Paragrafer Logo

Arveloven § 69: Forbigåtte Arvinger og Tilbakesøkning av Arv

Innholdsfortegnelse

§ 69. Forbigått arving

Hvis en arving med urette er forbigått ved skiftet eller har fått for liten del av arven, kan arvingen innen foreldelsesfristen i § 71 kreve arven fra dem som har mottatt den, etter reglene i § 70.

Innledning

Arveoppgjør kan være komplekse og følelsesladde prosesser. I noen tilfeller kan det skje at en arving blir forbigått i arveoppgjøret, enten ved at vedkommende ikke mottar noe arv i det hele tatt, eller ved at arvingen får en mindre andel av arven enn det han eller hun har krav på. Arveloven § 69 gir et rettslig vern for slike forbigåtte arvinger ved å gi dem en adgang til å kreve tilbakesøkning av arv.

Denne artikkelen gir en grundig gjennomgang av arveloven § 69, og utdyper de sentrale vilkårene for å kunne kreve tilbakesøkning av arv. Artikkelen redegjør også for fristene som gjelder for å fremme et slikt krav, og hvordan oppgjøret mellom arvingene skal foretas. Artikkelen tar sikte på å gi en oversiktlig og lettfattelig fremstilling av et komplisert rettsområde, og vil være en nyttig ressurs for både jurister og privatpersoner som ønsker å sette seg inn i reglene om forbigåtte arvinger.

Forutsetninger for å kreve tilbakesøkning av arv

For at en arving skal kunne kreve tilbakesøkning av arv etter arveloven § 69, må tre sentrale vilkår være oppfylt:

  1. Arvingen må være forbigått «med urette».

  2. Arvingen må ha et krav på arv etter loven eller testament.

  3. Kravet om tilbakesøkning må fremsettes innenfor foreldelsesfristen.

Disse vilkårene vil bli behandlet i detalj i de følgende avsnittene.

Forbigåelse «med urette»

Det første vilkåret for å kunne kreve tilbakesøkning av arv etter arveloven § 69 er at arvingen er blitt forbigått «med urette». Dette innebærer at det må ha skjedd en rettslig feil i forbindelse med skifteoppgjøret, slik at arvingen ikke har fått den arven han eller hun har krav på.

En forbigåelse kan for eksempel skje ved at:

  • En arving ikke er blitt gjort kjent med dødsfallet og dermed ikke har fått mulighet til å delta i arveoppgjøret.

  • En arving feilaktig er blitt utelatt fra arveoppgjøret fordi de øvrige arvingene ikke var klar over at vedkommende eksisterte eller hadde arverett.

  • Et testament som begunstiger en arving, ikke er blitt lagt frem eller tatt hensyn til under skifteoppgjøret.

  • En arving har fått en for liten andel av arven fordi det er gjort en feil ved beregningen av arveloddene.

Det er viktig å understreke at det ikke er tilstrekkelig at en arving er misfornøyd med fordelingen av arven for at han eller hun skal kunne kreve tilbakesøkning. Det må foreligge en rettslig feil som har ført til at arvingen er blitt forbigått.

Krav på arv

Det andre vilkåret for å kunne kreve tilbakesøkning av arv etter arveloven § 69 er at arvingen har et krav på arv etter loven eller testament. Dette innebærer at arvingen må være en av de personene som arveloven utpeker som arvinger, eller at arvingen er blitt tilgodesett i et gyldig testament.

Arveloven har regler om to former for arverett:

  1. Legalarv: Arv som følger av lovens arvegangsregler.

  2. Testamentsarv: Arv som følger av et gyldig testament.

Legalarv

Reglene om legalarv angir hvordan arven skal fordeles dersom arvelateren ikke har opprettet et gyldig testament. Arveloven deler arvingene inn i tre arvegangsklasser:

  1. Første arvegangsklasse: Arvelaterens livsarvinger, det vil si arvelaterens barn og deres etterkommere (barnebarn, oldebarn, osv.).

  2. Andre arvegangsklasse: Arvelaterens foreldre og deres etterkommere (arvelaterens søsken, nevøer, nieser, osv.).

  3. Tredje arvegangsklasse: Arvelaterens besteforeldre og deres etterkommere (arvelaterens onkler, tanter, søskenbarn, osv.).

Arven fordeles først til arvinger i første arve-gangsklasse. Dersom arvelateren ikke etterlater seg livsarvinger, går arven videre til andre arve-gangsklasse, og dersom det heller ikke er arvinger i andre arvegangsklasse, går arven til tredje arve-gangsklasse.

Testamentsarv

Dersom arvelateren har opprettet et gyldig testa-ment, vil testamentet være bestemmende for for-delingen av arven. Arvelateren kan i testamentet bestemme at arven skal fordeles på en annen måte enn det som følger av lovens arvegangsregler. Arve-lateren kan for eksempel testamentere hele eller deler av arven til en person som ikke er legalarving, for eksempel en venn, en samboer eller en orga-nisasjon.

