Arveloven § 83: Hvem har ansvaret for skifte av dødsbo?
§ 83. Skiftemyndigheten
Tingretten er skiftemyndighet. Kongen kan bestemme at skiftemyndigheten kan legges til en særskilt domstol.
Innledning
Arveloven § 83 fastslår at tingretten er den primære instansen som har ansvaret for skifte av dødsbo i Norge. Dette innebærer at tingretten har en sentral rolle i å sikre en ryddig og lovmessig fordeling av arvelaterens eiendeler og gjeld etter dødsfallet. Paragrafen gir også Kongen myndighet til å delegere skiftemyndigheten til en annen, særskilt domstol dersom det skulle være hensiktsmessig.
Tingrettens rolle som skiftemyndighet
Tingretten har en rekke oppgaver i forbindelse med skifte av dødsbo. Disse oppgavene kan deles inn i følgende kategorier:
1. Dødsfallsbehandling
-
Motta og registrere meldinger om dødsfall.
-
Innhente opplysninger om arvelaterens slektskapsforhold og formuesforhold.
-
Utstede dødsattest.
-
Varsle arvinger og eventuelle testamentsarvinger om dødsfallet.
2. Skiftebehandling
-
Avgjøre om boet skal skiftes privat eller offentlig.
-
Utstede skifteattest ved privat skifte.
-
Oppnevne bostyrer ved offentlig skifte.
-
Føre tilsyn med bostyrerens arbeid.
-
Fastsette booppgjør ved offentlig skifte.
3. Tvisteløsning
-
Avgjøre tvister mellom arvinger om arveoppgjøret.
-
Avgjøre tvister mellom arvinger og kreditorer.
-
Avgjøre tvister om gyldigheten av testamenter.
Kongens myndighet til å delegere skiftemyndigheten
Paragrafen gir Kongen myndighet til å bestemme at skiftemyndigheten kan legges til en særskilt domstol. Denne bestemmelsen er ment å gi fleksibilitet i tilfeller der det kan være mer hensiktsmessig at en annen domstol enn tingretten behandler skiftesaker.
Et eksempel på dette er Oslo byfogdembete, som i dag behandler skiftesaker i Oslo kommune. Dette ble bestemt ved kongelig resolusjon 19. juni 1970 nr. 51, med hjemmel i den daværende skifteloven § 8 syvende ledd (tilsvarende dagens arvelov § 83). Beslutningen om å legge skiftemyndigheten til byfogdembetet ble begrunnet med at byfogdembetet allerede hadde en rekke andre oppgaver knyttet til dødsbo, og at det derfor var naturlig at byfogdembetet også fikk ansvaret for skiftesaker.
Praktiske eksempler
Eksempel 1: Privat skifte
Ola Nordmann dør og etterlater seg ektefelle og to barn. Ektefellene hadde felleseie. Arvingene er enige om å skifte boet privat. De sender melding til tingretten om privat skifte og opplyser om arvingene og boets eiendeler og gjeld. Tingretten utsteder skifteattest til arvingene, som deretter selv gjennomfører skifteoppgjøret.
Eksempel 2: Offentlig skifte
Kari Hansen dør og etterlater seg tre barn. Barna er uenige om fordelingen av arven. Ett av barna krever offentlig skifte. Tingretten åpner offentlig skifte og oppnevner en advokat som bostyrer. Bostyreren klarlegger boets eiendeler og gjeld, selger eiendeler som ikke skal overtas av arvingene, og utarbeider et forslag til booppgjør. Tingretten fastsetter booppgjøret ved kjennelse.
Unntak fra tingrettens skiftemyndighet
Det finnes enkelte unntak fra regelen om at tingretten er skiftemyndighet. Disse unntakene gjelder først og fremst:
-
Saker med tilknytning til utlandet: I saker der arvelateren hadde sitt vanlige bosted i utlandet, vil det være domstolene i bostedslandet som har skiftekompetanse.
-
Stiftelser: I tilfeller der arvelateren har opprettet en stiftelse ved testament, vil det være Stiftelsestilsynet som har ansvaret for å forvalte stiftelsens midler.
Avslutning
Arveloven § 83 er en sentral bestemmelse som fastslår tingrettens rolle som skiftemyndighet i Norge. Bestemmelsen sikrer at det finnes en offentlig instans som har ansvaret for å fordele arven etter en avdød person på en ryddig og lovmessig måte.
[Se også: Helhetlig oversikt over arveloven]
[Se også: Ressursside for rettsområdet arverett]