Arveloven § 59: Forutsetningssvikt i testamenter

§ 59. Forutsetningssvikt

Hvis testator var uvitende om eller hadde en uriktig oppfatning av forhold som var avgjørende for en testamentarisk disposisjon, eller hvis forhold som var avgjørende for en testamentarisk disposisjon, har endret seg etter at testamentet ble opprettet, skal testamentet gjelde slik som testator ville ha ment med den rette kunnskapen, når dette kan klarlegges. Tolkningsregelen i første punktum gjelder likevel ikke hvis testator senere er blitt kjent med det riktige eller nye forholdet og kunne ha endret eller tilbakekalt testamentet etter § 48.

Innledning

Arveloven § 59 omhandler forutsetningssvikt i testamenter. Dette er en sentral bestemmelse som kan få stor betydning for tolkningen av testamenter og dermed for fordelingen av arven. Paragrafen gir domstolene et verktøy for å justere et testament i tilfeller der det foreligger omstendigheter som tilsier at testamentet ikke gir uttrykk for hva testator egentlig ville ha ment.

Analyse av arveloven § 59

Arveloven § 59 regulerer to typer forutsetningssvikt:

Uriktige forutsetninger: Dette gjelder tilfeller der testator ved opprettelsen av testamentet var uvitende om eller hadde en uriktig oppfatning av sentrale forhold.
Bristende forutsetninger: Dette gjelder tilfeller der forhold som var avgjørende for en testamentarisk disposisjon, har endret seg etter at testamentet ble opprettet.

Uriktige forutsetninger

Et eksempel på uriktige forutsetninger kan være at testator testamenterer en hytte til sin sønn fordi han tror at sønnen har dårlig råd og trenger et sted å bo, mens sønnen i realiteten er velstående og allerede eier flere eiendommer. Et annet eksempel kan være at testator testamenterer en større pengesum til et veldedig formål i den tro at formålet fortsatt er aktivt og trenger midler, mens organisasjonen bak formålet er nedlagt for flere år siden. I slike tilfeller, der testator har basert sin disposisjon på en uriktig forståelse av virkeligheten, kan testamentet justeres eller settes til side.

Bristende forutsetninger

Et eksempel på bristende forutsetninger kan være at testator testamenterer en motorsykkel til sin nevø som er en ivrig motorsyklist, men nevøen har i tiden etter at testamentet ble opprettet, blitt ufør etter en ulykke og kan ikke lenger kjøre motorsykkel. Et annet eksempel kan være at testator testamenterer en hytte til en venn, men hytta brenner ned før testator dør. I slike tilfeller, der de faktiske forholdene har endret seg etter at testamentet ble opprettet, kan testamentet justeres eller settes til side.

Vilkår for anvendelse av § 59

For at arveloven § 59 skal komme til anvendelse, må to vilkår være oppfylt:

Forholdet må ha vært avgjørende for disposisjonen: Det er ikke tilstrekkelig at testator var uvitende om et forhold, eller at et forhold har endret seg. Forholdet må ha vært av en slik karakter at det har hatt betydning for testators disposisjon.
Det må være mulig å klarlegge hva testator ville ha ment med den rette kunnskapen: Dersom det ikke er mulig å finne holdepunkter for hva testator ville ha ment hvis han eller hun hadde hatt den riktige oppfatningen av de faktiske forholdene, kan ikke § 59 brukes til å justere testamentet.

Unntak fra tolkningsregelen

Det er et viktig unntak fra tolkningsregelen i arveloven § 59 første punktum. Unntaket gjelder tilfeller der testator på et senere tidspunkt er blitt kjent med de riktige eller endrede forholdene, men likevel ikke har endret testamentet.

Eksempel:

Peder Ås testamenterer 1 million kroner til sin sønn Lars. Peder har i testamentet begrunnet disposisjonen med at Lars har en svak økonomi. To år senere vinner Lars 10 millioner kroner i Lotto. Peder får vite om dette, men velger likevel ikke å endre testamentet.

I et slikt tilfelle, der testator var kjent med endringen og hadde mulighet til å endre testamentet, skal den testamentariske disposisjonen legges til grunn slik den er. At testamentet ikke er endret etter at testator ble kjent med de nye forholdene, er en sterk indikasjon på at testator ønsket at testamentet fortsatt skulle gjelde.

Bevisbyrde

Den som påberoper seg forutsetningssvikt, har bevisbyrden for at vilkårene for å anvende arve-loven § 59 er oppfylt. Det kan være krevende å bevise at testator ville ha ment noe annet enn det som følger av testamentets ordlyd. I vurderingen av hva testator ville ha ment, vil det blant annet kunne legges vekt på:

Testamentets ordlyd og innhold.
Opplysninger i testamentet om testators motiver for de enkelte disposisjonene.
Vitneforklaringer fra testamentsvitner og andre som kjente testator.
Brev, dagbøker, e-poster og andre dokumenter som kan kaste lys over testators ønsker.

Praktiske eksempler

Eksempel 1:

Marit Persen testamenterer hytta si til sin sønn Hans. I testamentet står det at hun ønsker at Hans skal overta hytta fordi han er den av barna som har brukt hytta mest. Marit har to andre barn, Per og Kari. Marit dør, og det viser seg at Hans døde i en ulykke tre år før Marit. Hans etterlater seg to barn. Per og Kari hevder at hytta bør fordeles mellom dem i og med at Hans ikke levde da Marit døde. Hans barn krever å få overta hytta med den begrunnelse at det er de som har brukt hytta mest etter at Hans døde. I dette tilfellet vil arveloven § 59 kunne få betydning. Det avgjørende vil være om retten mener at det kan klarlegges hvem Marit ville ha testamentert hytta til hvis hun hadde visst at Hans ikke levde lenger. I den forbindelse kan det legges vekt på at Marit i testamentet har sagt at hun vil testamentere hytta til den som har brukt den mest.

Eksempel 2:

Anders Hansen testamenterer 2 millioner kroner til sin søster Astrid. Anders er ugift og har ingen barn. I testamentet står det at han testamenterer pengene til Astrid fordi hun har lovet å pleie ham den siste tiden han lever. Anders blir syk og dør etter noen uker på sykehus. Det viser seg at Astrid ikke hadde besøkt Anders på sykehuset og heller ikke hadde snakket med ham i denne perioden. Anders bror Petter hevder at Astrid ikke har krav på arven ettersom forutsetningene for testasjonen ikke er oppfylt. I denne saken kan også § 59 anvendes. Det avgjørende vil være om retten mener at Anders ikke ville ha testamentert til Astrid hvis han hadde visst at hun ikke kom til å pleie ham. I en slik vurdering vil det for eksempel kunne legges vekt på om Anders på annen måte ville ha blitt ivaretatt og pleiet, og om han i så fall ville ha belønnet dem som tok seg av ham.

Kildehenvisninger

Arveloven av 14. juni 2019 nr. 21
Ot.prp. nr. 36 (1968-69) Om lov om arv m.m.
NOU 2014: 1 Ny arvelov

[Se også: Helhetlig oversikt over arveloven]

[Se også: Ressursside for rettsområdet arverett]