Arveloven § 67: når døden inntreffer samtidig – hvem arver?
§ 67. Ukjent dødsrekkefølge og dødsfall straks etter hverandre som følge av samme hendelse
Hvis en arving er død og det er uvisst om arvingen overlevde arvelateren, skal arvingen regnes for ikke å ha overlevd arvelateren. Hvis det senere blir klarlagt at arvingen levde lengst, kan hans eller hennes arvinger innen foreldelsesfristen i § 71, kreve arven fra dem som har mottatt den, etter reglene i § 70.
Hvis en arving og en arvelater dør straks etter hverandre som følge av samme hendelse, skal arvingen uansett regnes for ikke å ha overlevd arvelateren.
Innledning: dødsrekkefølge og arverett
Arverett er et komplekst felt, og det kan oppstå vanskelige situasjoner når dødsfall inntreffer nært i tid. Arveloven § 67 tar for seg to slike situasjoner:
-
Ukjent dødsrekkefølge: Når det er uklart hvem som døde først, arvelateren eller arvingen.
-
Dødsfall straks etter hverandre: Når arving og arvelater dør kort tid etter hverandre som følge av samme hendelse.
I begge tilfeller oppstiller loven en presumsjon om at arvingen døde først, selv om det i realiteten kan være umulig å fastslå den eksakte dødsrekkefølgen. Denne presumsjonen har stor betydning for arveoppgjøret, og i denne artikkelen skal vi se nærmere på hvordan arveloven § 67 anvendes i praksis.
Ukjent dødsrekkefølge: et spørsmål om bevis
Arveloven § 67 første ledd første punktum fastslår at dersom en arving er død, og det er uvisst om arvingen overlevde arvelateren, skal arvingen regnes for ikke å ha overlevd arvelateren. Denne regelen er en legalpresumsjon, som innebærer at arvingen anses å ha dødd først hvis ikke noe annet bevises.
Bevisbyrden for å bevise at arvingen overlevde arvelateren ligger på den som hevder dette. Beviskravet er strengt, og det kreves en svært høy grad av sikkerhet for å kunne legge til grunn at arvingen overlevde arvelateren. I praksis vil dette si at dersom det foreligger mer enn helt ubetydelig tvil om dødsrekkefølgen, vil man legge til grunn at arvingen ikke overlevde arvelateren.
Dødsfall straks etter hverandre: samme hendelse, samme utfall
Arveloven § 67 annet ledd tar for seg situasjoner der arvingen og arvelateren dør kort tid etter hverandre som følge av samme hendelse. I slike tilfeller skal arvingen uansett regnes for ikke å ha overlevd arvelateren, selv om det er mulig å fastslå dødsrekkefølgen.
Denne regelen er et unntak fra hovedregelen om at arvingen arver dersom han eller hun overlevde arvelateren. Unntaket er begrunnet i at det i slike tilfeller ofte vil være tilfeldig hvem av dem som døde først, og at det ikke er naturlig at en slik tilfeldighet skal få avgjørende betydning for arveoppgjøret.
Hva er “samme hendelse”?
For at arveloven § 67 annet ledd skal komme til anvendelse, må dødsfallene være en følge av “samme hendelse”. Dette innebærer at dødsfallene må være et resultat av samme ulykke eller liknende.
Hva som skal regnes som “samme hendelse” må vurderes konkret ut fra hendelsesforløpet. I de fleste tilfeller vil det være enkelt å avgjøre om det er tale om samme hendelse, men noen tilfeller kan by på tvil.
Eksempler på “samme hendelse”:
-
To personer omkommer i samme bilulykke.
-
En person dør i en brann som oppstår etter en bilulykke.
-
Flere personer dør som følge av skudd fra samme gjerningsperson på samme sted og tilnærmet samtidig.
Eksempler på ulike hendelser:
-
En person dør i en bilulykke, og en annen person som kommer til for å hjelpe, blir påkjørt og drept av en annen bil.
-
En person dør av et hjerteinfarkt, og en annen person i samme hus dør i en brann som oppstår senere.
Hva er “straks etter hverandre”?
For at arveloven § 67 annet ledd skal komme til anvendelse, må arvingen og arvelateren dø “straks etter hverandre”. Dette innebærer at det må være en kort tidsperiode mellom dødsfallene.
Hvor lang tid som kan gå mellom dødsfallene før de ikke lenger anses å ha skjedd “straks etter hverandre”, må vurderes konkret. Utgangspunktet er at det må være snakk om timer, ikke dager eller uker.
Tilbakesøkning av arv: når dødsrekkefølgen avklares
Arveloven § 67 første ledd annet punktum fastslår at dersom det senere blir klarlagt at arvingen overlevde arvelateren, kan arvingens arvinger kreve arven tilbake fra dem som har mottatt den.
Denne regelen gir arvingens arvinger en mulighet til å få utbetalt den arven som deres arvelater i realiteten hadde rett til. Kravet om tilbakesøkning må imidlertid fremsettes innen foreldelsesfristen i arveloven § 71, som er ti år fra arvefallet.
Oppsummering: arveloven § 67 sikrer forutsigbarhet
Arveloven § 67 er en viktig bestemmelse som sikrer forutsigbarhet i arveoppgjør der dødsfall inntreffer nært i tid. Bestemmelsen oppstiller klare regler for hvordan slike situasjoner skal håndteres, og den gir arvingenes arvinger en mulighet til å kreve tilbakesøkning av arv dersom det senere blir klarlagt at deres arvelater overlevde den opprinnelige arvelateren.
Selv om bestemmelsen kan virke streng i enkelte tilfeller, er den nødvendig for å unngå at tilfeldigheter får avgjørende betydning for arveoppgjøret. Bestemmelsen er også i tråd med den alminnelige rettsfølelsen om at arven bør gå til de personene som står arvelateren nærmest.
[Se også: Helhetlig oversikt over arveloven]
[Se også: Ressursside for rettsområdet arverett]