Arveloven § 116: Ansvaret for arvelaterens forpliktelser

Arveloven § 116: Ansvaret for arvelaterens forpliktelser

§ 116. Ansvaret for arvelaterens forpliktelser

Skal boet skiftes privat, må minst én av de myndige arvingene overfor retten påta seg ansvaret for arvelaterens forpliktelser. Påtar flere arvinger seg dette ansvaret, er de fullt og solidarisk ansvarlige overfor kreditorene. De øvrige arvingene er ansvarlige for arvelaterens forpliktelser bare inntil verdien av sin arv.

Hvis boets eiendeler antas å være verdt mindre enn tre ganger grunnbeløpet i folketrygden, er ansvaret etter første ledd første og annet punktum begrenset til boets eiendeler etter at begravelsesomkostningene er dekket.

Er ingen av arvingene myndige, kan boet skiftes privat uten at noen påtar seg ansvaret for arvelaterens forpliktelser etter første ledd. Arvingene er da ansvarlige for arvelaterens forpliktelser bare inntil verdien av sin arv.

En arving som etter testament bare skal motta et bestemt, avgrenset gode av liten verdi, regnes ikke som arving etter første ledd første og annet punktum og tredje ledd første punktum.

Hvis eiendelene i boet ikke er tilstrekkelige til å oppfylle alle forpliktelsene etter arvelateren, kan en arvings ansvar etter første ledd første punktum i ekstraordinære tilfeller lempes overfor enkeltstående kreditorer når retten under hensyn til kravets størrelse, arvingens økonomiske bæreevne og forholdene ellers finner at ansvaret for dette kravet virker urimelig tyngende for arvingen. Første punktum gjelder ikke for krav arvingen hadde eller må ha hatt kunnskap om før han eller hun påtok seg ansvaret. Kravet kan ikke reduseres til et beløp som er lavere enn det kreditoren kunne ha regnet med å få dekket dersom boet hadde vært skiftet offentlig. Sak om lemping av ansvaret etter første punktum må reises av arvingen etter tvistelovens regler med kreditor som motpart innen ett år etter at arvingen fikk kunnskap om kravet.

Innledning

Arveloven § 116 regulerer et sentralt spørsmål ved privat skifte av dødsbo: Hvem er ansvarlig for arvelaterens gjeld? Bestemmelsen fastsetter prinsippet om at minst én av de myndige arvingene må påta seg et personlig ansvar for arvelaterens forpliktelser for at boet skal kunne skiftes privat. Denne artikkelen gir en grundig analyse av arveloven § 116, med fokus på dens formål, anvendelsesområde, tolkning og eventuelle unntak.

Formål med arveloven § 116

Formålet med arveloven § 116 er å balansere to motstridende hensyn:

• Arvingenes interesse: Arvingene skal ikke påføres en urimelig økonomisk risiko ved å arve.

• Kreditorenes interesse: Kreditorene skal ha en reell mulighet til å få dekket sine krav mot arvelateren.

Ved å kreve at minst én arving påtar seg et personlig ansvar for gjelden, sikrer man at kreditorene ikke taper på at skyldneren dør. Samtidig gir loven visse unntak og lempingsregler for å beskytte arvingene mot urimelige belastninger.

Anvendelsesområde

Arveloven § 116 kommer til anvendelse når et dødsbo skal skiftes privat. Privat skifte er en enkel og uformell skifteform der arvingene selv står for bobehandlingen. For å kunne skifte privat må arvingene oppfylle visse vilkår, blant annet kravet om gjeldsovertakelse etter § 116.

Analyse av bestemmelsen

Hovedregel: Personlig ansvar for minst én arving

Hovedregelen etter § 116 første ledd er at minst én av de myndige arvingene må påta seg et personlig ansvar for arvelaterens forpliktelser. Dette innebærer at arvingen blir ansvarlig for gjelden med hele sin formue, ikke bare med det han eller hun arver. Påtar flere arvinger seg ansvaret, er de solidarisk ansvarlige. Det vil si at kreditorene kan velge å kreve hele gjelden dekket av en av dem, eller fordele kravet mellom dem. De øvrige arvingene, som ikke har påtatt seg gjeldsansvaret, er bare ansvarlige for arvelaterens gjeld inntil verdien av det de arver.

