Arveloven § 124: Oppfyllelse av testamentariske bestemmelser

§ 124. Oppfyllelse av bestemmelser i testament

Er det midler igjen etter at kreditorene er dekket eller sikret etter §§ 122 og 123, skal krav som følger av arvelaterens gyldige testament, og som ligger innenfor rammen av hva arvelateren kunne disponere over, oppfylles før resten av arven fordeles mellom arvingene. Dette gjelder likevel ikke for krav etter testamentet som forfaller på et senere tidspunkt, hvis det settes av midler til oppfyllelse av kravet.

Er det ikke tilstrekkelige eiendeler i boet til å dekke kravene som følger av testamentet, skal det skje en forholdsmessig avkorting. En testamentsarving som skal arve en bestemt ting, skal likevel gå foran en testamentsarving som skal arve en pengesum, hvis det ikke er grunn til å tro at arvelateren mente noe annet, jf. § 58 bokstav a.

Innledning

Arveloven § 124 regulerer hvordan testamentariske bestemmelser skal oppfylles under et privat skifte. Bestemmelsen fastslår rekkefølgen for dekning av krav i dødsboet, og den gir regler for hva som skal skje dersom boets midler ikke er tilstrekkelige til å dekke alle kravene.

Analyse av Arveloven § 124

Formål

Formålet med arveloven § 124 er å sikre at arvelaterens ønsker, slik de kommer til uttrykk i et gyldig testament, blir respektert under et privat skifte. Bestemmelsen skal også bidra til en ryddig og forutsigbar behandling av dødsboet, og den skal ivareta både arvingenes og kreditorenes interesser.

Anvendelsesområde

Arveloven § 124 får anvendelse ved privat skifte av dødsbo. Ved et privat skifte er det arvingene selv som står for bobehandlingen, i motsetning til et offentlig skifte der tingretten har ansvaret for å fordele arven.

Rekkefølgen for dekning av krav

Arveloven § 124 fastslår at krav i boet skal dekkes i følgende rekkefølge:

Kreditorenes krav: Først skal arvelaterens og boets forpliktelser overfor kreditorene dekkes. Dette følger av forutsetningen i § 124 om at det må være «midler igjen etter at kreditorene er dekket eller sikret etter §§ 122 og 123». Arvingenes ansvar for arvelaterens gjeld er regulert i arveloven § 116.
Testamentariske krav: Deretter skal krav som følger av arvelaterens gyldige testament oppfylles. Dette gjelder bare krav som ligger «innenfor rammen av hva arvelateren kunne disponere over», jf. blant annet reglene om livsarvingenes pliktdelsarv i arveloven §§ 50 til 55.
Arvingenes krav: Til sist fordeles resten av arven mellom arvingene etter lovens arvegangsregler eller etter arvelaterens testament.

Unntak for krav som forfaller senere

Første ledd annet punktum i § 124 inneholder et unntak fra hovedregelen om at testamentariske krav skal oppfylles før arven fordeles mellom arvingene. Unntaket gjelder for krav som forfaller på et senere tidspunkt. I slike tilfeller kan arven fordeles mellom arvingene med en gang, forutsatt at det settes av midler til oppfyllelse av kravet.

Forholdsmessig avkorting

Annet ledd i § 124 regulerer hva som skal skje dersom det ikke er tilstrekkelige midler i boet til å dekke alle kravene som følger av testamentet. I et slikt tilfelle skal det foretas en forholdsmessig avkorting av de testamentariske kravene. Dette innebærer at testamentsarvingene får en mindre andel av arven enn det som følger av testamentet.

Prioritering av tinglige testamentariske krav

Annet ledd annet punktum inneholder en regel om at en testamentsarving som skal arve en bestemt ting, skal gå foran en testamentsarving som skal arve en pengesum, dersom boet ikke rekker til å dekke alle kravene. Dette gjelder likevel bare hvis det ikke er grunn til å tro at arvelateren mente noe annet. Bestemmelsen viderefører en tilsvarende regel i arveloven § 58 bokstav a.

Praktiske eksempler

Eksempel 1: Tilstrekkelige midler i boet

Arvelateren A dør og etterlater seg en formue på 3 millioner kroner. A har to barn, B og C. I sitt testament har A bestemt at B skal arve en hytte verdt 1 million kroner, og at C skal arve 500 000 kroner. A har ingen gjeld.

I dette tilfellet er det tilstrekkelige midler i boet til å dekke både kreditorenes krav (som her ikke foreligger), de testamentariske kravene og arven til legalarvingene. Arven vil fordeles slik:

B arver hytta verdt 1 million kroner.
C arver 500 000 kroner.
Resten av arven, 1,5 millioner kroner, fordeles likt mellom B og C, slik at de arver 750 000 kroner hver.

