Arveloven § 78: Lovvalg i internasjonale arvesaker

Innholdsfortegnelse

Arveloven § 78: Lovvalg i internasjonale arvesaker

§ 78. Lovvalg

Hvis ikke noe annet følger av overenskomst etter § 82, skal arveretten i den staten der arvelateren ved sin død hadde sitt vanlige bosted, anvendes.

Innledning

I en stadig mer globalisert verden er det ikke uvanlig at personer har tilknytning til flere land. De kan ha statsborgerskap i ett land, eie eiendom i et annet, og ha sitt bosted i et tredje. Dette skaper komplekse rettslige spørsmål, særlig når det gjelder arv. Hvilket lands lov skal regulere arveoppgjøret når arvelateren har tilknytning til flere stater? Arveloven § 78 gir svaret på dette spørsmålet.

Hovedregelen: Vanlig bosted

Arveloven § 78 fastslår hovedregelen for lovvalg i internasjonale arvesaker. Bestemmelsen slår fast at det er arveretten i den staten der arvelateren ved sin død hadde sitt vanlige bosted, som skal anvendes. Dette betyr at dersom en person dør i Norge, men hadde sitt vanlige bosted i Spania, vil det være spansk arverett som regulerer arveoppgjøret, selv om skiftet skjer i Norge.

Begrepet “vanlig bosted” er et sentralt begrep i internasjonal privatrett og tilsvarer det engelske uttrykket “habitual residence”. Det er ikke et strengt juridisk begrep, men skal forstås ut fra en naturlig språklig forståelse. Avgjørende for hvor en person har sitt vanlige bosted, er hvor vedkommende har sentrum for sine livsinteresser. Dette vil bero på en konkret vurdering av en rekke faktorer, blant annet:

  • Hvor personen faktisk bor

  • Varigheten av oppholdet

  • Familieforhold

  • Arbeidsforhold

  • Økonomiske interesser

Det er viktig å merke seg at “vanlig bosted” skiller seg fra “fast bosted” eller “domisil”. “Vanlig bosted” krever ikke at personen har til hensikt å bli boende i landet på permanent basis. Det er tilstrekkelig at personen har en stabil tilknytning til landet.

Formål med lovvalget

Formålet med lovvalgsregelen i arveloven § 78 er å skape forutsigbarhet og rettssikkerhet i internasjonale arvesaker. Ved å knytte lovvalget til arvelaterens vanlige bosted, sikrer man at arven fordeles etter den loven som arvelateren mest sannsynlig har innrettet seg etter. Dette er også i tråd med den internasjonale trenden i rettsutviklingen på dette området.

Unntak fra hovedregelen: Overenskomster

Det finnes ett viktig unntak fra hovedregelen i arveloven § 78. Bestemmelsen slår fast at lovvalgsregelen ikke gjelder “hvis ikke noe annet følger av overenskomst etter § 82”. Arveloven § 82 gir Kongen kompetanse til å kunngjøre overenskomster med fremmede stater om internasjonal privatrett på arve- og skifterettens område. Slike overenskomster vil da gå foran lovvalgsregelen i § 78.

Det viktigste eksempelet på en slik overenskomst er konvensjon 19. november 1934 mellom Norge, Danmark, Finland, Island og Sverige om arv og dødsboskifte. Denne konvensjonen har egne regler om lovvalg i internordiske arvesaker.

Praktiske eksempler

For å illustrere hvordan arveloven § 78 fungerer i praksis, kan vi se på noen eksempler:

Eksempel 1:

En norsk statsborger flytter til Frankrike og bor der i 10 år. Han gifter seg med en fransk kvinne og får barn med henne. Han dør i Frankrike. Selv om han er norsk statsborger, vil det være fransk arverett som regulerer arveoppgjøret, siden han hadde sitt vanlige bosted i Frankrike da han døde.

Eksempel 2:

En svensk statsborger eier en fritidseiendom i Norge. Han tilbringer somrene i Norge, men bor ellers i Sverige. Han dør i Sverige. I dette tilfellet vil det være svensk arverett som regulerer arveoppgjøret, siden han hadde sitt vanlige bosted i Sverige da han døde.

Arveloven § 78 og arveloven § 79

Arveloven § 78 må ses i sammenheng med arveloven § 79, som gir arvelateren en begrenset adgang til å velge hvilket lands arverett som skal anvendes. Arvelateren kan velge å la arveretten i den staten der han eller hun er eller har vært statsborger, regulere arveoppgjøret. Denne valgretten er imidlertid begrenset. Arvelateren kan ikke velge norsk arverett dersom han eller hun er norsk statsborger ved dødsfallet.

Avslutning

Arveloven § 78 er en sentral bestemmelse i internasjonal arverett. Bestemmelsen gir en klar hovedregel for lovvalg i internasjonale arvesaker og bidrar til å skape forutsigbarhet og rettssikkerhet. Det er imidlertid viktig å være oppmerksom på unntaket fra hovedregelen, som gjelder overenskomster med fremmede stater.

[Se også: Helhetlig oversikt over arveloven]

[Se også: Ressursside for rettsområdet arverett]

Vi kan hjelpe deg, og sørge for at du får hjelp fra en dyktig advokat dersom saken din egner seg til det. Tilbudet er helt gratis og uforpliktende.

Innholdsfortegnelse

Vi kan hjelpe deg, og sørge for at du får hjelp fra en dyktig advokat dersom saken din egner seg til det. Tilbudet er helt gratis og uforpliktende.