§ 65. Frister for å kreve arv etter et testament eller for å motsette seg et testament
En rett etter et testament kan gjøres gjeldende bare hvis minst én av testamentsarvingene skriftlig har varslet tingretten om sitt arvekrav. Varsel må gis innen seks måneder etter at testamentsarvingen fikk vite om testators død og innholdet i testamentet. Varsel er ikke nødvendig når tingretten eller minst én av dem som ellers skulle hatt den delen av arven som det rås over ved testamentet, har fått vite om testamentet på annen måte før fristen etter annet punktum er ute for alle testamentsarvingene.
Skal en arving gjøre gjeldende en påstand om at en testamentarisk disposisjon er ugyldig, må minst én av arvingene skriftlig ha varslet tingretten om påstanden innen seks måneder etter at vedkommende fikk vite at testator var død, hva disposisjonen gikk ut på, og hvorfor disposisjonen kunne være ugyldig. En påstand om at en testamentarisk disposisjon er ugyldig, kan gjøres gjeldende også hvis alle testamentsarvingene skriftlig er varslet om påstanden innen fristen etter første punktum.
1. Innledning
Arveloven § 65 regulerer fristene for å kreve arv etter et testament eller for å bestride et testament. Bestemmelsen er sentral for å sikre en ryddig og effektiv avvikling av dødsbo, og for å avklare arvingenes rettigheter og plikter.
Paragrafen skiller mellom to situasjoner:
-
Gjøre gjeldende arverett etter et testament: Her regulerer bestemmelsen fristen for testamentsarvinger til å melde sitt krav til tingretten.
-
Bestride et testament: Her regulerer bestemmelsen fristen for arvinger til å bestride gyldigheten av en testamentarisk disposisjon.
2. Analyse av Arveloven § 65
2.1. Formål med bestemmelsen
Formålet med arveloven § 65 er å:
-
Sikre en effektiv og ryddig skiftebehandling.
-
Gi arvingene en frist for å gjøre sine rettigheter gjeldende.
-
Unngå langvarige og uavklarte forhold knyttet til arveoppgjøret.
2.2. Anvendelsesområde
Arveloven § 65 kommer til anvendelse i alle tilfeller der det er opprettet testament.
Bestemmelsen gjelder både:
-
Ved privat skifte: Der arvingene selv står for bobehandlingen.
-
Ved offentlig skifte: Der tingretten har ansvaret for bobehandlingen.
2.3. Tolkning av bestemmelsen
Første ledd i bestemmelsen fastslår at en rett etter et testament bare kan gjøres gjeldende dersom minst én av testamentsarvingene skriftlig har varslet tingretten om sitt arvekrav. Fristen for å gi slikt varsel er seks måneder fra det tidspunktet testamentsarvingen «fikk vite om testators død og innholdet i testamentet».
Denne seksmånedersfristen er en absolutt frist. Det er med andre ord ikke adgang til å søke om oppfriskning eller gjenåpning etter at fristen er utløpt. Fristen er en preklusiv frist, noe som innebærer at arvingen taper retten til å gjøre sitt arvekrav gjeldende dersom fristen oversittes. Arvingen vil da heller ikke kunne reise søksmål mot de andre arvin-gene for å få arven utbetalt.
Vilkårene for at fristen skal begynne å løpe, er for det første at arvingen «fikk vite om testators død». Dette innebærer at det er arvingens faktiske kunnskap om dødsfallet som er avgjørende, ikke for eksempel når dødsfallet ble kunngjort eller når det ble registrert i Folkeregisteret. For det andre må arvingen ha «fått vite om innholdet i testamentet». Også her er det arvingens faktiske kunnskap som er avgjørende.
Første ledd annet punktum inneholder en unntaksregel fra varslingsplikten. Varsel til tingretten er ikke nødvendig dersom «tingretten eller minst én av dem som ellers skulle hatt den delen av arven som det rås over ved testamentet, har fått vite om testamentet» før fristen er utløpt. Bestemmelsen innebærer at det er tilstrekkelig for at testamentsarvingens rettigheter ivaretas, at ting-retten er gjort kjent med at det foreligger et testa-ment som tilgodeser ham eller henne. Det vises i den forbindelse til tingrettens plikt til å underrette testamentsarvingen om at han eller hun er begunstiget, jf. arveloven § 90 annet ledd annet punktum.
Uttrykket «de som ellers skulle hatt den delen av arven som det rås over ved testamentet» omfatter i utgangspunktet legalarvingene. Men det må også kunne omfatte arvinger etter et tidligere testament hvis det er usikkert om det siste testa-mentet er gyldig, eller om det i hvilken grad set-ter bestemmelser i det tidligere testamentet til side. Bestemmelsen kan også omfatte en gjenle-vende ektefelle eller samboer som har fått sin arverett begrenset ved testament.
