Innledning
Arveloven § 111 omhandler et praktisk spørsmål som ofte oppstår i forbindelse med skifte av dødsbo: Hvem har rett til å bruke eiendelene i boet mens skiftet pågår, og skal det betales vederlag for bruken? Bestemmelsen gjelder både for ektefeller og samboere, og den balanserer hensynet til den gjenlevende ektefellen eller samboeren mot hensynet til arvingene.
Lovteksten
§ 111. Råderetten over eiendeler under skiftet og vederlag for bruk
Ektefellen eller samboeren beholder vederlagsfritt råderetten over sine eiendeler under skiftet. Om ikke noe annet avtales, kan det når det har gått ett år etter dødsfallet, kreves vederlag for bruk av eiendeler som fullt ut var eid av arvelateren. Det samme gjelder for bruk av eiendeler som var i sameie mellom ektefellene eller samboerne, slik at vederlaget svarer til arvelaterens sameieandel.
Er det ved utløpet av ettårsfristen i første ledd ikke avklart hvem som skal overta felles bolig og løsøre, har ektefellen eller samboeren vederlagsfri bruksrett til disse eiendelene frem til dette er avklart. Trekker skiftet ut, eller er det ellers åpenbart urimelig at bruksretten er vederlagsfri, kan retten bestemme at det skal kreves vederlag for bruken.
Er det en fare for at ektefellen eller samboeren på en utilbørlig måte forsinker gjennomføringen av skiftet eller forringer dødsboets krav, kan retten frata ham eller henne råderetten over eiendelene.
Analyse av Arveloven § 111
Formål
Formålet med arveloven § 111 er å regulere bruken av eiendeler i dødsboet i perioden fra dødsfallet og frem til skiftet er avsluttet. Bestemmelsen skal sikre at den gjenlevende ektefellen eller samboeren ikke blir urimelig belastet ved å måtte betale for å bruke eiendeler som han eller hun har et nært forhold til, samtidig som at arvingene ikke skal lide tap ved at den gjenlevende bruker eiendeler som de har arverett til.
Anvendelsesområde
Bestemmelsen kommer til anvendelse i alle dødsbo der arvelateren etterlater seg ektefelle eller samboer. Dette gjelder uavhengig av om boet skiftes privat eller offentlig. Bestemmelsen gjelder også for samboere som ikke har arverett etter loven, men som har rett til å overta eiendeler etter husstandsfellesskapsloven § 2.
Tolkning
Første ledd slår fast at ektefellen eller samboeren beholder vederlagsfritt råderetten over sine egne eiendeler under skiftet. Dette gjelder både eiendeler som var eneeie, og eiendeler som var i sameie med andre enn arvelateren. Bestemmelsen er en presisering av det som følger av eiendomsretten, og den innebærer at ektefellen eller samboeren ikke kan tvinges til å leie ut eller på annen måte betale for å bruke sine egne eiendeler.
Første ledd annet punktum regulerer bruken av eiendeler som tilhørte arvelateren. Utgangspunktet er at den gjenlevende ektefellen eller samboeren kan bruke disse eiendelene vederlagsfritt i ett år etter dødsfallet. Dette gjelder både eiendeler som arvelateren eide alene, og eiendeler som var i sameie med ektefellen eller samboeren. For sameieeiendommer skal vederlaget svare til arvelaterens sameieandel. Eide arvelateren for eksempel 60 % av en fritidseiendom, skal vederlaget settes til 60 % av markedspris for leie av tilsvarende eiendom.
Annet ledd gir en særregel for felles bolig og løsøre. For disse eiendelene har den gjenlevende ektefellen eller samboeren vederlagsfri bruksrett frem til det er avklart hvem som skal overta eiendelene. Dette gjelder selv om det har gått mer enn ett år etter dødsfallet. Bestemmelsen er et utslag av at det for den gjenlevende ektefellen eller samboeren kan være av stor betydning å kunne bli boende i den felles boligen.
Tredje ledd gir retten kompetanse til å frata ektefellen eller samboeren råderetten over eiendelene dersom det er en fare for at han eller hun på en utilbørlig måte forsinker gjennomføringen av skiftet eller forringer boets krav. Bestemmelsen er en sikkerhetsventil som skal hindre at den gjenlevende ektefellen eller samboeren misbruker sin stilling.
Unntak
Det er i første ledd annet punktum og i annet ledd et forbehold om at partene kan avtale noe annet. Arvingene og den gjenlevende ektefellen eller samboeren kan dermed avtale at det skal betales vederlag for bruken av eiendelene, eller at vederlaget skal være høyere eller lavere enn det som følger av loven. De kan også avtale at vederlaget skal betales for en kortere eller lengre periode enn ett år.
Praktiske eksempler
Eksempel 1
Ektefellene Marte og Per har vært gift i 20 år og har to felles barn. De eier en enebolig i felleseie. Per dør, og Marte ønsker å bli boende i eneboligen. Barna er enige i dette. Marte har etter arveloven § 111 vederlagsfri bruksrett til eneboligen frem til skiftet er avsluttet.
Eksempel 2
Samboerne Lise og Hans har bodd sammen i 10 år og har ett felles barn. De eier en leilighet sammen, der Lise eier 60 % og Hans eier 40 %. Hans dør. Lise har etter arveloven § 111 vederlagsfri bruksrett til sin andel av leiligheten. For Hans sin andel kan arvingene etter ett år kreve vederlag for bruken. Vederlaget skal settes til 40 % av markedspris for leie av tilsvarende leilighet.
Eksempel 3
Ektefellene Kari og Ola har vært gift i 5 år. Kari har en hytte fra før ekteskapet som er hennes særeie. Ola dør. Kari har etter arveloven § 111 vederlagsfri bruksrett til hytta, siden den er hennes særeie.
Rettspraksis
Det finnes en del rettspraksis om arveloven § 111 og dens forløper i skifteloven. I Rt. 1993 s. 1045 ble det lagt til grunn at en gjenlevende ektefelle som hadde brukt avdødes bil i to år etter dødsfallet, måtte betale vederlag for bruken. I Rt. 2001 s. 1385 ble det lagt til grunn at en gjenlevende ektefelle som hadde leid ut avdødes leilighet, måtte betale leieinntektene til boet.
Forholdet til andre lovbestemmelser
Arveloven § 111 må ses i sammenheng med andre bestemmelser i arveloven, særlig reglene om uskifte (kapittel 5 og 6) og reglene om fordeling av eiendeler på skiftet (kapittel 15 avsnitt III). Bestemmelsen må også ses i sammenheng med husstandsfellesskapsloven § 2, som regulerer samboeres rett til å overta bolig og innbo.
Avslutning
Arveloven § 111 er en viktig bestemmelse som regulerer et praktisk spørsmål som ofte oppstår i forbindelse med skifte av dødsbo. Bestemmelsen balanserer hensynet til den gjenlevende ektefellen eller samboeren mot hensynet til arvingene, og den skal sikre at ingen av partene blir urimelig belastet.
[Se også: Helhetlig oversikt over arveloven]
[Se også: Ressursside for rettsområdet arverett]