Eksempel 2: Utilstrekkelige midler i boet

Arvelateren A dør og etterlater seg en formue på 2 millioner kroner. A har to barn, B og C. I sitt testament har A bestemt at B skal arve en hytte verdt 1,5 millioner kroner, og at C skal arve 1 million kroner. A har ingen gjeld.

I dette tilfellet er det ikke tilstrekkelige midler i boet til å dekke alle kravene. Arven vil fordeles slik:

B arver hytta verdt 1,5 millioner kroner.
C har krav på 1 million kroner, men siden det bare er 500 000 kroner igjen i boet, får C utbetalt dette beløpet.
Cs krav på arv avkortes med 500 000 kroner.

Eksempel 3: Prioritering av tinglig testamentarisk krav

Arvelateren A dør og etterlater seg en formue på 1,5 millioner kroner. A har to barn, B og C. I sitt testament har A bestemt at B skal arve en hytte verdt 1 million kroner, og at C skal arve 1 million kroner. A har ingen gjeld.

I dette tilfellet er det ikke tilstrekkelige midler i boet til å dekke alle kravene. Arven vil fordeles slik:

B arver hytta verdt 1 million kroner.
C har krav på 1 million kroner, men siden det bare er 500 000 kroner igjen i boet, får C utbetalt dette beløpet.
Cs krav på arv avkortes med 500 000 kroner.

I dette tilfellet går Bs krav på hytta foran Cs krav på en pengesum, jf. annet ledd annet punktum i § 124.

Tolkning av Arveloven § 124

Arveloven § 124 er en relativt klar og tydelig bestemmelse. Det kan likevel oppstå tolkningsspørsmål i enkelte tilfeller.

Hva ligger i begrepet «kunne disponere over»?

Første ledd i § 124 slår fast at testamentariske krav skal oppfylles bare dersom de ligger «innenfor rammen av hva arvelateren kunne disponere over». Dette kan for eksempel være et spørsmål dersom arvelateren har testamentert bort mer enn det som er tillatt etter reglene om livsarvingenes pliktdelsarv. I slike tilfeller må testamentet tolkes i samsvar med arveloven § 50, som fastslår at to tredeler av arvelaterens formue er pliktdelsarv for livsarvingene. Arvelateren kan bare rå over pliktdelsarven ved testament dersom det er særskilt hjemmel for dette i lov eller livsarvingene samtykker.

Hva ligger i begrepet «forholdsmessig avkorting»?

Annet ledd i § 124 bestemmer at dersom det ikke er tilstrekkelige midler i boet til å dekke alle kravene som følger av testamentet, skal det foretas en «forholdsmessig avkorting». Det kan være et spørsmål om hvordan denne avkortingen skal beregnes. Departementet uttaler i forarbeidene til arveloven (Prop. 107 L (2017–2018) side 358) at avkortingen skal skje forholdsmessig i samsvar med testamentets bestemmelser. Har arvelateren for eksempel testamentert 1 million kroner til A og 500 000 kroner til B, og det bare er 1 million kroner igjen i boet etter at kreditorene er dekket, skal A få utbetalt to tredeler av beløpet (666 667 kroner), mens B får utbetalt en tredel (333 333 kroner).

Når går et tinglig testamentarisk krav foran et pengekrav?

Annet ledd annet punktum i § 124 bestemmer at en testamentsarving som skal arve en bestemt ting, skal gå foran en testamentsarving som skal arve en pengesum, dersom boet ikke rekker til å dekke alle kravene. Dette gjelder likevel bare hvis det ikke er grunn til å tro at arvelateren mente noe annet. Det kan være et spørsmål om hva som skal til for at man skal kunne legge til grunn at arvelateren har ment noe annet. Departementet uttaler i forarbeidene til arveloven (Prop. 107 L (2017–2018) side 358) at det skal «ikke så mye til» for å komme til en annen løsning enn det som følger av annet ledd annet punktum.

Forholdet til andre lovbestemmelser

Arveloven § 124 må ses i sammenheng med en rekke andre bestemmelser i arveloven, blant annet:

§ 116: Regulerer arvingenes ansvar for arvelaterens forpliktelser ved privat skifte.
§§ 122 og 123: Gir regler om dekning av boets og arvelaterens forpliktelser ved privat skifte.
§ 50: Regulerer livsarvingenes pliktdelsarv.
§ 58 bokstav a: Gir en supplerende tolkningsregel om at dersom arven ikke strekker til, skal den som er innsatt som arving til en bestemt ting, gå foran den som skal arve en pengesum.

Avslutning

Arveloven § 124 er en sentral bestemmelse for gjennomføringen av private skifter. Bestemmelsen sikrer at arvelaterens ønsker, slik de kommer til uttrykk i et gyldig testament, blir respektert. Bestemmelsen gir også klare regler for hvordan boet skal behandles dersom det ikke er tilstrekkelige midler til å dekke alle kravene.

[Se også: Helhetlig oversikt over arveloven]

[Se også: Ressursside for rettsområdet arverett]