.)

[Se også: Helhetlig oversikt over arveloven]

[Se også: Ressursside for rettsområdet arverett]