Arveloven § 121: Kunngjøring av frist for å melde krav (proklama) ved privat skifte
En arving kan kreve at det kunngjøres en frist for kreditorene til å melde sine krav etter reglene om proklama i §§ 100 til 103 hvis ikke dette allerede er gjort etter § 93. Proklamaet utstedes av en som skifteattesten er utstedt til, eller av en denne har gitt fullmakt. Kreditorene kan innkalles ved proklama også etter at det private skiftet er avsluttet.
Innledning
Arveloven § 121 omhandler proklama, en offentlig kunngjøring som gir arvelaterens kreditorer en frist til å melde sine krav i et dødsbo. Proklama er et viktig verktøy for å sikre en ryddig og effektiv bobehandling, spesielt ved privat skifte. Denne artikkelen gir en grundig analyse av arveloven § 121, inkludert dens formål, anvendelsesområde, tolkning og eventuelle unntak.
Formål med proklama
Formålet med proklama er å:
-
Informere kreditorene om dødsfallet: Proklamaet gir offentlig melding om at en person er død, og at det skal skiftes i boet.
-
Stille en frist for å melde krav: Kreditorene får en frist til å melde sine krav til boet.
-
Sikre en ryddig bobehandling: Ved å gi kreditorene en frist til å melde sine krav, kan arvingene få oversikt over boets gjeld og fordele arven på en forsvarlig måte.
-
Beskytte arvingene mot uventede krav: Dersom en kreditor ikke melder sitt krav innen fristen, vil kravet som hovedregel falle bort. Dette beskytter arvingene mot å bli møtt med uventede krav etter at boet er gjort opp.
Anvendelsesområde
Arveloven § 121 gjelder kun ved privat skifte. Ved offentlig skifte er det obligatorisk å utstede proklama, jf. arveloven § 142.
Bestemmelsen gir arvingene en rett, ikke en plikt, til å kreve proklama. Arvingene kan dermed velge å avstå fra å kreve proklama dersom de mener at de har tilstrekkelig oversikt over arvelaterens gjeld.
Det er to situasjoner der arvingene kan kreve proklama etter § 121:
-
Før skifteform er valgt (jf. § 93): Arvingene kan kreve proklama før det er avgjort om boet skal skiftes privat eller offentlig. Dette kan være hensiktsmessig for å få oversikt over boets gjeld og dermed ta et mer informert valg om skifteform.
-
Etter at boet er overtatt til privat skifte: Arvingene kan kreve proklama også etter at de har overtatt boet til privat skifte. Dette kan være aktuelt dersom det dukker opp ukjente kreditorer eller krav etter at skifteattesten er utstedt.
Hvem kan kreve proklama?
Det er «en arving» som kan kreve proklama etter § 121. Med «arving» menes i denne sammenhengen enhver som har rett til arv etter arvelateren, jf. arveloven § 2. Dette omfatter både legalarvinger og testamentsarvinger.
Hvem utsteder proklamaet?
Proklamaet skal utstedes av «en som skifteattesten er utstedt til, eller av en denne har gitt fullmakt».
Ved privat skifte utstedes skifteattesten til den eller de av arvingene som har påtatt seg ansvaret for arvelaterens gjeld, jf. arveloven § 118. Det er dermed disse arvingene som har kompetanse til å utstede proklamaet.
Arvingene kan gi fullmakt til en annen person til å utstede proklamaet på deres vegne. Dette kan for eksempel være en advokat.
Innhold og kunngjøring av proklamaet
Reglene om innholdet i proklamaet og hvordan det skal kunngjøres, følger av arveloven §§ 100 til 103.
Innhold:
-
Arvelaterens navn, fødselsnummer og bopel
-
En oppfordring til kreditorene om å melde sine krav
-
En frist for å melde krav (seks uker fra siste kunngjøring)
-
Opplysninger om hvem krav skal meldes til
Kunngjøring:
-
To ganger i Norsk Lysingsblad
-
To ganger i en avis som er alminnelig lest på stedet der arvelateren hadde sin siste bopel
Virkning av proklamaet
Proklamaet har bare betydning for de krav som påhvilte arvelateren på dødsfallstidspunktet. Krav som oppstår etter dødsfallet, for eksempel begravelsesomkostninger, rammes ikke av prokla-maet.
Proklamaet har heller ikke betydning for:
-
Krav som bygger på eiendomsrett
-
Tilbakeholdsrett
-
Panterett
Dersom en kreditor ikke melder sitt krav innen fristen som er satt i proklamaet, vil kravet som hovedregel falle bort. Dette gjelder imidlertid ikke for:
-
Krav som er blitt meldt under gjeldsforhandling eller konkurs i arvelaterens bo
-
Krav som det er reist sak om mot arvingene
-
Krav som arvingene har erkjent overfor kreditor, bostyreren eller tingretten
Praktiske eksempler
Eksempel 1:
Per dør og etterlater seg to barn, Kari og Ola. Kari og Ola velger å skifte boet privat. De er usikre på omfanget av farens gjeld og ønsker å sikre seg mot uventede krav. De krever derfor at det utstedes proklama. Kari, som har påtatt seg ansvaret for farens gjeld, utsteder proklamaet og sørger for at det blir kunngjort i Norsk Lysingsblad og i lokalavisen. En av farens kreditorer, Marte, ser proklamaet og melder sitt krav innen fristen. En annen kreditor, Lars, overser proklamaet og melder ikke sitt krav. Lars’ krav vil da som hovedregel falle bort.
Eksempel 2:
Anne dør og etterlater seg en samboer, Bjørn, og en sønn fra et tidligere forhold, Carl. Anne og Bjørn hadde bodd sammen i syv år og hadde felles barn. Bjørn ønsker å overta boet i uskifte, men Carl er skeptisk til dette. Carl krever derfor at det utstedes proklama for å få oversikt over Annes gjeld. Proklamaet blir utstedt og kunngjort. Det viser seg at Anne hadde betydelig gjeld. Carl nekter å samtykke til uskifte, og boet må derfor skiftes.
Avslutning
Arveloven § 121 gir arvinger en viktig rett til å kreve proklama ved privat skifte. Proklama er et nyttig verktøy for å sikre en ryddig og effektiv bobehandling, og det beskytter arvingene mot uventede krav.
[Se også: Helhetlig oversikt over arveloven]
[Se også: Ressursside for rettsområdet arverett]