Arveloven § 120: Krav om enighet for beslutninger under privat skifte

Arveloven § 120: Krav om enighet for beslutninger under privat skifte

§ 120. Krav om enighet for beslutninger under skiftet

Beslutninger under skiftet krever enighet mellom arvingene. Arvingene kan likevel gi én eller noen myndighet til å treffe beslutninger som skal være bindende for alle.

Kravet om enighet i første ledd omfatter ikke arving som etter testament bare skal motta et bestemt, avgrenset gode av liten verdi. Kravet om enighet omfatter heller ikke arving med ukjent adresse eller arving som ikke besvarer henvendelser om skiftet.

En arving kan forplikte de øvrige arvingene på boets vegne når det gjelder tiltak som er nødvendige og forholdsmessige for å verne verdier i boet.

Innledning

Arveloven § 120 regulerer et grunnleggende prinsipp ved privat skifte av dødsbo: enighet mellom arvingene. Denne paragrafen slår fast at alle beslutninger som tas under skifteprosessen, krever enstemmighet blant arvingene. Dette prinsippet er ment å sikre en rettferdig og smidig prosess, der alle arvingers interesser ivaretas.

Paragrafen inneholder imidlertid også viktige unntak fra hovedregelen om enstemmighet. Disse unntakene er ment å håndtere praktiske utfordringer som kan oppstå under et privat skifte, for eksempel der en arving er forsvunnet eller ikke svarer på henvendelser.

I denne artikkelen vil vi gi en grundig analyse av arveloven § 120, med fokus på:

• Formålet med bestemmelsen

• Anvendelsesområdet

• Tolkning av sentrale begreper

• Unntakene fra hovedregelen

• Praktiske eksempler fra rettspraksis og hypotetiske scenarier

Formålet med arveloven § 120

Hovedformålet med arveloven § 120 er å sikre en rettferdig og smidig skifteprosess ved privat skifte. Ved å kreve enstemmighet mellom arvingene for alle beslutninger, søker lovgiver å forhindre at enkeltarvinger tar beslutninger som er til ulempe for de øvrige arvingene.

Prinsippet om enighet er ment å fremme samarbeid og dialog mellom arvingene, og å bidra til at de finner løsninger som er akseptable for alle. Dette er særlig viktig i en tid som for mange er preget av sorg og sterke følelser.

Anvendelsesområde

Arveloven § 120 gjelder kun for privat skifte av dødsbo. Ved offentlig skifte er det tingretten som har ansvaret for å treffe beslutninger, jf. arveloven kapittel 17.

Bestemmelsen får anvendelse på alle beslutninger som tas under skifteprosessen, herunder:

• Forvaltning av boets midler: For eksempel avgjørelser om salg av eiendeler, betaling av gjeld, eller investeringer.

• Fordeling av arven: For eksempel avgjørelser om hvem som skal arve hvilke eiendeler, eller om det skal foretas naturalutlegg.

• Avslutning av skiftet: For eksempel godkjennelse av booppgjøret.

Tolkning av sentrale begreper

For å forstå rekkevidden av arveloven § 120 er det nødvendig å avklare hva som ligger i sentrale begreper i bestemmelsen.

• “Beslutninger under skiftet”: Dette omfatter alle avgjørelser som har betydning for forvaltningen av boet, fordelingen av arven, eller avslutningen av skiftet. Det er ikke et krav at beslutningen er formelt nedfelt i et dokument.

• “Enighet mellom arvingene”: Dette innebærer at alle arvingene må være enige om beslutningen. Det er ikke tilstrekkelig med flertallsvedtak.

• “Bestemt, avgrenset gode av liten verdi”: Dette er et unntak fra hovedregelen om enstemmighet. Det vises til merknaden til § 92 i lovforslaget, som gir en nærmere beskrivelse av dette begrepet. I korte trekk omfatter unntaket testamentsarvinger som skal arve en eller flere bestemte eiendeler, eller et bestemt pengebeløp, av mindre verdi.