Unntak 1: Små bo

Hvis boets eiendeler antas å være verdt mindre enn tre ganger grunnbeløpet i folketrygden (3G), er ansvaret for arvingene som påtar seg gjeldsansvaret, begrenset til boets eiendeler etter at begravelsesomkostningene er dekket. I 2023 utgjør 3G ca. 350 000 kroner. Denne unntaksregelen er ment å beskytte arvingene i små bo mot å pådra seg et urimelig stort gjeldsansvar.

Unntak 2: Mindreårige arvinger

Dersom ingen av arvingene er myndige, kan boet skiftes privat uten at noen påtar seg ansvaret for arvelaterens forpliktelser. Arvingene er da ansvarlige for gjelden bare inntil verdien av det de arver. Denne regelen er ment å beskytte umyndige arvinger mot å bli belastet med et personlig gjeldsansvar.

Unntak 3: Arvinger med begrenset testamentsarv

En arving som etter testament bare skal motta et bestemt, avgrenset gode av liten verdi, regnes ikke som arving etter § 116 første ledd første og annet punktum og tredje ledd første punktum. Denne regelen innebærer at slike arvinger ikke kan påta seg gjeldsansvaret, og de er heller ikke ansvarlige for gjelden utover verdien av det de arver.

Lempingsregel

Hvis eiendelene i boet ikke er tilstrekkelige til å oppfylle alle forpliktelsene etter arvelateren (dvs. boet er insolvent), kan en arvings ansvar etter første ledd første punktum i ekstraordinære tilfeller lempes overfor enkeltstående kreditorer. Lemping kan skje når retten under hensyn til kravets størrelse, arvingens økonomiske bæreevne og forholdene ellers finner at ansvaret for dette kravet virker urimelig tyngende for arvingen.

Det er imidlertid to viktige begrensninger i lempingsadgangen:

• Lemping kan ikke skje for krav som arvingen kjente eller burde ha kjent til før han eller hun påtok seg ansvaret.

• Kravet kan ikke reduseres til et beløp som er lavere enn det kreditoren kunne ha regnet med å få dekket dersom boet hadde vært skiftet offentlig.

Sak om lemping av ansvaret må reises av arvingen etter tvistelovens regler med kreditor som motpart innen ett år etter at arvingen fikk kunnskap om kravet.

Praktiske eksempler

Eksempel 1: Solvent bo

Per dør og etterlater seg en formue på 4 millioner kroner og en gjeld på 1 million kroner. Han har to myndige barn, Kari og Ola. Kari og Ola ønsker å skifte boet privat. For å kunne gjøre dette må minst én av dem påta seg ansvaret for farens gjeld. Kari påtar seg ansvaret. Kari blir da personlig ansvarlig for farens gjeld på 1 million kroner. Ola er bare ansvarlig for gjelden inntil verdien av sin arv, som er 1,5 millioner kroner (3 millioner kroner / 2).

Eksempel 2: Insolvent bo

Anne dør og etterlater seg en formue på 2 millioner kroner og en gjeld på 3 millioner kroner. Hun har tre myndige barn, Lars, Petter og Lise. Lars og Petter ønsker å skifte boet privat, og de påtar seg ansvaret for morens gjeld. Lars og Petter blir da solidarisk ansvarlig for morens gjeld på 3 millioner kroner. Lise er bare ansvarlig for gjelden inntil verdien av sin arv, som er 666 667 kroner (2 millioner kroner / 3). Boet er insolvent, og Lars og Petter kan i ekstraordinære tilfeller be retten om å lempe gjeldsansvaret overfor enkeltstående kreditorer.

Konklusjon

Arveloven § 116 er en sentral bestemmelse ved privat skifte av dødsbo. Bestemmelsen balanserer hensynet til arvingene og kreditorene ved å kreve at minst én arving påtar seg et personlig ansvar for arvelaterens gjeld. Loven gir imidlertid visse unntak og lempingsregler for å beskytte arvingene mot urimelige belastninger.

[Se også: Helhetlig oversikt over arveloven]

[Se også: Ressursside for rettsområdet arverett]