Annet ledd i bestemmelsen regulerer fristen for å gjøre gjeldende en innsigelse om at en testamentarisk disposisjon er ugyldig. Fristen er seks måne-der fra det tidspunktet arvingen «fikk vite at testa-tor var død, hva disposisjonen gikk ut på, og hvor-for disposisjonen kunne være ugyldig».
Også denne seksmånedersfristen er en absolutt frist uten adgang til oppfriskning eller gjenåpning. Fristen innebærer at arvingen mister retten til å bestride disposisjonen dersom fristen oversittes. Arvingen vil i så fall måtte forholde seg til testamentet som gyldig.
Vilkårene for at fristen begynner å løpe, er for det første at arvingen «fikk vite at testator var død». For det andre må arvingen ha fått kunnskap om «hva disposisjonen gikk ut på». Det vil si at arvin-gen må ha fått vite om innholdet i testamentet. Og for det tredje må arvingen ha fått kunnskap om «hvorfor disposisjonen kunne være ugyldig». Dette innebærer at arvingen må ha kjennskap til de faktiske eller rettslige forholdene som kan gi grunnlag for ugyldighet.
Det kan reises spørsmål om det er et vilkår at arvingen har kjennskap til de relevante bestemmel-sene i arveloven om ugyldighet. Etter departemen-tets syn er det ikke nødvendig at arvingen kjen-ner til den nærmere rettslige begrunnelsen for at testamentet kan være ugyldig. Det må være til-strekkelig at han eller hun er kjent med de fak-tiske omstendighetene som kan gi grunnlag for å hevde ugyldighet.
Det følger av annet ledd annet punktum at en påstand om at en testamentarisk disposisjon er ugyldig, også kan gjøres gjeldende dersom alle testamentsarvingene skriftlig er varslet om påstan-den. Denne regelen innebærer at det i enkelte til-feller ikke er nødvendig å varsle tingretten om ugyldighetsinnsigelsen. Departementet foreslår at
det presiseres at varselet til testamentsarvingene må være skriftlig, for å skape notoritet om innsi-gelsen.
3. Praktiske eksempler
3.1 Eksempel 1: Frist for testamentsarving
Peder Ås dør 1. januar 2023 og etterlater seg et tes-tament der han testamenterer hytta si til sin venn Lars Holm. Lars Holm blir 1. februar 2023 gjort kjent med testamentet og at Peder Ås er død. Lars Holm må i så fall sende melding til tingretten innen 1. august 2023 om at han vil gjøre gjeldende sin rett til å arve hytta etter testamentet.
3.2 Eksempel 2: Frist for å bestride testa-ment
Marthe Kirkerud dør 1. mars 2023. I sitt testament har hun testamentert halve formuen til sin søster Kari Normann. Marthe Kirkerud etterlater seg to barn. Barna får 1. april 2023 vite at moren er død, og at hun har testamentert halvparten av formu-en sin til søsteren. De er også kjent med at testa-mentet er opprettet mens moren var alvorlig syk, og at søsteren bodde hos moren de siste måne-dene hun levde. Barna mistenker at søsteren har fått moren til å skrive et testament til fordel for seg selv mens hun var svekket av sykdom. I et slikt tilfelle må barna sende tingretten et skriftlig varsel innen 1. oktober 2023 om at de bestrider testa-mentet.
4. Unntak fra fristen
Det finnes ingen unntak fra fristen i arveloven § 65. Det er med andre ord ikke adgang til å begjære oppfriskning eller gjenåpning etter at fristen er utløpt.
5. Konsekvenser av fristoversittelse
Dersom fristen i arveloven § 65 oversittes, vil kra-vet gå tapt. Det vil si at arvingen ikke lenger vil kunne gjøre arvekravet sitt gjeldende, verken under skiftet eller i en senere tvist.
6. Forholdet til andre bestemmelser i arveloven
Bestemmelsen i arveloven § 65 må ses i sammen-heng med andre bestemmelser i arveloven, her-under:
-
Arveloven § 41 om testasjonsevne
-
Arveloven §§ 42–46 om formkrav for opprettelse av testament
-
Arveloven §§ 50–55 om pliktdelsarv
-
Arveloven § 71 om foreldelse av arverett
7. Konklusjon
Arveloven § 65 er en viktig bestemmelse som regulerer fristene for å gjøre gjeldende arverett etter testament eller for å bestride et testa-ment. Bestemmelsen er sentral for å sikre en ryddig og effektiv avvikling av dødsbo, og for å avklare arvingenes rettigheter og plikter.
[Se også: Helhetlig oversikt over arveloven]
[Se også: Ressursside for rettsområdet arverett]