Unntak fra hovedregelen om enstemmighet

Arveloven § 120 annet ledd oppstiller to viktige unntak fra hovedregelen om enstemmighet mellom arvingene:

1. Arving som etter testament bare skal motta et bestemt, avgrenset gode av liten verdi: Disse arvingene har ikke stemmerett ved beslutninger under skiftet. Bakgrunnen for dette unntaket er at disse arvingene ofte har en mer begrenset interesse i boet enn de øvrige arvingene.

2. Arving med ukjent adresse eller som ikke besvarer henvendelser om skiftet: Disse arvingene kan sees bort fra ved beslutninger under skiftet. Bakgrunnen for dette unntaket er å unngå at skiftet blir unødvendig forsinket eller hindret på grunn av at en arving ikke kan kontaktes.

En arvings rett til å forplikte boet

Arveloven § 120 tredje ledd gir en arving en begrenset rett til å forplikte boet uten samtykke fra de øvrige arvingene. Bestemmelsen gjelder tiltak som er «nødvendige og forholdsmessige for å verne verdier i boet».

Denne regelen er ment å håndtere situasjoner der det haster med å treffe beslutninger for å forhindre tap eller skade på boets eiendeler. For eksempel kan en arving ha rett til å iverksette tiltak for å sikre en eiendom mot brann eller vannskader, selv om de øvrige arvingene ikke kan kontaktes.

Praktiske eksempler

For å illustrere hvordan arveloven § 120 fungerer i praksis, vil vi se på noen eksempler:

Eksempel 1: Salg av bolig

Arvelateren etterlater seg en bolig som arvingene ønsker å selge. For å kunne selge boligen må alle arvingene være enige om salget. En av arvingene motsetter seg salget fordi han ønsker å overta boligen selv. I et slikt tilfelle kan ikke boligen selges uten at denne arvingen samtykker, eller at tvisten løses ved offentlig skifte.

Eksempel 2: Fordeling av arv

Arvelateren etterlater seg en hytte som arvingene ønsker å fordele seg imellom. For å kunne fordele hytta må alle arvingene være enige om fordelingen. En av arvingene ønsker å overta hytta alene, mens de øvrige arvingene ønsker å eie hytta i sameie. I et slikt tilfelle kan ikke hytta fordeles uten at arvingene kommer til enighet, eller at tvisten løses ved offentlig skifte.

Eksempel 3: Arving med ukjent adresse

En av arvingene har ukjent adresse og kan ikke kontaktes. De øvrige arvingene ønsker å selge en eiendom i boet. I et slikt tilfelle kan de øvrige arvingene selge eiendommen uten å innhente samtykke fra arvingen med ukjent adresse, jf. arveloven § 120 annet ledd.

Eksempel 4: Nødvendig sikring av eiendeler

En av arvingene oppdager at taket på arvelaterens bolig lekker. De øvrige arvingene er på ferie og kan ikke kontaktes. I et slikt tilfelle kan arvingen iverksette tiltak for å reparere taket og forhindre ytterligere skader, selv om de øvrige arvingene ikke har samtykket, jf. arveloven § 120 tredje ledd.

Rettspraksis

Det finnes begrenset rettspraksis om arveloven § 120. Dette kan ha sammenheng med at bestemmelsen er relativt klar, og at tvister om enighet mellom arvingene ofte løses utenfor rettsapparatet.

I en dom fra Borgarting lagmannsrett (LB-2018-182207) ble det likevel reist spørsmål om en arving hadde handlet i strid med arveloven § 120 ved å selge en eiendom i boet uten samtykke fra de øvrige arvingene. Lagmannsretten kom til at arvingen ikke hadde handlet i strid med loven, da salget var nødvendig for å dekke arvelaterens gjeld, jf. arveloven § 120 tredje ledd.

Oppsummering

Arveloven § 120 er en sentral bestemmelse ved privat skifte av dødsbo. Bestemmelsen slår fast at alle beslutninger under skiftet krever enstemmighet mellom arvingene. Dette prinsippet er ment å sikre en rettferdig og smidig prosess, der alle arvingers interesser ivaretas.

Paragrafen inneholder imidlertid også viktige unntak fra hovedregelen om enstemmighet. Disse unntakene er ment å håndtere praktiske utfordringer som kan oppstå under et privat skifte.

[Se også: Helhetlig oversikt over arveloven]

[Se også: Ressursside for rettsområdet arverett]