Arveloven § 87: Rett til innsyn i testament etter arvelaterens død

§ 87. Rett til innsyn i testament hos tingretten etter arvelaterens død

Er arvelateren død og etterlater seg et testament, kan den som uten testamentet ville ha hatt rett til arv etter loven, kreve innsyn i testamentet hos tingretten. Den som er tilgodesett i testamentet, kan kreve innsyn i den delen av testamentet som gjelder hans eller hennes rettigheter i boet. Retten kan også ellers gi innsyn i testamentet i den utstrekning den som ber om innsyn, har behov for dette for å kunne vurdere sine rettigheter i boet. Foreligger det et gjensidig testament, er innsynsretten etter første og annet punktum ved den førstavdødes død begrenset til den delen av testamentet som gjelder arven etter den førstavdøde.

Overtas boet til privat skifte, overlates testamentet til arvingene, men retten skal beholde en kopi.

Analyse av Arveloven § 87

Arveloven § 87 regulerer retten til innsyn i et testament som er deponert hos tingretten etter at arvelateren er død. Bestemmelsen har som formål å balansere behovet for åpenhet og innsyn i arveoppgjøret med hensynet til arvelaterens ønske om konfidensialitet.

Paragrafen gir tre kategorier av personer rett til innsyn:

Legalarvinger: Personer som ville hatt rett til arv etter loven dersom det ikke fantes et testament. Disse har rett til innsyn i hele testamentet for å vurdere om de skal bestride testamentets gyldighet.
Testamentsarvinger: Personer som er tilgodesett i testamentet. Disse har rett til innsyn i den delen av testamentet som omhandler deres egne arverettigheter.
Andre med behov for innsyn: Retten kan gi innsyn til andre personer i den utstrekning de har behov for dette for å kunne vurdere sine rettigheter i boet. Dette kan for eksempel gjelde personer som mener de har krav på arv på grunn av en tidligere testamentarisk disposisjon.

Gjensidige testamenter

Ved gjensidige testamenter, der to personer har opprettet et felles testament til fordel for hverandre, er innsynsretten begrenset. Ved den førstavdødes død har de øvrige arvingene og testamentsarvingene bare rett til innsyn i den delen av testamentet som gjelder arven etter den førstavdøde. Bestemmelsene om arven etter den lengstlevende er konfidensielle inntil den lengstlevende dør.

Privat skifte

Dersom boet overtas til privat skifte, skal originalen av testamentet overleveres til arvingene. Tingretten skal likevel beholde en kopi av testamentet. Dette sikrer at det fortsatt er mulig å få innsyn i testamentet dersom det skulle oppstå tvist om arveoppgjøret.

Praktiske eksempler

Eksempel 1:

Ola dør og etterlater seg et testament der han gir hele arven til sin samboer, Kari. Olas barn, Per og Pål, er legalarvinger og ville arvet Ola dersom det ikke fantes et testament. Per og Pål kan kreve innsyn i testamentet for å vurdere om de skal bestride det, for eksempel dersom de mener at Ola ikke var ved sans og samling da han opprettet testamentet.

Eksempel 2:

Lise dør og etterlater seg et testament der hun gir en hytte til sin venninne, Anne. Anne er testamentsarving og har rett til innsyn i den delen av testamentet som omhandler hytta. Hun har ikke rett til innsyn i andre deler av testamentet, for eksempel bestemmelser om hvem som skal arve Lises øvrige eiendeler.

Eksempel 3:

Hans og Grete er søsken og har opprettet et gjensidig testament der de skal arve hverandre. Hans dør først. Gretes barn, Lars og Lise, er sekundærarvinger og skal arve Grete når hun dør. Lars og Lise har ikke rett til innsyn i testamentet før Grete dør.

Tolkning av Arveloven § 87

Bestemmelsen i § 87 er relativt klar og gir en tydelig angivelse av hvem som har rett til innsyn i et testament. Det kan likevel oppstå tolkningsspørsmål i enkelte tilfeller. For eksempel kan det være uklart hva som ligger i vilkåret «har behov for dette for å kunne vurdere sine rettigheter i boet». Rettspraksis vil kunne gi en nærmere avklaring av slike spørsmål.

[Se også: Helhetlig oversikt over arveloven]

[Se også: Ressursside for rettsområdet arverett]