Foreldelsesfristen

Det tredje vilkåret for å kunne kreve tilbakesøkning av arv etter arveloven § 69 er at kravet fremsettes innenfor foreldelsesfristen. Arveloven § 71 fast-setter en generell foreldelsesfrist på ti år for krav på arv. Fristen begynner å løpe fra det tidspunktet arven falt, som i de fleste tilfeller vil være arvelate-rens dødsfallstidspunkt.

Det er imidlertid noen unntak fra denne hovedre-gelen:

  • Offentlig skifte: Dersom dødsboet er under offentlig skifte, foreldes ikke arvekravet før skiftet er avsluttet.

  • Uskifte: Dersom gjenlevende ektefelle eller samboer sitter i uskifte, foreldes ikke arvekravet før uskifteboet skiftes.

  • Utsatt arvefall: Dersom arvefallet er utsatt etter testament, foreldes ikke arvekravet før det tidspunktet arven skal utbetales.

Avbrytelse av foreldelsesfristen

Foreldelsesfristen kan avbrytes ved at arvingen:

  • Melder kravet til tingretten.

  • Krever offentlig skifte.

  • Reiser søksmål mot de andre arvingene.

Dersom foreldelsesfristen avbrytes, begynner den å løpe på nytt fra det tidspunktet avbrytelsen fant sted.

Oppgjøret mellom arvingene

Dersom en arving har rett til tilbakesøkning av arv etter arveloven § 69, skal arven tilbakeføres fra de arvingene som har mottatt for mye. Arveloven § 70 gir regler om hvordan dette oppgjøret skal fore-tas.

Forholdsmessig ansvar

Hovedregelen er at arvingene som har mottatt for mye arv, er ansvarlige i samme forhold som deres andel av arven. Dette innebærer at dersom en arving har mottatt dobbelt så mye arv som han eller hun skulle ha hatt, må arvingen betale tilbake halvparten av det han eller hun har mottatt.

Solidarisk ansvar

Dersom en arving kjente eller burde ha kjent til at en annen arving ble forbigått, har arvingen et soli-darisk ansvar for å tilbakeføre arven. Dette inne-bærer at den forbigåtte arvingen kan kreve hele beløpet tilbakebetalt fra en av de andre arvinge-ne, selv om denne arvingen ikke har mottatt hele beløpet. Den arvingen som har betalt tilbake mer enn sin andel, kan deretter kreve regress fra de øvrige arvingene.

Tilbakeføring av bestemt ting

Dersom en arving etter testament har rett til å arve en bestemt ting, og denne tingen er blitt overført til en annen arving, kan den forbigåtte arvingen kreve tingen tilbakeført. Den arvingen som må tilbakeføre tingen, kan deretter kreve at tapet forde-les mellom de øvrige arvingene.

Verdsettelse av arven

Dersom arven som skal tilbakeføres, er blitt avhen-det eller forbrukt, skal arvingen som kravet rettes mot, betale tilbake arvens verdi på avhendelses- eller forbrukstidspunktet. Arvingen er imidlertid ikke ansvarlig for mer enn det en tilsvarende ting er verd på det tidspunktet kravet fremsettes.

Nedsettelse av kravet

Retten kan sette ned kravet om tilbakesøkning eller frita arvingen for ansvar dersom det etter arvin-gens kår eller forholdene ellers ville være urimelig om arvingen skulle betale tilbake hele beløpet.

Oppsummering

Arveloven § 69 gir et viktig rettslig vern for arvin-ger som er blitt forbigått i et arveoppgjør. Bestem-melsen gir den forbigåtte arvingen en adgang til å kreve tilbakesøkning av arv fra de arvingene som har mottatt for mye.

For å kunne kreve tilbakesøkning må arvingen være forbigått «med urette», det vil si at det må ha skjedd en rettslig feil i forbindelse med skifte-oppgjøret. Arvingen må også ha et krav på arv etter loven eller testament, og kravet må frem-settes innenfor foreldelsesfristen på ti år.

Arveloven § 70 gir regler om hvordan oppgjøret mellom arvingene skal foretas. Hovedregelen er at arvingene som har mottatt for mye arv, er ansvar-lige i samme forhold som deres andel av arven. Dersom en arving kjente eller burde ha kjent til at en annen arving ble forbigått, har arvingen et solidarisk ansvar for å tilbakeføre arven.

Arveloven § 69 er en sentral bestemmelse for å sikre at arveoppgjør gjennomføres på en rettfer-dig måte, og at alle arvinger får sin rettmessige del av arven.

 

[Se også: Helhetlig oversikt over arveloven]

[Se også: Ressursside for rettsområdet arverett]

Vi kan hjelpe deg, og sørge for at du får hjelp fra en dyktig advokat dersom saken din egner seg til det. Tilbudet er helt gratis og uforpliktende.

Innholdsfortegnelse

Vi kan hjelpe deg, og sørge for at du får hjelp fra en dyktig advokat dersom saken din egner seg til det. Tilbudet er helt gratis og uforpliktende.